torsdag, februar 03, 2005

Reiserute

Her er "planen" for omtrent hvor vi skal være når. Vi har et sett flybilletter som gjør at det nok kommer til å bli sånn cirka disse tidene, men vi får nå se. For at alle hjemme skal kunne sove godt om natta har jeg tatt med flyrutenumrene vi bruker, sånn at dere kan sjekke oss tilbake til livet etter hvert som meldingene om brasilianske flystyrter eventuelt begynner å dukke opp i nyhetene hjemme.

Om vi bare klarer å stå opp i tide til å rekke før-klokka-fem-flytoget til Gardermoen, kommer vi til å være i Sao Paulo (med KL0797) i 20-tiden 3. februar. Etter å ha bestukket passkontrollørene blir vi kjørt av en innfødt til et hotell Express Inn, som er ironisk, for tidlig neste morgen skal vi i ekspressfart ut derfra, for å rekke formiddagsflyet (RG2200) til Manaus, midt i svarteste Amazonas.



I Amazonas skal vi se spørrende på karnevalsfeiring og finne noen som vil ta oss lengst mulig ut i regnskogen raskest mulig. Nærmere melding følger, i hvert fall hvis vi ikke forsvinner i jungelen før jeg er på Nett igjen.

Når/hvis vi kommer tilbake til Manaus, er planen å ta hurtigruta nedover elva, drøyt hundre mil eller så, til Belem. Synker båten er det ikke så nøye, for vi sover sikkert i hengekøye på dekk, og da våkner vi jo i verste fall bare flytende noen mil lenger ned i elva senere på turen. Dessuten er det ikke så dypt i elva, så kanskje det bare blir en liten forsinkelse mens vi øser litt.

Uansett, fra Belem er det via luftfarkost (RG2267, 15. februar) til Brasilia, som ikke er en ost selv om Norvegia er det. Det er derimot en stor by som ikke bare rimer med, men som også ser ut som et fly. Nærmere forklaring følger senere.

Som de arkitektignoranter og barn av villmarken vi er, finner vi snart veien tilbake til naturen. Det skjer med fly til Cuiaba (17. februar, RG3805), og så båt eller jeep videre ut i Pantanal-sumpen, alt etter hvor mye det har regnet i det siste. Der har de mange rare skapninger, for eksempel 1 meter lange marsvin (nam-nam!) og den der fisken som svømmer opp urinrøret hvis man urinerer mens man står godt nedsenket i elva. Det blir nok artig å prøve.

Etter å ha fått fisken ut igjen er det enda en gang litt flyging, (RG3805 igjen, via Sao Paulo og RG3557 den 22. februar) til Foz do Iguacu. Det er stor foss, det. Den er så stor at den ligger i både Brasil, Argentina og Paraguay på en gang. Vi får se hvor mange stempel i passet det blir av det.

Siste flytur før man drar hjem er fra Fozzen til Rio de Janeiro (RG2250, 25. februar). Den flybilletten kostet 19 kroner, så avhengig av værmeldinger og hva man har mest lyst til å gjøre mot slutten av turen så er det ikke helt sikkert at alle er med på den flighten, men det rapporterer vi nærmere om her etter hvert.

Så sånn er det.

Bjørn

Legg inn en kommentar