søndag, april 26, 2009

Yngstemann paa oeya!

Hohoi! Her på Azorene går alt fint, bortsett fra at jeg har fått bruk for alle klærne jeg hadde med. Og ofte alle på en gang!

Likevel, jeg klarer meg fint med 15 grader og iskald vind, i hvert fall så lenge det ikke regner. Jeg holder varmen ved å gå rundt her og fundere. For eksempel på hva han tenkte på, han fyren som lanserte slagordet "The Azores - Taste Them!"

Antagelig tenkte han mer på å friste folk til å prøve den hjemmelagde maten til tante Maria, enn på hvordan det egentlig høres ut når man sier det på engelsk. Eller kanskje det bare er jeg som uttaler Azores helt feil.


Jeg har fått et fint sted å bo, midt i gamlebyen i Ponta Delgada. Det er et enkelt sted, men bryllupsuite, det har de. "Plus four square metres of bed to remember together for a life time!", som de reklamerer med. Ingen grunn til å forlate senga når man er på bryllupsreise på Azorene, altså.

Hvis man nå likevel gjør nettopp det, er det altså best å være forberedt på litt kulde. Sånn som en fyr på bussen her ikke var. Han frøs kraftig på grunn av ventileringen på bussen, så han trykket og trykket på "STOP"-knappen over seg for å skru av kaldlufta. Og det fortsatte han med helt til sjåføren kom bak og truet ham med bank hvis han ikke holdt opp. Håper han fyren skulle til endeholdeplassen, da. Haha. "Ass Sores endeholdeplass". Jaja.

I går var det stor festivitas i byen. Hele tre musikkorps defilerte langs havnepromenaden og spilte den samme sangen om og om igjen. Jeg vet ikke hva de feiret, men plakatene sa at det var 35-årsjubilueum for 25. april. Hm. Selv her ute i havgapet må det da ha vært 25. april mer enn 35 ganger? Eller? (Redigering i ettertid: Det var visst det relativt fredelige militærkuppet i 1974, også kalt nellikrevolusjonen, de feiret. Hendelsen tok Portugal over fra diktatur til demokrati: http://en.wikipedia.org/wiki/Carnation_Revolution.)

São Miguel er ei lita øy, så de sløser ikke med plassen, unntatt i sengene på bryllupssuiter, muligens. For eksempel er fortauene maksimalt 25 centimeter brede (her gjelder "Survival of the slimmest"!), og veiene er akkurat bare så brede at det er helt uaktuelt med sidespeil på bilene. Unntatt på buss. Der andre ikke engang kan ha sidespeil, klarer bussjåførene fint å kjøre to busser i bredden uten å bulke.

Ikke at jeg har fått nyte så mye av det ennå. I går stod jeg og ventet på buss, og siden jeg tross alt er i Portugal syntes jeg ikke det var noe rart at bussen var 5-10-15-20 minutter forsinket. Til slutt kom en innfødt og lo av meg og sa at det nettopp hadde kommet to cruiseskip til øya, så noen buss kunne jeg bare glemme.

Alle busser var nemlig inkalt til aa kjøre tjukke amerikanere fra keramikkverksted til ananasfarm til teplantasje til broderisjappe til souvenirbutikk og tilbake til båten hele den dagen. Eller, han sa ikke "tjukke amerikanere". Han sa "amerikanske griser". Og senere på dagen så jeg hva han mente.

Håper de ikke hadde med seg svinepest til øya, for jeg har nemlig mer enn nok av snørr i nesa allerede.

Lykke til, dere også!

onsdag, april 22, 2009

Rekognovalesens

Hoho! Det var farlig nært at det ble Ibiza likevel!

Plutselig fikk jeg ordentlig fri, men da var det bare åtte dager til jeg skal være foreldrevakt og ti dager til jeg skal være kattevakt, så luken min å reise i var litt trang. Det stod mellom São Miguel (Azorene), Mallorca eller ikkeno tur. Så det ble det første.


(Bildet er fra Madeira, men det er vel same same, only different, tenker jeg.)

Så torsdag formiddag tar jeg flyet til Ponta Delgada. Tipper det skjer mye spennende der på denne tiden av året. Pensjonistkongress, blomsterseminar, heklekurs og lange diskusjoner om været, bare for å nevne noen av høydepunktene.

Det får ikke hjelpe. Jeg trenger en tastaturfri uke etter all bilderedigeringen i det siste. Alt jeg skal trykke fremover er på utløserknappen på kameraet mitt, og eventuelt på do, men det tviler jeg på. Azorene er Portugal, og der vet de å lage mat på ordentlig vis. Baccalao, for eksempel. Eh... Eller kanskje noe annet, noe hvor råvarene helst ikke skal henge ute i sola i noen måneder før de tilbereder det.

Og så skal jeg lage et foredrag om noe som er langt og grønt og fullt av ull. Mer om det når jeg er tilbake. Imens kan dere jo gjette hva det kan være for noe.

Jaja. Men da blir jeg borte en ukes tid. Habra så lenge!

søndag, april 12, 2009

Over stokk og stein

Bokstavelig talt. Sånn tror jeg fint oppholdet mitt på Tasmania kan oppsummeres med bare fire ord. "Det var mye gåing" funker også. Jeg kan også rekapitulere det hele uten å bruke ord i det hele tatt, for nå har jeg plukket ut 96 bilder til å gjøre jobben.


Det handler altså om at jeg tok båten fra Melbourne til Tasmania for å virre rundt i noen nasjonalparker på øya. Der fant jeg firkantet wombatbæsj, isbiter på stranda (som riktignok viste seg å være knuste, men likevel fullt funksjonelle brennmaneter), planke-motorveier over fjellvidda, roboter som tømte søpla og en sommerlig snøstorm. Utlandet er et merkelig sted.

Bildene finner du ved enden av regnbuen, og her.

Ellers har jeg det bra. Nå er det bare cirka tusen bilder igjen i bunken (fra New South Wales), og når de er unnagjort kan jeg kanskje komme litt videre i livet. Jeg er usikker på hva mitt neste prosjekt skal være, men av uforklarlige årsaker har jeg bare seksti arbeidsdager igjen i år, så noe må jeg jo finne på.

Jeg tror ikke det blir Ibiza.

Ha en fin etter-påske! #8D)

Bjørn