søndag, desember 12, 2010

Slabbedasken reiser igjen

Nå har jeg vært hjemme i halvannen måned, og bildene fra Camino de Santiago burde vært ute nå. Det er de ikke, og nå skal jeg jammen ut og fly igjen. Se så overrasket krana på badet mitt ble da den fikk høre at jeg skal dra til Cancún uten å gjøre ferdig Spaniabildene mine først:


Hadde jeg fått et par dager til før flyet går, så hadde jeg blitt ferdig. I stedet får vi klare oss med noen kjappe blikk på stien. Fullversjonen kommer antagelig rett over nyttår. Akkurat slik jeg trodde så består bildebunken for en stor del av bilder av åker, skog og kirker. Å ta originale bilder mens man går den stien er ikke lett i det hele tatt. Her er likevel noen av mine forsøk:

Blurryland
Oppstigningen fra fransk side av Pyreneene var den flotteste delen av hele turen, visuelt sett. Litt stusselig at den beste delen er helt i begynnelsen av turen, men da visste jo ikke jeg at det var sånn. I stedet ble dagen i fjellet en voldsom forsmak på det jeg trodde skulle bli en utsiktsfest av en tur. Det ble det ikke, men her og der innimellom var det slett ikke så verst.

Pretty Pretty Roncesvalles
På vei ned fra grensefjellene mellom Frankrike og Spania ble jeg møtt av en skikkelig koselig skog. Bare noen dager før jeg gikk over fjellet hadde redningstjenesten vært nødt til å helikopter-evakuere folk ned fra et iskaldt helvete. Noen av dem hadde sikkert planlagt turen sin i årevis. Det var kanskje litt urettferdig at jeg, som ikke hadde planlagt turen i det hele tatt, fikk denne velkomsten.

The Wide Path to Santiago
Midtpartiet på 20-30 mil går over "Meseta"-en, et ganske så flatt land. Der kan man ofte være så uheldig å se riktig mange kilometer med sti foran seg, uten antydning til at det er noe skygge, vann, fin utsikt eller andre forfriskninger å få på veldig lenge. Folk med alle mulige handicap går denne turen. Hvis jeg skulle valgt et alvorlig handicap å gå turen med, tror jeg nok at jeg helst ville vært blind.

Bovine Breakfast
En morgen en ukes tid før jeg var fremme kom jeg forbi en gjeng kyr som beitet i et lite skogholt. Noe særlig annet dyreliv kan man ikke regne med å få se. Jeg fikk sett bakparten på noen hjorter og rådyr. Og en rev og noen harer. Og et dusin ekorn og en del husdyr. Det er altså ingen spesielt stor fare for å bli spist opp av ville dyr på denne turen.

Ancienity Depicted
På denne turen er det lett å få en overdose kirkekunst. Er man riktig ivrig kan man visstnok gå innom cirka 1800 kirker på de drøyt åtte hundre kilometrene det er å gå. Det er altså i snitt godt under 500 meter mellom kirkene. Gærne katolikker. Men i hvert fall, noen av dem er absolutt verdt å se nærmere på. Jeg likte denne ganske godt. Det er katedralen i Léon.

Full Metal Pilgrim
Det er flere pilgrimer enn pilgrimskulpturer langs ruta, men det er bare så vidt, tror jeg. Han her fikk jeg fotografere utenfor katedralen i Burgos supertidlig en morgen. Himmelen var ganske skummel, og det smittet litt over på den ellers så harmløse metallmannen som tar seg en evig hvil i byen.

Sånn. Det var det jeg rakk å vise frem nå. Om en måneds tid skal du få mer. Da blir det selvfølgelig også nærbilder av insekter, vinrankehøst, eldgamle bruer, spindelvev i soloppgang, en bordellrumpe, graffiti, fjell og daler. Det er bare å forberede seg mentalt, eller eventuelt glede seg.

Frem til da er jeg altså for det meste i Mexico. Eller i Belize. Eller kanskje til og med i Guatemala. Det blir en super avslutning på et over gjennomsnittlig godt reiseår.



God jul, alle sammen!

Bjørn