onsdag, august 24, 2011

CELEBRATION!

Hups! Skremte jeg deg? Det har vært stille fra denne kanten en stund, men nå har jeg fødselsdag og gitt meg selv fri fra jobben, så da har jeg litt tid å avse til bloggen.

Jeg er 14244 dager gammel i dag. Altså er jeg nesten dobbelt så gammel som World Wide Web, en ungfole på 7323 dager. For ikke å snakke om Justin Bieber som bare har 6385 dager å vise til. Hm. Men alt i alt er jeg ganske fornøyd med både alderen og min egen tilstand.

Helt malapropos: Et oppussingsobjekt i Malangen

Siden forrige blogginnlegg har jeg kommet meg levende og med relativt ren underbukse hjem fra Marokko. Det var riktignok ikke med altfor god margin. Omtrent da jeg gikk av bussen i Marrakesh smalt det en kraftig bombe på torget i byen, og hadde jeg tatt en tidligere buss hadde jeg nok vært omtrent der og da det skjedde.

Sorg i Maghreb

Å gå rundt i et sørgende Marrakesh var en ganske trist slutt på en ellers super reise gjennom Marokko. Om ikke lenge skal jeg vise dere noen av høydepunktene fra turen. Bilderedigering pågår.

For å få en passe tydelig kontrast til huleboere, gjetere og berberbønder ble min neste ekspedisjon to uker i Walt Disney World. Ikke så mye for å kjøre berg-og-dalbane som for å studere tjukke amerikanere i sitt rette element. Hva er det som får folk i et samfunn gjennomsyret av "convenience" til å samles i store flokker for å stå to timer i køer som gjerne bare fører til at noen kaster opp litt av de 150 tonnene med popcorn som fortæres der årlig? Jeg skjønner det fremdeles ikke, men det var verdt et forsøk.

Jeg var rimelig lei av folk etter noen dager med høysesong i Disney. Botemiddelet ble vandring i folketomme fjell i Troms.

Tidligere fjellbjørk i Rohkunborri, nå bare motiv

Det siste året har jeg vært mange superflotte steder, men hverken dampende jungelmorgener i Tikal, kryssing av Pyreneene i høstsol, spennende kryp i Saharasanden, Titanic-verftet i Belfast ("She was fine when she left here!") eller VIP-pass i fornøyelsesparker kan måle seg med en midtsommers vår i Nord-Norge på sitt beste. Det ble mye vading i brekaldt bekkevann, fekting etter klegg og kanskje vel voldsomme oppoverbakker, men det er nå helt glemt. Tilbake sitter bare minnene om alt det fine.

Nattvann på Senja


Tromsbildene er det neste som er på vei inn i galleriet mitt, så bare følg med. Og selv om nå altså den ene dagen i året hvor jeg blir litt eldre har kommet, så er jeg fremdeles den samme. Som betyr at snart kommer det mer her.

Ikke malapropos; småbyen Celebration, bygd av Disney som et lite utopia


Følg gjerne med, og ha en fin dag, du også!

Bjørn