Nacht und Djebel

Nå har jeg kommet meg til Taroudant, som kanskje ikke var så lurt, for jeg har fremdeles ikke funnet noen måte å komme meg videre herfra på. Det ordner seg nok, de har i hvert fall rikelig med kameler her.

Som nevnt så er det rimelig rolig på demonstrantsiden i Marokko. Det mest synlige beviset på at det ikke råder full enighet om alt i landet her, har så langt vært at noen fjell er Atlas, mens andre er Anti-Atlas. Men her i byen var det faktisk litt bråk i dag. Noen hundre personer med bannere gikk rundt og lagde kaos i byen. Det er veldig lett å lage trafikkproblemer når veiene er smug på bare noen meters bredde. Politiet så ut til å glede seg over endelig å få noe å gjøre, men nøyde seg med å omdirigere trafikken.

Jeg tåler litt bybråk bra. De siste par dagene har jeg nytt en nesten total stillhet i fjellene. Det var ingen andre enn meg i påskefjellet her nede denne helga, tror jeg. Jeg har ikke fulgt så mange fjellvettregler, men det har gått bra likevel. I går gikk jeg tre mil til og opp på Djebel el Kest, ved Tafraout. To tusen meter opp og to tusen meter ned, på ti timer.

Turen var merket ganske bra med små varder. Jeg fulgte dem ganske lett frem til det var igjen bare et par hundre høydemetre. Det var fremdeles varder, men bare i den grad man kan sette opp sånne i en tilnærmet loddrett granittvegg... Friklatring fra den ene fjellhylla til den andre gikk bra nok til at jeg kom meg både opp og ned, men dere andre skal være glade for at dere kan få se bildene mine og slipper å klatre opp der selv.

Men det var en super dag i fjellet, altså! Utrolig flott intenst rødt fjell, og utsikt fra kyst til ørken via fjelldekte topper. Ikke mange steder man får alt det på samme sted.

Det var alt for i dag, kjapt forfattet på den lille ipoden min. Nå skal jeg bare finne meg et nett å poste fra. Det ordner seg nok, for selv "Allah er hackbar", som det ropes fra alle minareter her opptil flere ganger daglig.

#8D)