Saann halvveis

Jeg er så godt som halvferdig med gåingen! I hvert fall skal jeg være det før jeg blogger igjen. Det er jammen ikke verst, prøver jeg å oppmuntre føttene mine med. De sutrer litt likevel, men jeg tror det skal gå bra. Det gjør bare vondt overalt, så jeg slipper å ha på Compeed noe spesielt sted.

Jeg er i Catrojeriz, som muligens også er en av kattene i Cats. Det er mye katter her, i hvert fall. Jeg torde ikke å stoppe i forrige landsby, Hontanas. For det første fordi de ikke kan stave Montañas, og for det andre fordi han som driver herberget og lager mat der heter Victorino, og han er en litt skummel fyr. Han kan drikke en hel liter vin rett fra mugga uten å stoppe for å puste. Og han gjør det visstnok så ofte at man skal være litt forsiktig med hva man spiser i restauranten hans.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har sett enda flere åkrer siden sist. Og en del kirker. Noen av dem går jeg inn i også. Der er det som regel tomt, men av og til er det masse gamle damer der. De er frivillige og de pusser og gnikker og gnur på sølvlysestaker og glassmalerier med en iver som bare kan matches av min egen fra den gangen jeg jobbet på tivoli og hadde ansvaret for at radiobilene fremstod som skinnende rene. Skal tro hvordan det går med kristendommen her i landet når de damene dør? Tror det blir ganske støvete i kirkene, i hvert fall. Håper prestene ikke har astma.

Jaja. Nå er det leggetid her i klosteret. Vi skal bare si hundre Ave Maria-er først.

Bjørn