Pass, da, basta!

Da er det klart for tredje og foreløpig siste episode i min passkavalkade, mens jeg venter på at mitt fjerde pass skal dumpe ned i postkassa.

Denne gangen er det passet mitt fra 2006 som skal presenteres. Sidene er ganske fulle, så det er best at vi bare starter.

Man ser at passet har fått reist litt, enda jeg har vært flink og hatt det i en plastlomme det meste av tiden. Det var mitt første pass som er elektronisk lesbart, som indikert med det lille symbolet nede på forsiden. På baksiden har jeg glemt å ta bort et klistremerke jeg fikk av en snill mann i Kenya.

 Etter første sidevending er det ikke stort man vet om meg, men vi får til gjengjeld en liten innføring i arkaisk norsk symbolkunst. Inni en av rutene på løvesiden ligger den lesbare mikrochipen.

 Ikke mye nytt her, bortsett fra at jeg for første gang tydeligvis kvalifiserer til å være menneske av type M. Og så er det noen hologramgreier som tidligere pass ikke har hatt. Jeg vet ikke hva slags magi det er de har brukt i signaturfeltet, som gjør at scanning av siden lager piggtråd, men det er sikkert lurt.

 Av en eller annen grunn har side 2 fått stå i fred i alle år, men på side 3 blir det litt action. Jeg skulle til Gambia på billigbillett, og tenkte at det ikke var nok å gjøre i to uker i et så lite land. Derfor dro jeg til generalkonsulen til Senegal og fikk meg visum dit også. Sånn i tilfelle. Gambia har jo Senegal rundt seg på alle kanter, så det blir gjerne dit man eventuelt drar.

Det var ganske smart av meg, for en gang gikk jeg på bussen i Gambia, og en stund senere gikk jeg av bussen, i tråd med min vanlige måfå-taktikk. Da jeg gikk på bussen snakket de fleste utenfor engelsk, som de gjør i Gambia. Da jeg gikk av bussen snakket ingen engelsk, bare fransk. Smart som jeg er, skjønte jeg at jeg plutselig hadde reist til Senegal.

Problemet var at passet mitt ikke hadde bevis hverken for at jeg hadde forlatt Gambia eller reist inn i Senegal. Sånt bør man helst ha i orden i Afrika.

Derfor kjøpte jeg meg poteter og lagde stempel. Så fikk jeg en fyr på hotellet mitt i Casamance til å skrive en lapp hvor det stod, på fransk, håper jeg, at jeg hadde reist inn i Senegal, og den stemplet jeg. I tillegg skrev jeg navnet på grenseovergangen jeg muligens burde ha brukt, og en uleselig signatur, ved siden av visumet mitt her.

Det funket! Takk og lov for tulleland som ikke har lagt systemene sine over på data.

 Her ser vi at jeg har stemplet både inn i og ut av Gambia. Denne siden måtte jeg klistre litt sammen da jeg reiste inn i Gambia igjen fra Senegal etter å ha reist ut av Gambia uten å si det til Gambia først. Heldigvis sjekket ikke grensevakten om jeg allerede var i Gambia da jeg kom til Gambia for andre gang.

I tillegg sier side 4 at jeg har reist fra Sør-Afrika til Lesotho gjennom det dramatiske Sani-passet. Google det hvis du vil se bilder av en skummel og bratt vei i ellers fine omgivelser.

På neste side har jeg kommet tilbake til Sør-Afrika og forlatt det igjen, og jeg har kommet meg trygt inn i Australia via Perth, helt på vestenden.

Stilig visum til India, eller? Type TV betyr turistvisum, ikke transvestitt.
I tillegg ser vi stemplene som hører til, fra Goa, utreise fra Sydney i Australia, samt et besøk i Guatemala. Tre kontinenter der.

Mer Guatemala, pluss Mexico-stempler fra samme tur, og en Sør-Afrika-exit.

Til høyre har det lille landet Belize to geometriske stempler, og jeg har vært i Swaziland og Singapore. Dessuten er det noe Gambia-greier her som jeg nå ikke helt skjønner hva er. Kanskje er det et teststempel fra da jeg strevde med potetene? Tror nesten det. Ser i hvert fall ikke verre ut.

Fire kontinenter på denne siden, i hvert fall hvis vi regner med poteten!

 Her er vi tilbake til Senegal-historien. Etter mye grubling og mistenksomme blikk gikk grensevakten i Senegal med på å gi meg utstemplingen øverst på siden. Rett under fikk jeg like etterpå en ny innstempling fra Gambia.

Da jeg skulle reise fra Gambia gjorde jeg det sånn at jeg etter å ha fått et ut-stempel for den siste innstemplingen min, så snek jeg meg inn i Gambia igjen. (Det er ikke så veldig vanskelig å gjøre det i Gambia.) Så fikk jeg et ut-stempel for den andre innreisen min også, og dermed bør jeg være ajour, så vidt jeg kan skjønne.

Nede til venstre er en utreise fra Johannesburg i Sør-Afrika.

Til høyre er det en inn- og utreise for Brasil, muligens fra Recife. Billig restplass, det også.

Sider stort sett okkupert av Mozambique. Skal si de liker formelle dokumenter der i landet! Selv syntes jeg mest det var stas å bli stempet inn i landet i Namaacha, for jeg husker tydelig fra en fjern barndom at da det var krig i Mozambique, så var det nettopp fra Nama-ahtsjo-provinsen at reporterne meldte fra om hvordan det gikk.

 Til venstre en ny rundreise på Yucatan-halvøya (Mexico og Belize, Guatemala dukker opp igjen om et par sider.) Til høyre et kjapt besøk i Jordan, mest bare for å få sett Petra ordentlig, egentlig.

Tyrkia selger visa på flyplassene sine, og jeg vil tro de har ganske bra avanse når de selger disse klistremerkene for 20 dollar stykket. Det virker ikke som om det er noen som helst form for saksbehandling involvert, så det er i praksis en ren turistskatt.

Ellers ser vi en utgangsbillett fra Kenya, og en inn- og en utreise for både Guatemala og Belize. Skal man fra Cancun til Tikal så må man i praksis reise via Belize, og selv om man bare er noen timer i landet, så er det full visapris hver gang man krysser grensa inn i Belize.

Der har jeg vært i India igjen, ja. Nå for å se nedre del av Himalaya og Taj Mahal og sånn. Jeg valgte multiple entry-visum denne gangen, sånn i tilfelle jeg ville dra en tur dit til i løpet av halvåret, for det koster det samme som et engangvisum uansett.

På høyre side er det enda et Tyrkiabesøk. Jeg var ikke i Antalya eller Marmaris, samme hva du tror.

På venstre side og øverst til høyre er det spor etter en liten Sørøst-Asia-turne. Fløy billig til Thailand, og busset derfra ned gjennom Malaysia til Singapore, og fløy tilbake for å rekke flyet hjem. Finfin tur. Malakka og Cameron Highlands var nok de fineste stedene. Stilig strekkodegreie i Malaysia-stempelet.

Under Thailandstemplene er det en innreise til Tanzania og noen mystiske skriblerier, muligens fordi de måtte notere seg at det koster 50 dollar for nordmenn å komme inn der. Nederst i hjørnet har jeg besøkt Curacao.

Fint skal det være. Stort visum fra Kenya i passet, til herr Christian.

Til høyre er det en innreise til flamingolandet Bonaire, som selv om det ligger i Karibien egentlig er Nederland, og derfor er det et EU-stempel. Jeg har også reist ut av Tanzania, og så er det et tredagersbesøk i Qatar der. Det holdt i massevis.

Et knippe merker fra ABC-øyene, Aruba, Bonaire og Curacao, hoveddelen av de tidligere Nederlandske Antillene. Veldig turistvennlige stempler.

Koselig innsjekking og utsjekking fra Kapp Verde-øya Boa Vista. Selve grensekontrollen foregår i friluft på flyplassen, før man får utlevert bagasjen, så med litt uflaks kan man være solbrent før man i det hele tatt kommer inn i landet.

Stempel fra USA, tildelt meg i anledning en grundig ekskursjon til fornøyelsesparkene i Orlando-området, med et klart hovedfokus på temaet Disney.

 Rundreise i Marokko og Vest-Sahara. Dessverre er Vest-Sahara okkupert av Marokko, så der ble det ingen stempler på meg.

Ingen stempler her, men det er absolutt verdt å merke seg at her har noen leid inn en sommervikar fra lærerhøyskolen til å lage ny tekst.

I farta finner jeg følgende feil:

Norsk: "inne haveren" i stedet for "innehaveren".
Nynorsk: "intresse" i staden for "interesse".

Nei, så pinlig!

Jaja. Men da er jeg ferdig med de gamle passene klar til å få et nytt, Onkel Passpoliti. Det er bare å legge det i postkassa, når som helst! :)

(Snart tilbake med bilder fra Karibien, forresten.)