Om å prøve Lucca i utlandet

Da er det bare 415 kilometer igjen, sier kartet, men jeg tror ikke helt på det. For kartet sier også at jeg har gått bare 217 kilometer på den første uka, mens GPS-en sier 252 kilometer. Er Italia då korrupt at selv kartmakerne stikker unna noen kilometer til eget bruk?! 

Noe av avviket skyldes nok at jeg løper en del frem og tilbake etter rare insekter og vaser rundt på kirkegårder, men kartet har flere ganger bevist at det er en tulling, så uansett har jeg nok i praksis rundt femti mil igjen. På 10 dager. 

Det går jo ikke, for jeg vil gjerne stoppe en dag i Siena for å desinfisere diverse sokker og t-skjorter, og det hadde vært fint å gjøre mer i Roma enn å be drosjen til flyplassen vente mens jeg løper inn på Det sixtinske pilegrimskontoret for å hente helgensertifikatet mitt. Spørs om jeg blir nødt til å kutte en seksjon eller to før Roma. Det burde gå greit, for jeg klarer bare ikke å se noen forskjell på stedene jeg går gjennom dag etter dag. Italia er veldig italiensk, overalt.

Det har forresten blitt sommer i Italia nå. Med rundt 35 grader i lufta blir det sånn at alle er på stranda, så jeg vandrer gjennom folketomme landsbyer om dagene. Og stakkars meg hvis jeg ikke har kjøpt det jeg trenger kvelden før, for gjennom den varmeste delen av dagen er alt av butikker stengt. For et opplegg.

Når jeg ikke får tak i noe kaldt å drikke og kjøle meg ned meg, går jeg bare bort til strømmen av biler som suser forbi på vei til stranda. Bare man går nært nok bilene, så får man en deilig vind i ansiktet. De kjører heldigvis som noen svin her, med minimal avstand mellom bilene, så det blir en jevn og fin vind.

Dessverre må jeg ganske ofte bort fra bilveiene. Da kommer jeg ofte til Torneland. Lenge siden jeg har blødd så mye som jeg gjør her. De burde skaffe seg flere pilegrimer eller geiter eller noe, til å holde buskaset borte fra stiene. Og når man endelig kommer seg ut av Torneland, er det typisk Rottweilerland som venter. Bjeffende, frittgående beist gjør alt de kan for å holde naturen fri for folk og hjortedyr, virker det som. Jeg har ønsket meg samuraisverd mange ganger, til å kutte hundehoder med, men så langt har jeg klart meg med å late som om jeg plukker opp ting jeg kan kaste på dem. 

Jeg skal ikke oppsummere turen ennå, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å rangere Via Francigena ganske langt bak Camino de Santiago Compostela, men foran tomatsuppe og det å kjøpe julegaver i butikker den 23. desember. 

Skal hilse fra Super-Mario.