mandag, juni 11, 2012

Io sono un ragazzo!

Første dag er ferdiggått. Måtte toge ut av Milano og finne Fidenza et sted langs sporet, så jeg var ikke på tur før klokka 12. Rakk tre mil før sola kom så langt ned på himmelen at jeg ikke turde gå lenger. Det er kort vei mellom tettstedene her i Parmaland, men det er bare noen av dem som har overnattingssteder.

Det de derimot har overalt er ostemakere, skinkeskrytere og svære, pittoreske hus liggende vakkert til på åskammer. Og da noen skulle lage pilegrimsrute gjennom regionen, så var det åpenbart mindre med tanke på at folk skulle komme fort frem, enn for å få folk til å gå innom hver eneste gård som dyrker og selger et eller annet økologisk. 

Så de tre milene jeg gikk tok meg ikke så mange luftlinjemil nærmere Roma, nei. Men pytt, det ble mange fine bilder av det, og jeg har koset meg hele dagen. Føttene mine er ikke fullt så fornøyde, men de klarer seg.

Jeg tror ikke jeg får så mange nye venner på denne turen. I følge loggboka i Fidenza har det vært cirka 20 pilegrimer innom så langt i juni. Det er det du får på en time på Camino de Santiago seksti mil unna målet, på en dårlig dag. Jeg skal være glad om jeg ser andre vandretullinger enn meg selv i det hele tatt før jeg kommer til Roma. Og i Roma ser jeg vel heller ingen, tenker jeg, for de som eventuelt er der drukner nok helt i turiststrømmen ellers.

Får satse på å sjarmere de lokale i senk, da. Jeg later som om jeg kan italiensk ved å se ut som om jeg snakker det, mens jeg egentlig snakker litt laber spansk. Takk til Ylvis for tips-og-trikset! Det har fungert supert så langt.

Jeg har kommet til Medesano, og jeg vet ikke hvorfor det heter det. Folk her ser ganske sunne ut. I parken så jeg noe så rart som en gjeng 17-åringer som lekte gjemsel på en lekeplass. Det virket som det hotteste hotte av kveldsaktiviteter, så nå vet dere hva som kommer hjemme når one-piece går av moten. Jeg regner i hvert fall med at de ligger foran oss, så nært Milano som denne bygda ligger.

Jeg kan forreste melde at sommerutgaven av butikkvinduene i Milano er mye tammere enn juleutstillingene. De har fjernet en null fra alle prislapper (bakerst), og mengden gull og glitter har gått ned, og for en stor del blitt erstattet av slangehoder. Rare greier.

Da skal jeg bare sove litt, så går jeg videre. Tsjau-au-au!
Legg inn en kommentar