Se her'a - Sahara!

Jaja. Det tok bare litt under et halvt år fra jeg kom meg hjem fra Marokko til jeg fikk bildeserien fra turen ut på Nettet. Bra jobba, Bjørn!

Om du ser på alle bildene kan jeg nesten garantere at du oppdager mye du ikke ante at finnes innenfor den rekkevidden en billigbillett med Norwegian kan gi deg. Utenom smalahovefestival på Voss og danskebåttur er dette antagelig det mest eksotiske du kan finne på med begrenset reisetid og budsjett.

Alt du må gjøre er å ta flyet til Agadir eller Marrakesh og komme deg til nærmeste bussterminal. Der kjøper du en billett til Tafraoute, Tinerhir eller Merzouga, alt etter om det du vil oppleve er fjell, fjellørken eller ørken. Bussene er komfortable og sjåførene og passasjerene er hyggelige. Alle disse stedene er det lett å finne sted å bo, mat å spise og rare ting å se på.

De store byene kan jeg derimot ikke anbefale så veldig. De har Kentucky Fried Chicken der, men ellers er det ikke mye godt å si om dem. Det er stort sett bare bråk, mas og rot hvor enn du går. Og gamle moskéer du ikke får gå inn i. Og smale gater hvor gærninger kjører motorsykkel som om de var på vei til Dakar. Og butikker som bare selger ting du ikke kan fatte hvorfor du kjøpte, når du kommer hjem og pakker dem ut av sekken.

Alt i alt kan jeg anbefale Marokko til så godt som alle. Kan du litt fransk er det et stort pluss, men det går greit uten også. Gode lårmuskler er også en fordel, men de fleste stedene har de til og med do du kan sitte på.

Det er ingen grunn til å melde seg på noen pakketur. I Marokko ordner alt seg for deg som er positiv og smiler, så sant du ikke må drikke deg litt full først for å klare det.

Lykke til!

Bjørn

Gangbar pynt

Hah! Jeg har fått hentelapp i posten. Mystisk pakke fra Australia, med fortollingsgebyr på et par hundre kroner. Jeg hadde ikke bestilt noe fra Australia, men jeg måtte jo se hva det var. Det kunne være et pungdyr, for eksempel. Tenk å ha sin egen wombat! Det var det dessverre ikke. Tvert imot var det noe til å ha i pungen!

Ta godt imot Tuvalus nye 1-dollar, som ser sånn ut på den kongelige siden:

På baksiden ser den sånn ut:

Og det er her jeg kommer inn! For da jeg var på Tasmania for et par år siden tok jeg dette bildet:

Bak Dove Lake ser du Cradle Mountain, som jeg besøkte en gang jeg gikk The Overland Track, en ganske så super timilstur fra nordsiden til sydsiden av Tasmania.

Hm, ja. I tilfelle det fremdeles ikke er helt åpenbart for deg hva som er koblingen mellom mynten og meg, ta en kikk på denne montasjen:

Se! Bildet mitt er på en tuvalusk (?) penge!

Av uforståelige grunner må designeren av denne mynten ha vært nervøs for at jeg før eller senere ville oppdage at de har lånt en fjelltopp-profil fra ett av drøyt 1700 bilder jeg tok på Tasmania. Jeg minner om at jeg bare tok bildet, det var ikke sånn at jeg først lagde fjellet også.

Rare greier, men til tross for tollgebyret er det i hvert fall hyggelig at de sender meg en sølvmynt som lønn for min del av jobben. Det høres kanskje ikke ut som noe stort beløp, men da må jeg minne om hvilket rabalder 30 sølvpenger har ført til ved tidligere anledninger. Og det er altså bare 29 sølvpenger mer enn jeg nå har fått.

Jeg er fornøyd.

Og snart er Marokkobildene ferdige. Jeg lover!

Troféer fra Troms

Sommeren er over, særlig i Nord-Norge. Nå lever den videre bare som minner og bilder. I juli brukte jeg ti dager på å oppdage en ny nasjonalpark og et gammelt øysamfunn. Rohkunborri og Senja. Det er jammen ikke bare i fjerne land de finner på stedsnavn som helt alene kan pirre nysgjerrigheten.

Første del gjorde jeg sammen med faren min. Han ville gjenta noen bestigninger han sist gjorde for femti år siden, og han måtte ha med seg noen i tilfelle luftambulansen måtte tilkalles. Denne "noen" ble til meg, og sammen klarte vi alt vi skulle. Vi kom opp på Stor-Ala, opp hele Sørdalen til Torneträsk i Sverige og tilbake, og vi fant toppen av Istinden. Om det var finere for femti år siden enn nå, det vet ikke jeg, men du kan jo gjette selv basert på bildene fra årets tur.

Mens faren min gikk rundt i indre Troms og viste frem gnagsår og vannblemmer han hadde laget helt selv, dro jeg alene ut til yttersiden av Senja. Selv om det er så godt som en statistisk umulighet, fikk jeg to hele dager med mer enn tretti graders varme der. Det var så fint at jeg nesten ikke lot meg selv sove. Dag og natt dro jeg rundt og lot landskapet trollbinde meg. Spisse fjell, knallgrønne åssider, niser i havet, ørner i sjøkanten, blide fiskere og uvante strandløver som i mangel av bikini og badesko trakk i undertøy og fjellstøvler for å vassebade i Nordishavet.

Det tar sin tid å se seg mett på Tungebrøstet, Latræva, Førstefjellet, Andrefjellet, Tredjefjellet, Juldagen, Tebbeltuva, Purka, Longklakktinden, Daudmannsfjellet og Namnlausingen. Jeg tror faktisk ikke at jeg klarte det, men at jeg må tilbake dit og ta meg bedre tid en annen gang.

Senja er akkurat like fin som Lofoten, selv om sistnevnte alltid vinner når turistbrosjyrer skal lages. Ta deg en tur, og ta med deg et telt sånn at overnattingsstedet garantert blir der du synes det er finest. Om det er langt å kjøre dit, så kan du lett gjøre turen med leiebil fra flyplassene i Tromsø eller Bardufoss.

Sånn. Da var Troms ekspedert. Vær så god neste!
Næmmen, hei, er det deg Marokko?

(Jeg er snart tilbake med mer, altså.)