tag:blogger.com,1999:blog-105015732024-03-13T14:20:33.700+01:00I pose og sekk!<center>(There's an <a href="http://bjornfree.blogspot.com/">English edition</a> as well.)</center>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.comBlogger257125tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-68220408740603862772014-08-23T18:09:00.000+02:002014-08-24T11:07:03.223+02:0042I dag har jeg fødselsdag. Det er min førtiandre. I Angola, Zambia, Sierra Leone, Liberia, Lesotho, Mozambique og Djibouti skulle jeg vært død, statistisk sett. Men jeg lever i Norge, og i nerdenes verden er 42-årsdagen som for en stordag å regne. <br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-7TLuSzojLdM/U_hoHFoF5dI/AAAAAAAATGE/Q-NM25bMTcE/s1600/01-LesoGodGammeldagsForfatting.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-7TLuSzojLdM/U_hoHFoF5dI/AAAAAAAATGE/Q-NM25bMTcE/s1600/01-LesoGodGammeldagsForfatting.JPG" height="496" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lur i Lesotho</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br></td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Tenk deg at du borer et hull ned til sentrum av Jordens indre. Deretter borer du videre ut på den andre siden. Du tømmer hullet for luft og så hopper du ned i det. Medbragt oksygenflaske anbefales. Så lar du tyngdekraften virke. Det vil ta ganske nøyaktig 42 minutter fra du starter faller ditt og frem til at du akkurat såvidt spretter opp av hullet på den andre siden av planeten. Men det er ikke derfor 42 er så spesielt. <br>
<br>
I Japan er 42 et ulykkestall. Når man uttaler de to tallordene sammen, fire-to, shi-ni, høres det ut som om man sier "til døden" på japansk. 42 bør helst ikke være engang halvveis til døden, i hvert fall for de av oss som var heldige og ble født her hvor vi bor. Men det er heller ikke det som er greia med 42. <br>
<br>
Nei, 42 er spesielt fordi det er sentralt i en bok kjent av alle nerder, og etter hvert av mange andre også. "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy", av Douglas Adams. I den kan vi lese om en siviliasjon ganske lik vår egen, hvor de bruker mye tid på å fundere på hva som kan være svaret på det store spørsmålet om livet, Universet og alt annet. De bygger derfor en kraftig superdatamaskin som står i millioner av år og kverner på problemstillingen. Så kommer dagen hvor svaret skal presenteres, til filosofenes store bekymring. <br>
<br>
"42", sier datamaskinen, på datamaskiners uutgrunnelige vis. Det er svaret på det store spørsmålet. Og det er kanskje riktig, men så lenge vi ikke vet hva spørsmålet er, er vi fremdeles akkurat like dumme som før. <br>
<br>
Jeg har brukt noen av mine år, eller i hvert fall til sammen noen dagsverk, på å fundere på hva meningen med livet kan være. Det blir det nok mer av, særlig nå som jeg ER 42. <br>
<br>
Det nærmeste jeg har kommet, er at min mening med livet er å observere verden, prøve å forstå den, og å hjelpe alle de jeg møter med stort og smått som best jeg kan. Hva meningen med livet til alle dere andre er, det fremstår derimot fremdeles som fullstendig ubegripelig! Men jeg har slått meg til ro med det.<br>
<br>
Jeg bryr meg egentlig ikke noe mer om fødselsdager enn om andre dager. Nettopp derfor er denne dagen like god som noen annen til å tenke på om jeg så langt har gjort det jeg skulle. Og det tror jeg, selv om jeg fremdeles har mye uprøvd. Og da tenker jeg ikke på sånt som å spise frityrstekt pizza med sjokoladetrekk eller å promillekjøre, men helst litt mer givende ting. La oss se litt på hva jeg har rukket å gjøre.<br>
<br>
Uten å gå mye i detalj, her er noen høydepunkter fra mine unge år, som avisoverskrifter:<br>
<ul>
<li>1972: Gutt født på aldersheim</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-SpauLjK3XT4/U_hoWYSKTKI/AAAAAAAATGM/dbkoB1ichqQ/s1600/02-Badekaren.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-SpauLjK3XT4/U_hoWYSKTKI/AAAAAAAATGM/dbkoB1ichqQ/s1600/02-Badekaren.png" height="301" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ikke lenger tannløs</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>1975: Bet tannlegefinger, fikk plastfigur <br>
</li>
<li>1979: Leste 1001 Natt, oppfattet ikke erotikken<br>
</li>
<li>1982: Nytt fremkomstmiddel for barn: Isflak<br>
</li>
<li>1983: Fikk både datamaskin og hjernerystelse samme uke - "Forbud mot å se på skjerm er noe dritt", sier offeret i en kommentar<br>
</li>
<li>1985: Barnearbeid: 13-åring solgte mer enn 100 Commodore64-maskiner<br>
</li>
<li>1986: Årets konfirmantmote: hvit dress, rosa skjorte og grått skinnslips</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-3oc4z1kqwg0/U_ho79GPcYI/AAAAAAAATGo/epbNq9jZNqM/s1600/03-konf.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-3oc4z1kqwg0/U_ho79GPcYI/AAAAAAAATGo/epbNq9jZNqM/s1600/03-konf.png" height="335" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oh, the humanity!</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>1992: Vernepliktige skjøt ned fly på Kreta med missil<br>
</li>
<li>1998: Slik blir du IT-ingeniør uten å programmere</li>
</ul>
Og så begynte jeg å reise. <br>
<br>
Du protesterer neppe hvis jeg hevder at jeg så langt har prioritert annerledes i mitt voksne liv enn de fleste andre gjør. Men nå har jeg faktisk nylig for første gang vært med på å kjøpe hus og bil og hvitevarer, sammen med hun som jeg gjennom de siste fem årene har både reist og gjort mye annet fint sammen med. <br>
<br>
Det trives jeg for så vidt godt med, men jo mer jeg gjør av sånt som normale, voksne mennesker gjør, jo mer glad blir jeg for at jeg har ventet helt til å nå med å drive med den slags. <br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-ziGN85dxFH4/U_ho6fWUbPI/AAAAAAAATGY/pMpc8-fRahY/s1600/04-aaker.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-ziGN85dxFH4/U_ho6fWUbPI/AAAAAAAATGY/pMpc8-fRahY/s1600/04-aaker.JPG" height="531" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Du vet at du bor på landet når du har denne utsikten.</td></tr>
</tbody></table>
Plutselig er livet fullt av ting jeg aldri før har måttet forholde meg til. Papirarbeid, budsjetter, unbraconøkler, ferdigmalte lister, fylling av bensin, gardinstenger, kvistgrunning og rust. For ikke å glemme det aller mest meningsløse av alt mennesker bedriver; hagearbeid! Sånt sluker mye av tiden som ryggmargen forteller meg at er en ressurs som burde vært brukt mye mer fornuftig for eksempel i Turkmenistan eller i Surinam. <br>
<br>
Det må jeg jo gjøre noe med, litt etter hvert. I mellomtiden kan jeg holde motet oppe ved å mimre om mine mange gleder gjennom livet så langt. Husk nå at dette altså ikke er skryt, men bare en trøst til meg selv, en oppsummering av hva jeg faktisk valgte å gjøre i stedet for sånt som man egentlig skal gjøre. Jeg skjønner veldig godt, og jeg er egentlig veldig glad for, at ikke alle velger å leve på min måte. <br>
<br>
Siden jeg begynte å reise for alvor har jeg blant annet: <br>
<ul>
<li>Sklidd i pingvinbæsj rundt på strendene i Antarktis.</li>
</ul>
<span id="goog_2101979220"></span><span id="goog_2101979221"></span><br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-YtJfD2HeYn4/U_ho6eSBJQI/AAAAAAAATGc/K9u1nqi0B_U/s1600/05-Selvinnsikt.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-YtJfD2HeYn4/U_ho6eSBJQI/AAAAAAAATGc/K9u1nqi0B_U/s1600/05-Selvinnsikt.jpg" height="481" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Antarktis kan også gi selvinnsikt</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Rukket å besøke alle syv kontinenter før jeg fylte 30.<br>
</li>
<li>Brukt en måned på å krysse Russland fra øst til vest med tog og båt.<br>
</li>
<li>Vært helt alene med Tut Ankh Amon i et kvarter.</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-u2ZKNMZvhVI/U_ho8RWRUHI/AAAAAAAATGs/tiM73TzmYME/s1600/06-KairoGanskeKlarTut.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-u2ZKNMZvhVI/U_ho8RWRUHI/AAAAAAAATGs/tiM73TzmYME/s1600/06-KairoGanskeKlarTut.JPG" height="400" width="286"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg kaller ham bare Tut.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Klappet en giraff på hodet og kilt en jaguar under poten.<br>
</li>
<li>Klatret i hvert fall et stykke opp på Kheopspyramiden før de oppdaget meg.</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-FJ-7Z7008BY/U_ho8SautOI/AAAAAAAATGw/kE5Zivkq51o/s1600/07-GizaPyramideneBeenThereDoneThat.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-FJ-7Z7008BY/U_ho8SautOI/AAAAAAAATGw/kE5Zivkq51o/s1600/07-GizaPyramideneBeenThereDoneThat.JPG" height="473" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kamuflasjen var både for varm og for dårlig.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Ventet i mer enn to hele dager på at bussen i Banjul skulle få nok passasjerer til å kjøre.<br>
</li>
<li>Brukt fem døgn på å flyte med en gammeldags elvebåt 150 mil ned Amazonas, fra Manaus til Atlanterhavskysten. </li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-krJGQpi3MQg/U_ho9T0KAQI/AAAAAAAATHA/VZJZolHK3B0/s1600/08-AmazonasferdenLykkelig.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-krJGQpi3MQg/U_ho9T0KAQI/AAAAAAAATHA/VZJZolHK3B0/s1600/08-AmazonasferdenLykkelig.JPG" height="424" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Regnskoglykke.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Vadet på hest gjennom krokodillevann.<br>
</li>
<li>Blitt arrestert for spionasje både i Egypt og, to ganger på én dag, i Trans-Dniestr.<br>
</li>
<li>Snorklet, dykket og svelget store mengder saltvann langs fire av de fem lengste korallrevene i verden.<br>
</li>
<li>Gått meg vill høyt over snøgrensa i Himalaya.<br>
</li>
<li>Hatt bilder på trykk i snart en hyllemeter med bøker og blader på et dusin forskjellige språk.<br>
</li>
<li>Representert all verdens kristne i en paneldebatt på et universitet langt øst i Tyrkia, helt til det ble klart at jeg egentlig bare var en ateist som måtte rømme lokalet.<br>
</li>
<li>Ørkenvandret mutters alene gjennom dag og natt i Sahara.</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-snJiaIIZ8xA/U_ho-HfSDzI/AAAAAAAATHE/QC89mYpAin0/s1600/09-MerzougaDrakulaIOerkenen.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-snJiaIIZ8xA/U_ho-HfSDzI/AAAAAAAATHE/QC89mYpAin0/s1600/09-MerzougaDrakulaIOerkenen.JPG" height="516" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er noe eget med en ordentlig stor ørken.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Besøkt nesten 13 sjokoladefabrikker. <br>
</li>
<li>Gått på gamle stier hver eneste meter fra Operahuset i Oslo til Gjende i Jotunheimen.<br>
</li>
<li>Aldri vært innlagt på sykehus.<br>
</li>
<li>Reist til månen og nesten tilbake med fly, bare at jeg valgte en annen rute.<br>
</li>
<li>Gått hele Nord-Spania på tvers, med start i Frankrike, på pilegrimsveien Camino de Santiago.</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-4iEICKBQV94/U_ho-b9ZrsI/AAAAAAAATHQ/wUYj595_by0/s1600/10-MostelaresLittSoriaMoria.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-4iEICKBQV94/U_ho-b9ZrsI/AAAAAAAATHQ/wUYj595_by0/s1600/10-MostelaresLittSoriaMoria.JPG" height="368" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Halvveis på 800 kilometers gåtur, vurderer å snu og gå tilbake.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Sittet på taket på bussen gjennom Nepal. <br>
</li>
<li>Kranglet med bussjåføren i Australia for å få lov til å bli satt av midt i ødemarka.</li>
</ul>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-JgNF5vCcKaQ/U_ho_Uh5iRI/AAAAAAAATHY/dss9nPRS1Rc/s1600/11-KarijiniSlitenFyr.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-JgNF5vCcKaQ/U_ho_Uh5iRI/AAAAAAAATHY/dss9nPRS1Rc/s1600/11-KarijiniSlitenFyr.JPG" height="467" width="640"></a></div>
<ul>
<li>Ridd på elefant, kamel, esel, vannbøffel, ku og struts. Og hest, for så vidt.</li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-mLjxKl3t8Vw/U_hpAbYWuRI/AAAAAAAATHg/yDITbA391ng/s1600/12-OudtshoornStrutsUnderPress.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-mLjxKl3t8Vw/U_hpAbYWuRI/AAAAAAAATHg/yDITbA391ng/s1600/12-OudtshoornStrutsUnderPress.jpg" height="298" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kanskje litt dyremishandling, men jeg har i det minste buksene på.</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Løpt raskere enn minst tre overfallsmenn i Zimbabwe. <br>
</li>
<li>Gått gjennom halve Italia, fra Milano til Roma.<br>
</li>
<li>Funnet mer enn 1000 skjulte skatter i skoger, fjell, byer, jungler, ørkener og ei ugle. </li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-0nHhtKCq-Fw/U_hpBFdtyUI/AAAAAAAATHo/yEDlLxhO-qI/s1600/13-Apecacheloeft.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-0nHhtKCq-Fw/U_hpBFdtyUI/AAAAAAAATHo/yEDlLxhO-qI/s1600/13-Apecacheloeft.JPG" height="300" width="400"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Denne boksen risikerte jeg livet for å finne. (Måtte kjøre leiebil i Brasil.)</td></tr>
</tbody></table>
<ul>
<li>Krysset hele Monaco til fots.<br>
</li>
<li>Sneket meg inn i Gambia fra Senegal ved hjelp av et stempel jeg lagde selv med en potet.<br>
</li>
<li>Feiret mayanyttår i tempelbyen Tikal.<br>
</li>
<li>Ledd så tårene trillet av utstoppede dyr i Nord-Korea.</li>
</ul>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-B3RfgL6BRh4/U_hpCVDqZQI/AAAAAAAATHw/21_oaGCF-uU/s1600/14-OldDeuteronomy.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-B3RfgL6BRh4/U_hpCVDqZQI/AAAAAAAATHw/21_oaGCF-uU/s1600/14-OldDeuteronomy.JPG" height="382" width="400"></a></div>
<ul>
<li>Sett ville punggrevlinger, nesebjørner, vombater, guanacoer, neshorn, brunbjørner og thailandske transvestitter på nært hold.<br>
</li>
<li>Sittet stille i jungelen i mørket om natten og hørt på tassing, tramping og åling overalt rundt meg.<br>
</li>
<li>Svømt til flyplassen på Fiji i flomvann etter en syklon.<br>
</li>
<li>Donert mer enn 1000 fotografier til Wikipedia. </li>
</ul>
Ikke et øyeblikk har jeg kjedet meg, men jeg tror at jeg nesten alltid har vært snill, grei og hensynsfull, og aldri har jeg hatt grunn til noe annet. <br>
<br>
Sånn. Det får være nok motivasjonsprat ved dette vannskillet. Livet er forunderlig hvor enn man tilbringer det. Om det blir sånn at jeg i de neste 42 årene skal bruke mer tid enn før på ting som jeg i dag synes virker kjedelige og trivielle, så er jeg nesten sikker på at det likevel ligger mye spenning i det også. Ny rapport følger når tiden er inne. <br>
<br>
Jubilanten ønsker ingen spesiell oppmerksomhet på dagen. Ta deg en sjokolade i stedet, og ha en fin dag, du også. <br>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-6imb1pm-KP0/U_hpCzBgpuI/AAAAAAAATH4/dGcTLxTHobw/s1600/99-WordsToLiveBy.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-6imb1pm-KP0/U_hpCzBgpuI/AAAAAAAATH4/dGcTLxTHobw/s1600/99-WordsToLiveBy.JPG" height="347" width="640"></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Funnet på en grav i Irland. Så sant som det er skrevet.</td></tr>
</tbody></table>
<br>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-0nHhtKCq-Fw/U_hpBFdtyUI/AAAAAAAATHo/yEDlLxhO-qI/s1600/13-Apecacheloeft.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br>
</a></div>
<br>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-3oc4z1kqwg0/U_ho79GPcYI/AAAAAAAATGo/epbNq9jZNqM/s1600/03-konf.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br>
</a></div>
<br>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-67192578532694142442013-11-18T03:35:00.001+01:002013-11-18T03:51:10.598+01:00Medium reist<div><span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Passende nok fyller passet seg passelig fort opp ved at vi kjører over fjellpass i Andes og oppdager stadig nye land. Siden sist har det riktignok bare vært Chile, men veien over fjellene var ny for meg. Landskapet på grensen mellom Argentina og Chile er helt overveldende barskt og utemmelig, og er nok en av hovedgrunnene til at disse temperamentsfulle nesten-spanjolene ikke har funnet noen egnede slagsteder for å gi hverandre deng så langt.</span></div><div><span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh5.googleusercontent.com/-2jX8CudiaCc/Uol85WfGRCI/AAAAAAAAMrg/RjKfkAC1quw/s640/blogger-image--1601996481.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh5.googleusercontent.com/-2jX8CudiaCc/Uol85WfGRCI/AAAAAAAAMrg/RjKfkAC1quw/s640/blogger-image--1601996481.jpg"></a></div></span></div><div><span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">På grensen står det er skur av en administrativ bygning som er trist og sliten, men utenfor dørene er det et voldsomt skue både oppover og nedover. Aconcagua, Sør-Amerikas høyeste fjell, nesten 7000 meter, ligger rett rundt svingen, mens selve grensen er på circa 3000 meter. Nydelig. Og de ineffektive uniformsnissene der oppe sørget for at vi fikk tasse rundt og ta bilder i et par timer før alle formaliteter var i orden. </span></div><div><br></div><div>I Santiago var det bare å finne seg en minibank og ta ut et par hundre tusen. Chilenske pesos er modne for å kutte ut minst to nuller, altså. Men det å være i landet er generelt forfriskende billig selv om en Cola kjapt koster en tusenlapp.</div><div><br></div><div>Vi var innom dyrehagen, som var litt stusselig. Litt fordi den ligger i en så bratt bakke at dyrene omtrent må stå på ryggen til hverandre, men mest fordi det er for trangt for dem. Ikke helt anbefalt, men i gatene rundt er det massevis av kunstnerisk graffiti som man godt kan gå lenge rundt og kikke på.</div><div><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-3_6W2saPUU4/Uol88y1aOnI/AAAAAAAAMro/RxQ_N0mm5hQ/s640/blogger-image-1198322937.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh3.googleusercontent.com/-3_6W2saPUU4/Uol88y1aOnI/AAAAAAAAMro/RxQ_N0mm5hQ/s640/blogger-image-1198322937.jpg"></a></div></div><div><span style="font-family: 'Helvetica Neue Light', HelveticaNeue-Light, helvetica, arial, sans-serif;">Angående det der med billig i Chile, så gjelder ikke det for Påskeøya. Den ligger dobbelt så langt ut i Stillehavet som Svalbard ligger nord for Oslo, så det er kanskje ikke så merkelig at ting blir dyrt når frakt skal inkluderes. Det er lurt å ta med seg litt snacks og sånn, så har man fort tjent inn flybilletten, for å si det sånn.</span></div><div><br></div><div>Hotellet vi hadde funnet var litt rart, som egentlig jo er vanlig. Det er "drevet" av en polynesisk familie som kanskje egner seg bedre som jegere og sankere enn innen tertiærnæringen. Men de må jo få prøve seg. Onkel Raúl var sjef på kjøkkenet og lagde empanadas, om man bare klarte å vekke ham. Inez pønsket ut måter å lure mest mulig penger ut av gjestene. Ei fra fastlandet gjorde all jobben med å stå i souvenirbutikken, vaske og servere og styre og ordne. Matriark Riti gikk rundt og tok pengene fra alle de andre. Ordentlig fordeling av oppgavene. På badet vårt var en dorullholder til fem kroner litt ødelagt. I stedet for å fikse hadde de laminert et skilt hvor de gjorde oppmerksom på at konstruksjonen var skjør og derfor ikke måtte behandles for hardhendt. Internettet deres virket ikke, men de skulle klage neste uke. Rare greier.</div><div><br></div><div>Ikke var det spesielt kult være norsk på Påskeøya, heller. Alle visste om Heyerdahl, han norske raringen med alle de sære teoriene som har blitt tilbakeviste nå. Han grov opp en moai, altså de store stenansiktene som står rundt på øya og ser mystiske ut, for å se om det kanskje var en kropp under. De fant egentlig ikke stort, og nå har de fylt igjen hullet og satt sperre for nordmenn i en god sirkel rundt hele greia. Og selv for å komme på omtrent kikkertavstand fra herligheten må vi betale 60 dollar for moroa.</div><div><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh6.googleusercontent.com/-x3O48d93GPg/Uol9AAY0FKI/AAAAAAAAMrw/CKMAaZOqnj0/s640/blogger-image-1578584129.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh6.googleusercontent.com/-x3O48d93GPg/Uol9AAY0FKI/AAAAAAAAMrw/CKMAaZOqnj0/s640/blogger-image-1578584129.jpg"></a></div><br></div><div>Øya er bittelita, bare på størrelse med en grei kenyansk farm eller to, men det er ikke alle i følget som er like glade i å gå, så vi leide bil. Eller biler, faktisk. Den første klarte vi å få et eller annet i luftfilteret på, så bilen var bokstavelig talt rykende varm da den med et sørgmodig ul humpet inn hos utleieren utpå kvelden. Den andre vet jeg ikke hva som skjedde med, men underveis begynte den å vri rattet noe voldsomt helt av seg selv, så til slutt kjørte den bare sidelengs. Er det det som heter krabbegir? Uansett, ingen klagde, og nå har vi klart å rømme fra øya. Ikke ville de se førerkort før de ville gi oss nøklene heller, så de får skylde seg selv.</div><div><br></div><div>Ellers brukte vi dagene til å bli kjent med alle løshundene øya og oppdage flest mulig moaier. De er ikke særlig gamle, bare noen få århundrer, men de lokale er glade i dem. Man skal ikke gjøre mer enn å hakke seg av en liten øreflipp, så er helvete løs. En finne gjorde det for noen år siden. Han slapp fengsel, men måtte holde seg på hotellet mens politiet gjorde jobben sin og betale kost og losji selv. Etter tre uker var han økonomisk ruinert og fikk reise hjem.</div><div><br></div><div>Nå er vi tilbake på fastlandet. Her oppdaget vi at det er valgdager, så alle har fått fri for å stemme. Alt er stengt. Til og med McDonald's, og da vet du at det er alvor. Folk gikk bare rundt i enorme flokker i gatene i Santiago og ante ikke hva de skulle ta seg til. Bortsett fra dem som brukte dagen til å fylle alle busser til og fra severdige steder rundt hovedstaden, da. Så vi endte med å sette oss på en buss nordover til et kanskje litt mindre interessant sted, La Serena, men kanskje det i det minste er et ordentlig jordskjelv der? </div><div><br></div><div>Vi sitter helt foran i bussen nå, på gærningraden. Det er fin utsikt i andre etasje her, som en slags kompensasjon for at det er vi som først går i fjellveggen hvis vi dundrer av veien. Vi deler rad med ei gammel dame som konverserer mumlende med tilfeldige folk bussen raser forbi utenfor, og en merkelig fyr som har tre sanger på mobiltelefonen sin, som han ivrig og høyt synger med på, igjen og igjen. Flaks at turen bare er på 7 timer, en forholdsvis kort tur i dette (andre) lange, rare landet.</div><div><br></div><div>Skal bli spennende å se om noe er åpent i La Serena i kveld. </div><div><br></div><div>Hvis du leser dette er vi sannsynligvis fremdeles i live.</div><div><br></div><div><br></div>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0La Serena La Serena-29.908634 -71.253963tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-24516420133291598622013-11-09T03:30:00.001+01:002013-11-09T03:30:44.793+01:00Biffloffestoff<div>Her er en kjapp oppsummering av første uke av årets ekspedisjon til Sør-Amerika.</div><div><br></div><div>Mens andre spiller Grand Theft Auto V og er fornøyde med det, valgte jeg en litt mer intens variant; ta flyet til São Paulo, lei en bil og kjør seksti mil på motorvei og jungelvei med den. Ingen liten oppgave for en stakkar med førerkort fra Brønnøysund, hvor det hverken finnes flerfeltsvei eller trafikklys, og knapt noen rundkjøring eller enveiskjøring. Men det gikk bra! Så lettet som jeg var da jeg leverte en bulkefri (og fullstendig nedsandet) leiebil på flyplassen har jeg ikke vært siden jeg endelig kom til en ordentlig do igjen etter å ha gått Inkastien i 2001. </div><div><br></div><div>Det var en påkjenning, men verdt det. Målet var å komme seg langt utenfor allfarvei for å finne en gammel ammunisjonskasse som ble gjemt i jungelen i Intervales statsskog for 12-13 år siden. Oppi den var det leketøysfigurer og en kladdebok jeg kunne skrive navnet mitt i. (Geocaching, altså.) Rar hobby? Neeeeida. </div><div><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh5.googleusercontent.com/-bC3HpVwVX4s/Un2eNXTaABI/AAAAAAAAMp0/2MCArM09NKE/s640/blogger-image-24627528.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh5.googleusercontent.com/-bC3HpVwVX4s/Un2eNXTaABI/AAAAAAAAMp0/2MCArM09NKE/s640/blogger-image-24627528.jpg"></a></div><br></div><div>Vi fant boksen! Den lå i enden av et tapirtråkk,og funnet ble akkompagnert av voldsomme fanfarer fra et stort antall fugler som lurte fælt på hvorfor det plutselig var tobeinte på frifot i skogen.</div><div>Selv om vi var i bushen og det var jaguarer også, klarte vi å stjele oss nettilgang. Sjelden har jeg nerdet mer eksotisk enn via wifi sittende musestille i en mørk krok bak et administrasjonsbygg hvor nattevakten innenfor veggene antagelig lurte fælt på hvorfor det gikk så langsomt å laste dagens fotballresultater. Der satt vi og klapset bort mygg og beundret ildfluenes nattarbeid, mens vi løpende og ordløst vurderte hvilke av krypene som krøp og flakset rundt oss som kunne være helseskadelige og hvilke som kanskje var harmløse. Aldri sku insektet på hårene på beina!</div><div><br></div><div>Fornøyde med fangsten fløy vi til Buenos Aires og endte opp på et rom med fem meter høye dører og en trapp med røff metallrist opp til senga og badet over grunnflaten. Rare greier, men nå vet jeg hvordan det er å bo på fabrikk.</div><div><div class="separator" style="clear: both;"><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh6.googleusercontent.com/-J8znAQ8VSp0/Un2eUfVjEII/AAAAAAAAMp8/r2eZ5xLY3rI/s640/blogger-image--1609250047.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh6.googleusercontent.com/-J8znAQ8VSp0/Un2eUfVjEII/AAAAAAAAMp8/r2eZ5xLY3rI/s640/blogger-image--1609250047.jpg"></a></div><br></div></div><div>BA er en finfin by som prøver stadig hardere å være New York City. Den klarer det ganske bra også, bare at damp ikke kommer opp av kumlokkene. I stedet kommer den ut av ørene på stressede trafikanter i de bredeste bygatene jeg har sett noe sted. </div><div><br></div><div>Var en tur i dyrehagen også. Skal hilse og si at vi bare kan legge ned menneskeheten, for nå har krokodillene lært seg å klatre i trær også.</div><div><br></div><div>Busset behagelig gjennom natta. Suite-klasse anbefales, det er akkurat slik som jeg ser for meg at first class på langdistansefly må være, inkludert seter som blir til flate langsenger, og vertinne som går rundt og deler ut vin, mat og info om underholdningsprogrammet om bord. </div><div><br></div><div>Kom til Mendoza, en ganske stor by ved foten av Andesfjellene. Det er supert her, bortsett fra at man må visst spise biff hver eneste dag. Har tygd meg gjennom nesten halvannen kilo biff i løpet av de tre seneste middagene. Det holder for en stund, kjenner jeg. Men det er godt, altså.</div><div><br></div><div>Heldigvis har jeg gitt kroppen litt å fordøye maten med. Det er ikke mulig å finne annet enn vingårdturer og restaurant-turneer for turister her, så jeg bare tok bussen rett opp i fjellene og gikk en laaang tur der, ved snødekte topper og med nysgjerrige ørner og kondorer som fulgte nøye med hver gang jeg vaklet aldri så lite. Supertur!</div><div><br></div><div><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://lh3.googleusercontent.com/-7TSLxKuXaWo/Un2eGUFsluI/AAAAAAAAMps/HNSFjuLDTPU/s640/blogger-image-73339031.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://lh3.googleusercontent.com/-7TSLxKuXaWo/Un2eGUFsluI/AAAAAAAAMps/HNSFjuLDTPU/s640/blogger-image-73339031.jpg"></a></div><br></div><div><br></div><div>Neste post er å ta bussen over fjellene, til Santiago, for derfra går det fly langt ut i Stillehavet. Det blir nok fine greier. Hvis jeg kjeder meg blir det desto mer tid til å blogge fra Påskeøya. Lover ikkeno.</div><div><br></div><div>Habra så lenge!</div>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-1055461329973419772013-06-02T20:46:00.004+02:002013-06-02T20:46:45.191+02:00Lurveleven på lørdagMin juni ble innledet med en vandring gjennom Oslo, fra Nydalen ned langs Akerselva og bort til Aker Brygge. Det ble en såpass fin tur at jeg herved inviterer deg til å følge med på utvalgte deler av den, her og nå. Blir du litt inspirert må du gjerne gå i mine fotspor og etterpå vise meg hvordan din versjon av turen ble.<br />
<br />
Løypa var en "<a href="https://plus.google.com/events/c9ou1j0ouk7u8t3la0nuqu8n33k" target="_blank">photowalk</a>"
i regi av et nettsamfunn av norske fotografer på Google+. Meningen er
at man skal gå en tur mer eller mindre sammen, alt fra profesjonelle fotografer til iPad-veivende blinkskudd-optimister, og hjelpe hverandre med å
få til sånne bilder som alle gjerne vil ta. I praksis starter det typisk
sånn, men litt etter hvert blir det fort sånn at man hjelper hverandre
med å bestille øl i stedet, men jeg anbefaler uansett å prøve det! <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Rtzcg6qJsCo/UaqBxyXcTCI/AAAAAAAAF-A/V_TsBT-Lmwc/s1600/DSC06793.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="http://2.bp.blogspot.com/-Rtzcg6qJsCo/UaqBxyXcTCI/AAAAAAAAF-A/V_TsBT-Lmwc/s400/DSC06793.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Temaet for fotovandringen var "kommunikasjon", men jeg fant fort et annet tema malt gult med bred pensel under ei bru i Nydalen. Den eneste fornuftige måten å forholde seg til fotografering på, så lenge man slipper å prøve å leve av det, er nettopp "for moro skyld", synes jeg. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-6zWrRMPWgKY/UaqCe_DFloI/AAAAAAAAF-Y/N7u8I-OWnlA/s1600/DSC06819.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-6zWrRMPWgKY/UaqCe_DFloI/AAAAAAAAF-Y/N7u8I-OWnlA/s400/DSC06819.JPG" width="302" /></a></div>
I tillegg til fotografer slenger det gjerne med noen som er villige til å posere litt. Innenfor rimelighetens grenser er det bare å etterspørre positurer. "Løp akkurat foran bussen", "Følg etter den anda", "Kjøp en is til meg". Genialt opplegg. Her har en fyr fått ei hulder til å fryse tærne av seg i Akerselva, men jeg synes de var flinke til å posere, begge to.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-iZwfQTbYM9w/UaqCihOHvRI/AAAAAAAAGLk/REWh8dFNzu0/s1600/DSC06826.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="322" src="http://3.bp.blogspot.com/-iZwfQTbYM9w/UaqCihOHvRI/AAAAAAAAGLk/REWh8dFNzu0/s400/DSC06826.JPG" width="400" /></a></div>
Selv om man er i byen kan man godt fotografere fauna. Jeg satt helt i ro da disse to her kom vaggende og prøvde å fortelle meg at jeg kunne drite i det kameraet, men at det jeg burde tatt med meg var litt gammelt brød og kanskje en matrosdress. Eller noe. Jeg skjønte ikke alt. Det hender med ender.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-zcCKK-ZHNdw/UaqDLe4QQ6I/AAAAAAAAF_A/0R86y33NR3E/s1600/DSC06846.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://2.bp.blogspot.com/-zcCKK-ZHNdw/UaqDLe4QQ6I/AAAAAAAAF_A/0R86y33NR3E/s400/DSC06846.JPG" width="400" /></a></div>
Jeg fant denne lite overbevisende kampanjen på et kjellervindu på Torshov. Usikker på hva som gikk galt i dette tilfellet, men intensjonen var tydeligvis å fremstå som rent og pent. Eller kanskje det er skremselspropaganda.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-khFu-mfXTlw/UaqDZHyQF8I/AAAAAAAAF_g/foPOKd9aI7U/s1600/DSC06848.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="278" src="http://2.bp.blogspot.com/-khFu-mfXTlw/UaqDZHyQF8I/AAAAAAAAF_g/foPOKd9aI7U/s400/DSC06848.JPG" width="400" /></a></div>
Det ser kanskje ut som et utsnitt fra en krigskirkegård eller noe, men det er bare en uhorvelig mengde stakittgjerder på rekke og rad på en bitteliten gressplen langs elva. Mulig de forsker på hvilken maling som holder lengst, eller noe sånt. Gjerdene så i hvert fall helt meningsløse ut.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-uQf3zEMQJgs/UaqDfNMKO8I/AAAAAAAAF_0/kQ-xzNI2MSU/s1600/DSC06851.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="516" src="http://2.bp.blogspot.com/-uQf3zEMQJgs/UaqDfNMKO8I/AAAAAAAAF_0/kQ-xzNI2MSU/s640/DSC06851.JPG" width="640" /></a></div>
Ikkeno er så flott som en nedlagt fabrikk! Lilleborg visste hva de gjorde da de flyttet produksjonen til lavkostlandet Ski kommune i 1997.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-RrAghpZJU7E/UaqEIyKgSWI/AAAAAAAAGAs/dd_5Iot_1Yk/s1600/DSC06863.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="http://2.bp.blogspot.com/-RrAghpZJU7E/UaqEIyKgSWI/AAAAAAAAGAs/dd_5Iot_1Yk/s400/DSC06863.JPG" width="400" /></a></div>
Det er helt greit med tordenvær, så lenge det hele tiden holder seg en kilometer eller to unna. Stilige skyer er mye bedre enn kjedelig helblå himmel.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-cKrCOJ0_DgA/UaqEJDkZe2I/AAAAAAAAGAw/aIJAfA-02qI/s1600/DSC06872.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="http://1.bp.blogspot.com/-cKrCOJ0_DgA/UaqEJDkZe2I/AAAAAAAAGAw/aIJAfA-02qI/s400/DSC06872.JPG" width="400" /></a></div>
En av Brødrene Herreys gikk seg også en tur langs Akerselva denne dagen. Hadde du glemt dem? Klikk <a href="http://www.youtube.com/watch?v=UTFec_mrD-c" target="_blank">her</a>. Vel bekomme og lykke til med resten av dagen. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-55TeLcOr1rM/UaqEU0W0G-I/AAAAAAAAGTE/TVpCrOD04CE/s1600/DSC06879.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="303" src="http://2.bp.blogspot.com/-55TeLcOr1rM/UaqEU0W0G-I/AAAAAAAAGTE/TVpCrOD04CE/s400/DSC06879.JPG" width="400" /></a></div>
Salmesangeren under Vøyenbrua så også ut til å ha en god dag. "Hahaha, ja, bare løp, dere, men Gud kommer til å ta dere igjen til slutt!", tenker han.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-5tfKm77WQSo/UaqEUD6picI/AAAAAAAAGBE/P_9VsLs-0mY/s1600/DSC06882.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="348" src="http://4.bp.blogspot.com/-5tfKm77WQSo/UaqEUD6picI/AAAAAAAAGBE/P_9VsLs-0mY/s400/DSC06882.JPG" width="400" /></a></div>
Og vips var han tilbake til sitt vanlige, dystre jeg:<br />
<div style="text-align: center;">
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s" id="line_9">"All things sick and cancerous,</span></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s" id="line_10">All evil great and small,</span></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s" id="line_11">All things foul and dangerous,</span></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">The Lord God made them all"</span></span></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13"></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-0v1tyaOK47c/UaqEaFYnB7I/AAAAAAAAGNw/Per-lUOm3_I/s1600/DSC06900.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="296" src="http://2.bp.blogspot.com/-0v1tyaOK47c/UaqEaFYnB7I/AAAAAAAAGNw/Per-lUOm3_I/s400/DSC06900.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13"> Jeg er ikke så god til å lese tribal-tatoveringer, men jeg tror dette må være en mohikaner. Både sveisen og det faktum at hvis de holder på sånn, så er det ikke så rart at plutselig bare er én igjen av dem. Joda, klart det gelenderet på broen er bredt nok til å ta seg en lur på. Ingen tvil om det!</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-An_iRIjT2zE/UaqEuJjMF0I/AAAAAAAAGCE/8gRNmib8Tvs/s1600/DSC06912.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="http://2.bp.blogspot.com/-An_iRIjT2zE/UaqEuJjMF0I/AAAAAAAAGCE/8gRNmib8Tvs/s640/DSC06912.JPG" width="436" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Definitivt en av de flotteste krokodillene Oslo har å by på, et kvartal nord for Blå.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-kNoNs92osnM/UaqF3HPAQYI/AAAAAAAAGJY/44mk6qq_npo/s1600/DSC06919.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="472" src="http://3.bp.blogspot.com/-kNoNs92osnM/UaqF3HPAQYI/AAAAAAAAGJY/44mk6qq_npo/s640/DSC06919.JPG" width="640" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Jeg fant en gjeng bykatter å henge sammen med. Følte meg i uvanlig høy grad grå og kjedelig.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-VRzJ-BzJ-Ss/UaqGJCmCHTI/AAAAAAAAGEI/2CH94UP3dT8/s1600/DSC06954.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="322" src="http://2.bp.blogspot.com/-VRzJ-BzJ-Ss/UaqGJCmCHTI/AAAAAAAAGEI/2CH94UP3dT8/s400/DSC06954.JPG" width="400" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Det gjorde jeg for så vidt ved Blitzhuset også, hvor <a href="https://www.facebook.com/pages/Synne-Sanden/65690868591" target="_blank">Synne Sanden</a> holdt konsert. De fleste rundt meg der hadde nok spist mer magisk sopp enn jeg har. Men hun er uansett veldig flink, altså. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Vx-1KhHK1tc/UaqGJ5RylgI/AAAAAAAAGEM/hk_1VDGx-CM/s1600/DSC06974.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-Vx-1KhHK1tc/UaqGJ5RylgI/AAAAAAAAGEM/hk_1VDGx-CM/s400/DSC06974.JPG" width="338" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Og det syntes fansen hennes også. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-f2XB9C_cMho/UaqGKZdQHTI/AAAAAAAAGEQ/Pr6YdM55wOU/s1600/DSC06979.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="392" src="http://4.bp.blogspot.com/-f2XB9C_cMho/UaqGKZdQHTI/AAAAAAAAGEQ/Pr6YdM55wOU/s400/DSC06979.JPG" width="400" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Jeg aner ikke hva som foregår her, men minst en av disse to har i hvert fall sett noe de ikke likte, tror jeg. Håper det ikke var meg. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-VmZoC6qh8HY/UaqG5oYd0pI/AAAAAAAAGFw/hwi1JiVnLto/s1600/DSC07018.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="402" src="http://4.bp.blogspot.com/-VmZoC6qh8HY/UaqG5oYd0pI/AAAAAAAAGFw/hwi1JiVnLto/s640/DSC07018.JPG" width="640" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">For sikkerhets skyld rømte jeg inn i mengden på Kontraskjæret. Der var det nesten like mange mennesker som det fløt søppel rundt dem. Morradi holdt konsert, og selv om det var veldig mange som røyket der, er jeg ganske sikker på at det ikke var et eneste gram nikotin i lufta. </span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-_geXUVPwLBs/UaqGqNCTM1I/AAAAAAAAGFI/NO2scywMsYM/s1600/DSC07014.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-_geXUVPwLBs/UaqGqNCTM1I/AAAAAAAAGFI/NO2scywMsYM/s400/DSC07014.JPG" width="386" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Når Morradi sier "Say yeah!", så sier du "Yeah!". Sånn er det bare.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-BmOap-zAGzo/UaqHU00nfsI/AAAAAAAAGLU/PXFDlZAjg0s/s1600/DSC07075.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="302" src="http://4.bp.blogspot.com/-BmOap-zAGzo/UaqHU00nfsI/AAAAAAAAGLU/PXFDlZAjg0s/s400/DSC07075.JPG" width="400" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Etter åtte timers vandring (og skjenking) avsluttet vi fotoekspedisjonen på Tjuvholmen. Andre der hadde bare såvidt begynt på sin kveld.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-rj1AwNF_X1I/UaqHp0d6IAI/AAAAAAAAGSE/VaKWl7W1L60/s1600/DSC07087.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://1.bp.blogspot.com/-rj1AwNF_X1I/UaqHp0d6IAI/AAAAAAAAGSE/VaKWl7W1L60/s400/DSC07087.JPG" width="398" /></a></div>
<br />
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Du vet det er på tide å gå hjem når det ser sånn ut når man skal posere for et siste gruppebilde for dagen.</span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-HZY_AJq92C0/UaqIMeI7QOI/AAAAAAAAGHs/w6mMxHI5ew0/s1600/DSC07115.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="256" src="http://1.bp.blogspot.com/-HZY_AJq92C0/UaqIMeI7QOI/AAAAAAAAGHs/w6mMxHI5ew0/s400/DSC07115.JPG" width="400" /></a></div>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Og når sånne som disse står i drosjekøen, så er det antagelig best å bare ta labbene fatt. Aker Brygge har nok av bestemte mennesker som blant annet virkelig kan det der med å spise med bestikk. Du tuller ikke med sånne.</span></span><br />
<br />
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">Takk for følget! Nå er det din tur!</span></span><br />
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13"><br /></span></span>
<span itemscope="" itemtype="http://schema.org/Lyric"><span class="line line-s hover" id="line_13">(Dette var ikke alle bildene, men du finner albumet i sin helhet <a href="https://plus.google.com/u/0/photos/115022255980047852195/albums/5884658145201781057" target="_blank">her</a> omtrent.)</span></span>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-36928132401586282532013-05-13T23:17:00.002+02:002013-05-13T23:17:37.154+02:00Når det kommer til kort...En liten rydderunde har avslørt at jeg ikke samler på bare spyposer, jeg har jammen en postkortsamling av en viss størrelse også. Det er noen postkort som jeg enten ikke har rukket/orket å sende, mens andre er sånne som jeg ikke har hatt hjerte til å sende. Noen er for fine, og andre er for stygge. Her kommer femten av de stygge.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-rBZS7eSK-xI/UZE99GfOCaI/AAAAAAAAE80/SK95e_QDLVI/s1600/01LosAngeles.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="276" src="http://3.bp.blogspot.com/-rBZS7eSK-xI/UZE99GfOCaI/AAAAAAAAE80/SK95e_QDLVI/s400/01LosAngeles.JPG" width="400" /></a></div>
Kortet fra Los Angeles er fra 1995, den gang årstallet 2000 fremdeles var litt sexy og det ennå ikke ble stilt særlig høye krav til hvor gode postkortfoto måtte være. Noen har stilt seg på et tilfeldig sted i Los Angeles og tatt et bilde med tredve sekunders lukkertid. Stygt i massevis, men sånt solgte bra på 1990-tallet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-JnuKBhkPAgA/UZE-bJNLCKI/AAAAAAAAE88/4-0cwzhfSug/s1600/02Berlin.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-JnuKBhkPAgA/UZE-bJNLCKI/AAAAAAAAE88/4-0cwzhfSug/s400/02Berlin.JPG" width="400" /></a></div>
Berlin var i en voldsom byggeperiode i årene mellom murens fall og datoen da byen igjen skulle bli Tysklands hovedstad. Halve sentrum så sånn ut, og da var det kanskje ikke annet å gjøre enn å postkortere byens mange byggeplasser?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-d3R7QAKre4Y/UZE_10BDu4I/AAAAAAAAE9E/rKQfFS18jRQ/s1600/03Montemar.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="http://3.bp.blogspot.com/-d3R7QAKre4Y/UZE_10BDu4I/AAAAAAAAE9E/rKQfFS18jRQ/s400/03Montemar.JPG" width="400" /></a></div>
Eieren av Hotel Montemar, sikkert i Marbella eller noe sånt, var så fornøyd med bygningen at han trykte opp noen tusen kort som gjestene kunne sende hjem for å vise sitt idylliske Syden-paradis. Øh. Eller noe. Jeg liker spesielt godt shortsmoten og at fotografen ikke engang gadd å vente på at en bil ikke skulle snike seg inn på bildet fra høyre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-lSs2fHU4jOk/UZFBBrAH3gI/AAAAAAAAE9M/vhtXfEPMC-A/s1600/04DeathValleyJunction.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="243" src="http://2.bp.blogspot.com/-lSs2fHU4jOk/UZFBBrAH3gI/AAAAAAAAE9M/vhtXfEPMC-A/s400/04DeathValleyJunction.JPG" width="400" /></a></div>
Death Valley Junction, også ukjent som Amargosa, har fire innbyggere og trenger strengt tatt ikke eget postkort. Men det har de altså likevel. Inntil nylig hadde de et operativt operahus også, men hun som kunne synge har nå gitt seg. Det burde nok fotografen bak postkortet også gjøre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-lSs2fHU4jOk/UZFBBrAH3gI/AAAAAAAAE9M/vhtXfEPMC-A/s1600/04DeathValleyJunction.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-lAS3Si78t9o/UZFCk8kko9I/AAAAAAAAE9U/xYOrW5yy9UY/s1600/05Vatikanet.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="305" src="http://3.bp.blogspot.com/-lAS3Si78t9o/UZFCk8kko9I/AAAAAAAAE9U/xYOrW5yy9UY/s400/05Vatikanet.JPG" width="400" /></a></div>
Ingen er ufeilbarlige, som det muligens står i Bibelen. Som for å understreke det, inneholder det veldig begrensede utvalget offisielle postkort fra Peterskirken i Roma/Vatikanet dette eksemplaret. De har både klart å stave "treasury" ("skattkammer") feil, og de har valgt et ytterst merkelig motiv, tolv klonede ansikter som skuer ned på en Jesus som er ute og seiler med korset sitt. Rare greier. Veldig rare greier.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-4K-jox9yAB4/UZFDOvTtFzI/AAAAAAAAE9c/B-N_-OOeJBw/s1600/06Sulitjelma.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-4K-jox9yAB4/UZFDOvTtFzI/AAAAAAAAE9c/B-N_-OOeJBw/s400/06Sulitjelma.JPG" width="265" /></a></div>
Ah. Endelig et innslag fra Norge. Hvis dette kortet gir deg lyst til å dra til Sulitjelma, så bør du kanskje få undersøkt hodet ditt. Her kan du ikke gå rundt, bare frem og tilbake langs den ene veien, som antagelig også har mye tungtrafikk i forbindelse med stedets industri. Begynn for eksempel ved kirka og gå til industriområdet helt til lufta blir så tjukk at du må hoste kontinuerlig. Løp så tilbake.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-9X_XLKlDZPA/UZFDaVkarUI/AAAAAAAAE9k/sHO1fAuTfq8/s1600/07Krokoslange.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="296" src="http://3.bp.blogspot.com/-9X_XLKlDZPA/UZFDaVkarUI/AAAAAAAAE9k/sHO1fAuTfq8/s400/07Krokoslange.JPG" width="400" /></a></div>
Alle elsker Pantanal! Der har de både krokodiller (kaimaner/jacare) og svære anacondaer. De er, som du ser, vanligvis opptatt med å drepe hverandre, men ser gjerne at du kommer på turistbesøk, så de får en avveksling.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-hSILh4nGDro/UZFDm8yv1uI/AAAAAAAAE9s/Fjnj5feH6Hw/s1600/08KenyaCat.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-hSILh4nGDro/UZFDm8yv1uI/AAAAAAAAE9s/Fjnj5feH6Hw/s400/08KenyaCat.JPG" width="272" /></a></div>
Av alle lokale skapninger de kunne valgt å vise frem på postkort, har Kenya her valgt dyret katt. Ikke har de tatt seg tid til å lære seg å lage papir heller. Hele kortet er lagd av en eller annen merkelig bark, som de så har kunnet svi en ikke akkurat lekker illustrasjon inn på. Herlig.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-9RwklplWbJc/UZFD4JCXaOI/AAAAAAAAE90/vyik33UcrAs/s1600/09Mombasa.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://3.bp.blogspot.com/-9RwklplWbJc/UZFD4JCXaOI/AAAAAAAAE90/vyik33UcrAs/s400/09Mombasa.JPG" width="400" /></a></div>
Dette kortet tror jeg skal være fra Mombasa, men det er antagelig i så fall fra Mombasa i et alternativt univers, og i hvert fall fra en alternativ tidsalder. Byen ser selvfølgelig ikke sånn ut lenger, men så lenge man har igjen noen eksemplarer av et postkort fra en annen tid, så selger man postkort fra en annen tid. Samme hvor rynkete, solskadet og flekkete kortet har rukket å bli. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-Rz7NU6gA-lE/UZFD7t1zxuI/AAAAAAAAE98/VM_UZGuOKXo/s1600/10Tijuana.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://3.bp.blogspot.com/-Rz7NU6gA-lE/UZFD7t1zxuI/AAAAAAAAE98/VM_UZGuOKXo/s400/10Tijuana.JPG" width="248" /></a></div>
Tijuana! Byen du drar til når du har lyst på en bryllupsreise hvor du blir trukket rundt i kjerre i et mindre trygt barstrøk av et hattebærende esel som er malt om til zebra for anledningen. Sørg bare for å ha på deg en skuddsikker vest, sier nå jeg.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-ft3-mlB5Dr4/UZFEArHKqeI/AAAAAAAAE-E/mOtbg2dKCEo/s1600/11Suppe.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://2.bp.blogspot.com/-ft3-mlB5Dr4/UZFEArHKqeI/AAAAAAAAE-E/mOtbg2dKCEo/s400/11Suppe.JPG" width="258" /></a></div>
Ah, Afrika... Er det en ting jeg drømmer meg tilbake til, så må det være bønnesuppen som serveres på safari i Serengeti! Huff. Det er et mareritt man våkner brått fra, ja. Ikke engang det at suppen serveres av en kudu hjelper noe særlig på helhetsinntrykket. På baksiden av kortet finner man også oppskriften, for den som skulle trenge det.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-AjEewoPIYXM/UZFEVM80HYI/AAAAAAAAE-M/Gwfl_YO3T5Q/s1600/12Bunader.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="286" src="http://2.bp.blogspot.com/-AjEewoPIYXM/UZFEVM80HYI/AAAAAAAAE-M/Gwfl_YO3T5Q/s400/12Bunader.JPG" width="400" /></a></div>
Nord i Thailand og Vietnam tar folk på seg sin aller fineste bunad for å gå ned til elva og ta klesvasken. Særlig! Hun jenta der ser mistenksomt bort på fotografen og lurer fælt på når hun skal få pengene hun har blitt lovet for å stille opp på dette merkelige bildet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-fGtUa9y2DY8/UZFE8OKHXNI/AAAAAAAAE-U/7L8PKuN27-c/s1600/13Afrikadyr.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="270" src="http://2.bp.blogspot.com/-fGtUa9y2DY8/UZFE8OKHXNI/AAAAAAAAE-U/7L8PKuN27-c/s400/13Afrikadyr.JPG" width="400" /></a></div>
Enda et dyrebilde fra Afrika! Det gjelder å få fram spennet i faunaen, og da er Photoshop god å ha. Enten det, eller så var bare dyrene jeg så på safari litt mindre sosiale enn denne gjengen. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-KT6ZINpTJN4/UZFFLUMedkI/AAAAAAAAE-c/oE0haXYLnzs/s1600/14Gammelsko.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="http://2.bp.blogspot.com/-KT6ZINpTJN4/UZFFLUMedkI/AAAAAAAAE-c/oE0haXYLnzs/s400/14Gammelsko.JPG" width="400" /></a></div>
Neste norske kandidat kommer helt opp på andreplass på listen min. Velkommen til Sømna, hvor du finner fjell, Berg, solnedgang, solnedgang og... Nordens eldste bevarte sko! Den var Arnt på Håjen sin, og han hadde arvet den fra onkelen sin, så den er gammel, den! Neida. De fant den i en myr, og den er mer enn to tusen år gammel, så det kan godt være Nordens eldste bevarte sko. Men det er likevel kanskje ikke det første man har lyst til å imponere folket hjemme med?<br />
<br />
Jaja. Nå bør dere være klare for det aller, aller styggeste kortet jeg har klart å finne her hjemme nå: <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-mjs4xRbKTJM/UZFFc7yoykI/AAAAAAAAE-k/aEyk6MqW_II/s1600/15Tunisia.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="302" src="http://3.bp.blogspot.com/-mjs4xRbKTJM/UZFFc7yoykI/AAAAAAAAE-k/aEyk6MqW_II/s400/15Tunisia.JPG" width="400" /></a></div>
Kommentarer er nesten overflødige, men la oss likevel prøve å gjenskape tankeprosessen bak dette kortet.<br />
<br />
Ahmed: Det kommer stadig folk og ber om å få kjøpe postkort, vi må lage et!<br />
Mehmet: Ok. Jeg har dette bildet av en kamel, vi kan vel bruke det?<br />
Ahmed: Ja, flott. Men la oss legge til ei dame. Sex selger, vet du!<br />
Mehmet: Greit nok. Men, eh, du har ikke ei litt finere ei, da? Det der var ikke akkurat noe fruktfat?<br />
Ahmed: Fruktfat! Super idé! Jeg legger til et fruktfat.<br />
Mehmet: Øh, ja. Men burde ikke hun dama vært på ei strand i stedet for på en kamel?<br />
Ahmed: JA! Vi legger til litt sol og sjø og sand!<br />
Mehmet: Hm. holder det med én kamel, tro?<br />
Ahmed: Nei, vi legger til et par stykker til. Her, jeg tegner dem. Jeg tegner inn onkelen min også, foran dem.<br />
Mehmet: Veldig bra. Og så må vi vel ha litt tekst. Kan du noe engelsk?<br />
Ahmed: Skal vi se... Jeg tar det jeg kan. "Hello from Tunisia". Får ikke plass til "Special price". Grrrr.<br />
<br />
Eller noe sånt. Huff og huff.<br />
<br />
Jeg har noen fine postkort også, men det får bli en annen gang.<br />
<br />
<br />
<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-41167043167535907702013-05-08T21:32:00.002+02:002013-05-08T21:48:10.992+02:00Gayruba!Her kommer en liten oppfølger etter det første sjokkmøtet med arubansk overnattingsindustri, <a href="http://uspn.blogspot.no/2013/02/homo-sapiens-arubensis.html" target="_blank">Homo Sapiens Arubensis.</a> Det er tid for å dokumentere stedet med bilder...<br />
<br />
Vi hadde altså bestilt overnatting for de første nettene på Aruba litt i blinde. Alt vi visste var at vi skulle bo på det billigste alternativet som lå i rimelig nærhet fra sentrum i hovedstaden Oranjestad. Det pleier å holde.<br />
<br />
På flyplassen venter en svær fyr på oss, og han kjører oss i en skikkelig bulkete pick-up rett til en liten villa i et ganske fint boligstrøk. Å bli hentet koster bare ti dollar ekstra. Der skal vi bo, på et av de fem rommene der.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-ow8fFMyHmyA/UYqKTVKTP3I/AAAAAAAAEU4/hI6hbPnOaEU/s1600/01ArubaReligioestInnslag.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://3.bp.blogspot.com/-ow8fFMyHmyA/UYqKTVKTP3I/AAAAAAAAEU4/hI6hbPnOaEU/s400/01ArubaReligioestInnslag.JPG" width="400" /></a></div>
Inngangspartiet ser greit ut. Koselige engler og kattepuser og uroer som klinger og plinger i vinden på altanen. Litt mye Jesus og Maria, kanskje, men man skal vel alltids klare å gjemme ateismen sin for noen dager. Ja, og pusekatt, på nederlansk, er forresten passordet til wifi-nettet her. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-1BNnEPG6cGs/UYqL8TiYhYI/AAAAAAAAEVA/PLZUXB0ZwBI/s1600/02ArubaBakvendtland.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="308" src="http://3.bp.blogspot.com/-1BNnEPG6cGs/UYqL8TiYhYI/AAAAAAAAEVA/PLZUXB0ZwBI/s400/02ArubaBakvendtland.JPG" width="400" /></a></div>
Næmmen, se, en morsom liten boks på bordet. Virker som om noen roter litt med sitatene sine, men det er jo artig med litt sånn antikke ting.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-JqmOhJ3oCOs/UYqM1LvUUgI/AAAAAAAAEVI/8cUCHVxyD7A/s1600/03ArubaHomsebassenget.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="278" src="http://2.bp.blogspot.com/-JqmOhJ3oCOs/UYqM1LvUUgI/AAAAAAAAEVI/8cUCHVxyD7A/s400/03ArubaHomsebassenget.JPG" width="400" /></a></div>
Vi får full omvisning på eiendommen. Badebassenget ser finfint ut. "Ja, og det er altså frivillig om man vil ha klær på eller ikke, høhø", sier Noud som viser oss rundt. "Æh... Ok!", sier vi.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-RY6Fcu4JHNg/UYqM4-pdN3I/AAAAAAAAEVQ/nF1UEOPWyFs/s1600/04ArubaMerkeligDusj.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="http://4.bp.blogspot.com/-RY6Fcu4JHNg/UYqM4-pdN3I/AAAAAAAAEVQ/nF1UEOPWyFs/s400/04ArubaMerkeligDusj.JPG" width="400" /></a></div>
Jeppjepp, hvem har vel ikke alltid ønsket å bli neddusjet av en gris? Hygienisk å dusje før man går i bassenget, særlig hvis man gjør det i nettoen, kanskje.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-wPvX3WCubpg/UYqM_SQNQ7I/AAAAAAAAEVY/NO5TorTTMvY/s1600/05ArubaMerkeligHagekunst.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="307" src="http://4.bp.blogspot.com/-wPvX3WCubpg/UYqM_SQNQ7I/AAAAAAAAEVY/NO5TorTTMvY/s400/05ArubaMerkeligHagekunst.JPG" width="400" /></a></div>
Mye, eh, interessant kunst rundt bassenget, ofte kombinert med regnbuefarger.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-pNN63kdWoXY/UYqNFoi-D5I/AAAAAAAAEVg/Il2xUNO_A-8/s1600/06ArubaTvilsomFlaskeaapner.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="http://2.bp.blogspot.com/-pNN63kdWoXY/UYqNFoi-D5I/AAAAAAAAEVg/Il2xUNO_A-8/s400/06ArubaTvilsomFlaskeaapner.JPG" width="400" /></a></div>
Ved bassenget er det et lite, men godt utstyrt kjøkken, som også er til fri benyttelse for oss som bor der. Trenger man for eksempel en flaskeåpner, så, uhm..., så har de visst det, ja. Aldri sett den varianten før, tror jeg?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-BjFohA-mi5E/UYqNKaUh40I/AAAAAAAAEVo/lqp-Rq65MX0/s1600/07ArubaKjoeleskapmagneter.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="http://4.bp.blogspot.com/-BjFohA-mi5E/UYqNKaUh40I/AAAAAAAAEVo/lqp-Rq65MX0/s400/07ArubaKjoeleskapmagneter.JPG" width="400" /></a></div>
De som driver stedet er ikke fremmede for å reise selv, heller. Og når de reiser, så kjøper de alltid med seg en kjøleskapmagnet som souvenir. De har vært i, skal vi se, San Francisco, Las Vegas, San Francisco og... San Francisco! Jeg begynner å se et mønster her. Og det er avlangt, særlig i erigert tilstand.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-cCHjp-K_EUs/UYqNTEo4PgI/AAAAAAAAEVw/DpO4SR2mx9g/s1600/08ArubaTvilsomHotellkunst.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="362" src="http://1.bp.blogspot.com/-cCHjp-K_EUs/UYqNTEo4PgI/AAAAAAAAEVw/DpO4SR2mx9g/s400/08ArubaTvilsomHotellkunst.JPG" width="400" /></a></div>
På speilet i gangen henger dette. Det er Chris, en av stamgjestene her, og han har tegnet det selv. Fint, ja?<br />
<br />
Jaja, nok omvisning rundt i huset. Nå skal vi få se rommet vårt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-2Su_6GW6uGE/UYqNYHLbXBI/AAAAAAAAEV4/cVuap0ahx98/s1600/10ArubaGuttaPaaVeggen.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="317" src="http://4.bp.blogspot.com/-2Su_6GW6uGE/UYqNYHLbXBI/AAAAAAAAEV4/cVuap0ahx98/s400/10ArubaGuttaPaaVeggen.JPG" width="400" /></a></div>
Sånn ser det ut på veggene der. Det er de forskjellige karene som kommer og renser bassenget hver morgen, sies det. En ny en for hver måned. Veldig greit å ha dem hengende sånn ved siden av sengen, sånn at man kan se forskjell på hvem som bor på stedet og hvem som bare jobber der.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-0EteN02vIdQ/UYqNd_PwiwI/AAAAAAAAEWA/QzysfC69N5I/s1600/11ArubaFlereFyrer.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="306" src="http://3.bp.blogspot.com/-0EteN02vIdQ/UYqNd_PwiwI/AAAAAAAAEWA/QzysfC69N5I/s400/11ArubaFlereFyrer.JPG" width="400" /></a></div>
Inne på badet henger det enda noen flere karer. De jobber visst ikke her lenger, men det pynter jo unektelig opp likevel.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-LAUrLmKPiHM/UYqNkmcdz-I/AAAAAAAAEWI/NNsnILgvCzU/s1600/12ArubaIkkeHansOgHennes.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://1.bp.blogspot.com/-LAUrLmKPiHM/UYqNkmcdz-I/AAAAAAAAEWI/NNsnILgvCzU/s400/12ArubaIkkeHansOgHennes.JPG" width="266" /></a></div>
Med rommet følger det med badekåper, til ham og hen.. eh, til ham og ham! I lekker orange og brun silke.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-kw4ERPy_uuk/UYqNpFEGJ6I/AAAAAAAAEWQ/9N2TFv97uqk/s1600/13ArubaHerligToalettalter.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="http://3.bp.blogspot.com/-kw4ERPy_uuk/UYqNpFEGJ6I/AAAAAAAAEWQ/9N2TFv97uqk/s400/13ArubaHerligToalettalter.JPG" width="400" /></a></div>
Inne på doen finner vi dette lille alteret. På det lille bildet blir vi minnet om hvor fint det er å dykke og å snorkle på Aruba, og på det store bildet, hm, er det en fyr som sitter og skrever. For å toppe romantikken er det et hjerte på stilk og stearinlys og roselukt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-klq6U3LtD2o/UYqNv2Hoj8I/AAAAAAAAEWY/dsNe6wBHtBs/s1600/14ArubaUtsiktFraDo.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="http://1.bp.blogspot.com/-klq6U3LtD2o/UYqNv2Hoj8I/AAAAAAAAEWY/dsNe6wBHtBs/s400/14ArubaUtsiktFraDo.JPG" width="361" /></a></div>
Og når man sitter på do, så stirrer man rett inn i dette en meter foran seg. Blir man ikke inspirert til å tisse av det, så vet ikke jeg!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-2LL_6Td_HRQ/UYqN0YsmVOI/AAAAAAAAEWg/rKtzwAvWHx4/s1600/15ArubaSpeileneIDusjen.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="297" src="http://4.bp.blogspot.com/-2LL_6Td_HRQ/UYqN0YsmVOI/AAAAAAAAEWg/rKtzwAvWHx4/s400/15ArubaSpeileneIDusjen.JPG" width="400" /></a></div>
I dusjen er det massevis av speil, så hvis man mister såpestykket sitt, så skal det være ganske greit å finne det igjen uten å måtte snu seg.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Y7i5yrWA_O4/UYqN7J43bEI/AAAAAAAAEWo/25OHTF8euYU/s1600/20ArubaKanadiskRegnbue.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="352" src="http://2.bp.blogspot.com/-Y7i5yrWA_O4/UYqN7J43bEI/AAAAAAAAEWo/25OHTF8euYU/s400/20ArubaKanadiskRegnbue.JPG" width="400" /></a></div>
Sånn. Da har vi tatt runden. Stedet flyr for anledningen under Canadas offisielle flagg, som en av gjestene der har tatt med seg. Jeg husker ikke at det skal være så mange farger på det, men det er vel de der rare franske kanadierne som insisterer på det, da. Fint skal det være!<br />
<br />
Neida. Jeg skjønner hva slags sted det er, og det var altså helt topp å bo der. Alle, absolutt utelukkende single menn, var veldig hyggelige mot oss, enda vi er av den heteroseksuelle typen. Av hensyn til oss beholdt de til og med klærne på ved bassenget, enda så varmt det var!<br />
<br />
Har du lyst til å prøve et litt annerledes, og relativt rimelig, sted å bo på Aruba, så anbefaler jeg veldig Little David Gay Guesthouse. Bare vit at i denne sammenhengen så betyr "gay" altså ikke <b>bare</b> livlig, munter, lystig, prangende, strålende, broket, pyntet, levelysten, utsvevende eller lettsindig...<br />
<br />
Jeg har forresten lagt ut et annet utvalg av bilder fra reisen til Aruba, Bonaire og Curacao <a href="http://www.pvv.org/~bct/dushi/" target="_blank">her</a>. Værsågod, kikk så mye du vil! :)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-34023099068772557452013-05-04T16:43:00.001+02:002016-08-03T18:09:45.265+02:00Pass, da, basta!Da er det klart for tredje og foreløpig siste episode i min passkavalkade, mens jeg venter på at mitt fjerde pass skal dumpe ned i postkassa. <br />
<br />
Denne gangen er det passet mitt fra 2006 som skal presenteres. Sidene er ganske fulle, så det er best at vi bare starter.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-nQj44mm8kFw/UYEk7c2HCQI/AAAAAAAAD4g/YLx5ijU8rTA/s1600/H01.Omslag.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="https://4.bp.blogspot.com/-nQj44mm8kFw/UYEk7c2HCQI/AAAAAAAAD4g/YLx5ijU8rTA/s400/H01.Omslag.png" width="400" /></a></div>
<br />
Man ser at passet har fått reist litt, enda jeg har vært flink og hatt det i en plastlomme det meste av tiden. Det var mitt første pass som er elektronisk lesbart, som indikert med det lille symbolet nede på forsiden. På baksiden har jeg glemt å ta bort et klistremerke jeg fikk av en snill mann i Kenya.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-rCQtc629Kt0/UYElNbqWreI/AAAAAAAAD4w/c-BnhAz_pwI/s1600/H03.Mellomsider.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="277" src="https://4.bp.blogspot.com/-rCQtc629Kt0/UYElNbqWreI/AAAAAAAAD4w/c-BnhAz_pwI/s400/H03.Mellomsider.png" width="400" /></a></div>
Etter første sidevending er det ikke stort man vet om meg, men vi får til gjengjeld en liten innføring i arkaisk norsk symbolkunst. Inni en av rutene på løvesiden ligger den lesbare mikrochipen. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/3u04Fh7WWVPvNAUgqdl8nez02nE1D3vU9EPnM9QdRBPhask5mL3fl8RL4xBX_naJ9zDwaL3vs60_4GA4bbOA1QcUmISCzrS3LwNb5joQL5hNYgpv3i_wcZvMlCjRBR8RxtoiPcy8hY4t1Qzn1b04zbAdN7vXldI0Dqrm4PbI3maemqZf7keDsS7mEz6OAZdfFgYwoOq593KKwD0cEcVZc9jmkVuKZkMacouvA-F1wPeiKzFT0tsEi9ZhRCj75x3BnzcRCiwqRZIemSU7EO5WgKcYC-tIDeBmAKNVRIb1yAfa38LsnbwVm9ZXAYmG4wyRTqDA5g3tJWucnabO7t2r9vMnzZhKjTbIZc7_uNrT4qdodepCbl9bnkY8c5WoHNIEVfQnuxNFRe_hmQhcn6jKOjLGqdd4ROfpmRl3AedQYAfk4uM9uWQFy8uL0-rwj9dSwM04eN_rXJ6ZBHc9Z8bKRc252qB_fQOecJvYIugH4BcXMb0WXSyY2tMKZrAgzhmW-G2rcLkFnJix8r1LRGU7fX4o2EsK-RCA_HMvEox737CNbCv__ZdyYd2E731LRYRCSJCgGk_qUldVOhlKirdzYftGnR65yKwi=w1173-h828-no" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://4.bp.blogspot.com/3u04Fh7WWVPvNAUgqdl8nez02nE1D3vU9EPnM9QdRBPhask5mL3fl8RL4xBX_naJ9zDwaL3vs60_4GA4bbOA1QcUmISCzrS3LwNb5joQL5hNYgpv3i_wcZvMlCjRBR8RxtoiPcy8hY4t1Qzn1b04zbAdN7vXldI0Dqrm4PbI3maemqZf7keDsS7mEz6OAZdfFgYwoOq593KKwD0cEcVZc9jmkVuKZkMacouvA-F1wPeiKzFT0tsEi9ZhRCj75x3BnzcRCiwqRZIemSU7EO5WgKcYC-tIDeBmAKNVRIb1yAfa38LsnbwVm9ZXAYmG4wyRTqDA5g3tJWucnabO7t2r9vMnzZhKjTbIZc7_uNrT4qdodepCbl9bnkY8c5WoHNIEVfQnuxNFRe_hmQhcn6jKOjLGqdd4ROfpmRl3AedQYAfk4uM9uWQFy8uL0-rwj9dSwM04eN_rXJ6ZBHc9Z8bKRc252qB_fQOecJvYIugH4BcXMb0WXSyY2tMKZrAgzhmW-G2rcLkFnJix8r1LRGU7fX4o2EsK-RCA_HMvEox737CNbCv__ZdyYd2E731LRYRCSJCgGk_qUldVOhlKirdzYftGnR65yKwi=w1173-h828-no" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Ikke mye nytt her, bortsett fra at jeg for første gang tydeligvis kvalifiserer til å være menneske av type M. Og så er det noen hologramgreier som tidligere pass ikke har hatt. Jeg vet ikke hva slags magi det er de har brukt i signaturfeltet, som gjør at scanning av siden lager piggtråd, men det er sikkert lurt. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-HB8Nl_I4HRQ/UYElQbp6IiI/AAAAAAAAD44/_1FBwOxawMs/s1600/H04.Side2-3.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://4.bp.blogspot.com/-HB8Nl_I4HRQ/UYElQbp6IiI/AAAAAAAAD44/_1FBwOxawMs/s400/H04.Side2-3.png" width="400" /></a></div>
Av en eller annen grunn har side 2 fått stå i fred i alle år, men på side 3 blir det litt action. Jeg skulle til Gambia på billigbillett, og tenkte at det ikke var nok å gjøre i to uker i et så lite land. Derfor dro jeg til generalkonsulen til Senegal og fikk meg visum dit også. Sånn i tilfelle. Gambia har jo Senegal rundt seg på alle kanter, så det blir gjerne dit man eventuelt drar.<br />
<br />
Det var ganske smart av meg, for en gang gikk jeg på bussen i Gambia, og en stund senere gikk jeg av bussen, i tråd med min vanlige måfå-taktikk. Da jeg gikk på bussen snakket de fleste utenfor engelsk, som de gjør i Gambia. Da jeg gikk av bussen snakket ingen engelsk, bare fransk. Smart som jeg er, skjønte jeg at jeg plutselig hadde reist til Senegal.<br />
<br />
Problemet var at passet mitt ikke hadde bevis hverken for at jeg hadde forlatt Gambia eller reist inn i Senegal. Sånt bør man helst ha i orden i Afrika.<br />
<br />
Derfor kjøpte jeg meg poteter og lagde stempel. Så fikk jeg en fyr på hotellet mitt i Casamance til å skrive en lapp hvor det stod, på fransk, håper jeg, at jeg hadde reist inn i Senegal, og den stemplet jeg. I tillegg skrev jeg navnet på grenseovergangen jeg muligens burde ha brukt, og en uleselig signatur, ved siden av visumet mitt her. <br />
<br />
Det funket! Takk og lov for tulleland som ikke har lagt systemene sine over på data. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-6dXnUbqSlyw/UYElZSE2teI/AAAAAAAAD5E/r9nQkMIqRvM/s1600/H05.Side4-5.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://2.bp.blogspot.com/-6dXnUbqSlyw/UYElZSE2teI/AAAAAAAAD5E/r9nQkMIqRvM/s400/H05.Side4-5.png" width="400" /></a></div>
Her ser vi at jeg har stemplet både inn i og ut av Gambia. Denne siden måtte jeg klistre litt sammen da jeg reiste inn i Gambia igjen fra Senegal etter å ha reist ut av Gambia uten å si det til Gambia først. Heldigvis sjekket ikke grensevakten om jeg allerede var i Gambia da jeg kom til Gambia for andre gang. <br />
<br />
I tillegg sier side 4 at jeg har reist fra Sør-Afrika til Lesotho gjennom det dramatiske Sani-passet. Google det hvis du vil se bilder av en skummel og bratt vei i ellers fine omgivelser. <br />
<br />
På neste side har jeg kommet tilbake til Sør-Afrika og forlatt det igjen, og jeg har kommet meg trygt inn i Australia via Perth, helt på vestenden. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-Rk7YoVuCsgo/UYElfIEMjvI/AAAAAAAAD5M/n1X8FhRfJFk/s1600/H06.Side6-7.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://3.bp.blogspot.com/-Rk7YoVuCsgo/UYElfIEMjvI/AAAAAAAAD5M/n1X8FhRfJFk/s400/H06.Side6-7.png" width="400" /></a></div>
Stilig visum til India, eller? Type TV betyr turistvisum, ikke transvestitt. <br />
I tillegg ser vi stemplene som hører til, fra Goa, utreise fra Sydney i Australia, samt et besøk i Guatemala. Tre kontinenter der. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-HnpOTcgjO-c/UYEllImhQWI/AAAAAAAAD5U/sDHZIR9-HvQ/s1600/H07.Side8-9.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="277" src="https://4.bp.blogspot.com/-HnpOTcgjO-c/UYEllImhQWI/AAAAAAAAD5U/sDHZIR9-HvQ/s400/H07.Side8-9.png" width="400" /></a></div>
Mer Guatemala, pluss Mexico-stempler fra samme tur, og en Sør-Afrika-exit. <br />
<br />
Til høyre har det lille landet Belize to geometriske stempler, og jeg har vært i Swaziland og Singapore. Dessuten er det noe Gambia-greier her som jeg nå ikke helt skjønner hva er. Kanskje er det et teststempel fra da jeg strevde med potetene? Tror nesten det. Ser i hvert fall ikke verre ut. <br />
<br />
Fire kontinenter på denne siden, i hvert fall hvis vi regner med poteten! <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-NL9tLPm_gsQ/UYElsgdCHHI/AAAAAAAAD5c/F4li9HHwklo/s1600/H08.Side10-11.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="275" src="https://3.bp.blogspot.com/-NL9tLPm_gsQ/UYElsgdCHHI/AAAAAAAAD5c/F4li9HHwklo/s400/H08.Side10-11.png" width="400" /></a></div>
Her er vi tilbake til Senegal-historien. Etter mye grubling og mistenksomme blikk gikk grensevakten i Senegal med på å gi meg utstemplingen øverst på siden. Rett under fikk jeg like etterpå en ny innstempling fra Gambia.<br />
<br />
Da jeg skulle reise fra Gambia gjorde jeg det sånn at jeg etter å ha fått et ut-stempel for den siste innstemplingen min, så snek jeg meg inn i Gambia igjen. (Det er ikke så veldig vanskelig å gjøre det i Gambia.) Så fikk jeg et ut-stempel for den andre innreisen min også, og dermed bør jeg være ajour, så vidt jeg kan skjønne.<br />
<br />
Nede til venstre er en utreise fra Johannesburg i Sør-Afrika.<br />
<br />
Til høyre er det en inn- og utreise for Brasil, muligens fra Recife. Billig restplass, det også. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-pej8ONY34nE/UYElx0-fpaI/AAAAAAAAD5k/PGm9krrFMZg/s1600/H09.Side12-13.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="272" src="https://3.bp.blogspot.com/-pej8ONY34nE/UYElx0-fpaI/AAAAAAAAD5k/PGm9krrFMZg/s400/H09.Side12-13.png" width="400" /></a></div>
Sider stort sett okkupert av Mozambique. Skal si de liker formelle dokumenter der i landet! Selv syntes jeg mest det var stas å bli stempet inn i landet i Namaacha, for jeg husker tydelig fra en fjern barndom at da det var krig i Mozambique, så var det nettopp fra Nama-ahtsjo-provinsen at reporterne meldte fra om hvordan det gikk.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/--rFSVbNtNhY/UYEl3-oRODI/AAAAAAAAD5s/6XkE2YkPXSc/s1600/H10.Side14-15.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://3.bp.blogspot.com/--rFSVbNtNhY/UYEl3-oRODI/AAAAAAAAD5s/6XkE2YkPXSc/s400/H10.Side14-15.png" width="400" /></a></div>
Til venstre en ny rundreise på Yucatan-halvøya (Mexico og Belize, Guatemala dukker opp igjen om et par sider.) Til høyre et kjapt besøk i Jordan, mest bare for å få sett Petra ordentlig, egentlig.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-R_e7u9pqQKY/UYEmA4MfZjI/AAAAAAAAD50/zvxzqUa_-Gs/s1600/H11.Side16-17.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://1.bp.blogspot.com/-R_e7u9pqQKY/UYEmA4MfZjI/AAAAAAAAD50/zvxzqUa_-Gs/s400/H11.Side16-17.png" width="400" /></a></div>
Tyrkia selger visa på flyplassene sine, og jeg vil tro de har ganske bra avanse når de selger disse klistremerkene for 20 dollar stykket. Det virker ikke som om det er noen som helst form for saksbehandling involvert, så det er i praksis en ren turistskatt.<br />
<br />
Ellers ser vi en utgangsbillett fra Kenya, og en inn- og en utreise for både Guatemala og Belize. Skal man fra Cancun til Tikal så må man i praksis reise via Belize, og selv om man bare er noen timer i landet, så er det full visapris hver gang man krysser grensa inn i Belize.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-UXixKaFjedc/UYEmF2H5hlI/AAAAAAAAD58/q_obV45u5II/s1600/H12.Side18-19.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://1.bp.blogspot.com/-UXixKaFjedc/UYEmF2H5hlI/AAAAAAAAD58/q_obV45u5II/s400/H12.Side18-19.png" width="400" /></a></div>
Der har jeg vært i India igjen, ja. Nå for å se nedre del av Himalaya og Taj Mahal og sånn. Jeg valgte multiple entry-visum denne gangen, sånn i tilfelle jeg ville dra en tur dit til i løpet av halvåret, for det koster det samme som et engangvisum uansett.<br />
<br />
På høyre side er det enda et Tyrkiabesøk. Jeg var ikke i Antalya eller Marmaris, samme hva du tror. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-IF4iAUJTMIs/UYEmNLVDscI/AAAAAAAAD6I/TQXFM4_2N2s/s1600/H13.Side20-21.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://3.bp.blogspot.com/-IF4iAUJTMIs/UYEmNLVDscI/AAAAAAAAD6I/TQXFM4_2N2s/s400/H13.Side20-21.png" width="400" /></a></div>
På venstre side og øverst til høyre er det spor etter en liten Sørøst-Asia-turne. Fløy billig til Thailand, og busset derfra ned gjennom Malaysia til Singapore, og fløy tilbake for å rekke flyet hjem. Finfin tur. Malakka og Cameron Highlands var nok de fineste stedene. Stilig strekkodegreie i Malaysia-stempelet. <br />
<br />
Under Thailandstemplene er det en innreise til Tanzania og noen mystiske skriblerier, muligens fordi de måtte notere seg at det koster 50 dollar for nordmenn å komme inn der. Nederst i hjørnet har jeg besøkt Curacao. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-0zQ1Jmz9RlU/UYEmSvVuIFI/AAAAAAAAD6Q/CANh2Idmpns/s1600/H14.Side22-23.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="280" src="https://3.bp.blogspot.com/-0zQ1Jmz9RlU/UYEmSvVuIFI/AAAAAAAAD6Q/CANh2Idmpns/s400/H14.Side22-23.png" width="400" /></a></div>
Fint skal det være. Stort visum fra Kenya i passet, til herr Christian. <br />
<br />
Til høyre er det en innreise til flamingolandet Bonaire, som selv om det ligger i Karibien egentlig er Nederland, og derfor er det et EU-stempel. Jeg har også reist ut av Tanzania, og så er det et tredagersbesøk i Qatar der. Det holdt i massevis. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-7jyd6cQiodM/UYEmYecWB0I/AAAAAAAAD6Y/jIqMwyIL96s/s1600/H15.Side24-25.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://1.bp.blogspot.com/-7jyd6cQiodM/UYEmYecWB0I/AAAAAAAAD6Y/jIqMwyIL96s/s400/H15.Side24-25.png" width="400" /></a></div>
Et knippe merker fra ABC-øyene, Aruba, Bonaire og Curacao, hoveddelen av de tidligere Nederlandske Antillene. Veldig turistvennlige stempler.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-JIj0UywULco/UYEmiuThj9I/AAAAAAAAD6k/q5FEwQHYq2o/s1600/H16.Side26-27.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="282" src="https://1.bp.blogspot.com/-JIj0UywULco/UYEmiuThj9I/AAAAAAAAD6k/q5FEwQHYq2o/s400/H16.Side26-27.png" width="400" /></a></div>
Koselig innsjekking og utsjekking fra Kapp Verde-øya Boa Vista. Selve grensekontrollen foregår i friluft på flyplassen, før man får utlevert bagasjen, så med litt uflaks kan man være solbrent før man i det hele tatt kommer inn i landet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-zLGXm67CGns/UYEmjoR3tJI/AAAAAAAAD6o/ns04oRszZ9I/s1600/H17.Side28-29.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://1.bp.blogspot.com/-zLGXm67CGns/UYEmjoR3tJI/AAAAAAAAD6o/ns04oRszZ9I/s400/H17.Side28-29.png" width="400" /></a></div>
Stempel fra USA, tildelt meg i anledning en grundig ekskursjon til fornøyelsesparkene i Orlando-området, med et klart hovedfokus på temaet Disney.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-FsKCGDlZ51k/UYEmq3UwQNI/AAAAAAAAD60/IaKnwxjfoho/s1600/H18.Side30-31.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="281" src="https://2.bp.blogspot.com/-FsKCGDlZ51k/UYEmq3UwQNI/AAAAAAAAD60/IaKnwxjfoho/s400/H18.Side30-31.png" width="400" /></a></div>
Rundreise i Marokko og Vest-Sahara. Dessverre er Vest-Sahara okkupert av Marokko, så der ble det ingen stempler på meg.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/--NNU2yrY294/UYEmvYSvU_I/AAAAAAAAD68/WObPsE7DKGM/s1600/H19.Sisteside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="282" src="https://3.bp.blogspot.com/--NNU2yrY294/UYEmvYSvU_I/AAAAAAAAD68/WObPsE7DKGM/s400/H19.Sisteside.png" width="400" /></a></div>
Ingen stempler her, men det er absolutt verdt å merke seg at her har noen leid inn en sommervikar fra lærerhøyskolen til å lage ny tekst. <br />
<br />
I farta finner jeg følgende feil:<br />
<br />
Norsk: "inne haveren" i stedet for "innehaveren". <br />
Nynorsk: "intresse" i staden for "interesse". <br />
<br />
Nei, så pinlig!<br />
<br />
Jaja. Men da er jeg ferdig med de gamle passene klar til å få et nytt, Onkel Passpoliti. Det er bare å legge det i postkassa, når som helst! :)<br />
<br />
(Snart tilbake med bilder fra Karibien, forresten.) Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-9756025674021389112013-05-01T22:14:00.000+02:002016-08-01T09:30:33.542+02:00En passiar om pass som varJeg fikk mitt pass nummer to i 1999. Nå hadde passmyndighetene tydeligvis fått en nyansatt eller to, for dokumentet så ikke lenger ut som noe hvem som helst med en stiftemaskin og en laserprinter kan mekke hjemme på skrivebordet.<br />
<br />
I hvert fall så det greit ut når man fikk det utlevert. Etter å ha brukt det i sju år så passet mitt, i hvert fall fra utsiden, mest av alt ut som noe noen har glemt igjen i buksa før de la den i vaskemaskinen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Q-cEcIOcbgk/UYEjGNya7cI/AAAAAAAAD2I/s5l0g9L3xrw/s1600/H01.Omslag.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="288" src="https://2.bp.blogspot.com/-Q-cEcIOcbgk/UYEjGNya7cI/AAAAAAAAD2I/s5l0g9L3xrw/s400/H01.Omslag.png" width="400" /></a></div>
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-y0FrEYtOMeM/UYEjSI2CR5I/AAAAAAAAD2Q/BN9qZ5OpUgs/s1600/H02.Bildeside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a>Inni er passet likevel helt i orden. Kanskje bortsett fra bolleklippen.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-v_kuA8Pkbq8/V575DtoIJGI/AAAAAAAAZwI/tFlLrzDJxTsHFv-2wiP8nFXrzXZ6eY_iQCPcB/s1600/photopage2.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="292" src="https://4.bp.blogspot.com/-v_kuA8Pkbq8/V575DtoIJGI/AAAAAAAAZwI/tFlLrzDJxTsHFv-2wiP8nFXrzXZ6eY_iQCPcB/s400/photopage2.png" width="400" /></a></div>
Siden forrige pass har jeg byttet fødested fra tettstedet Finnsnes til Lenvik kommune, hvor jo Finnsnes ligger. Og så har jeg fått et fødselsnummer på plass, selv om jeg har gjemt det bort her, i anledning Internett. Fødselsnummer er jo ikke hemmelig på noen som helst reell måte, men man trenger jo ikke å slenge det rundt seg overalt likevel. <br />
<br />
Om ikke mennesket har blitt mye mer voksent siden forrige plass, så har i hvert fall underskriften blitt det. Det er da noe. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-O5vJU7U8cMA/UYEjZl1gogI/AAAAAAAAD2Y/eTbPymPW02c/s1600/H03.Side2-3.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="295" src="https://2.bp.blogspot.com/-O5vJU7U8cMA/UYEjZl1gogI/AAAAAAAAD2Y/eTbPymPW02c/s400/H03.Side2-3.png" width="400" /></a></div>
Klok av skade har den som lager pass kuttet ut tyske og franske språkvarianter av tekstene i passet. Nå er det bare norsk, nynorsk og engelsk som gjelder. <br />
<br />
Rekkefølgen på stemplene er nå enda mer tilfeldig enn i det forrige passet mitt. På den første siden her har jeg reist inn i USA, og en eller annen gang, mye senere, har en slabbedask i inngangsporten til Egypt prøvd å skjule USA-besøket mitt. Ikke bare har han stemplet tungt med svart blekk, han har også donert halve frimerkesamlingen sin for å dekke over USA-stempelet. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-d6Mja7Z3_70/UYEjbNqI85I/AAAAAAAAD2g/XxthnPRAe94/s1600/H04.Side4-5.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://2.bp.blogspot.com/-d6Mja7Z3_70/UYEjbNqI85I/AAAAAAAAD2g/XxthnPRAe94/s400/H04.Side4-5.png" width="400" /></a></div>
I januar 2001 reiste jeg, om man skal tro på side 4, til/via Frankrike, via Charles de Gaulle-flyplassen. Jeg tror det var på vei til Sør-Amerika og Antarktis. Og drøyt fire år senere står det at jeg dro til Brasil for å feire karneval og lete etter maur.<br />
<br />
Side 5 er en reise til Thailand via Sveits, pluss et hopp innom Botswana og en inngang til Argentina. Fire kontinenter på en og samme side i passet, altså! <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-J1i7djpag6E/UYEjja-nw2I/AAAAAAAAD2o/Gujz7vRp8ek/s1600/H05.Side6-7.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://1.bp.blogspot.com/-J1i7djpag6E/UYEjja-nw2I/AAAAAAAAD2o/Gujz7vRp8ek/s400/H05.Side6-7.png" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/--hxEExQjKuM/UYEjuLRBVpI/AAAAAAAAD20/652S97aAkWA/s1600/H06.Side8-9.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
Her ser vi hvordan det kan gå når man reiser rundt i Patagonia. Man bruker nemlig det meste av tiden sin på å krysse frem og tilbake mellom Chile og Argentina, alt etter hvor det går kjørbar vei. Det blir det mange stempel i passet av!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/--hxEExQjKuM/UYEjuLRBVpI/AAAAAAAAD20/652S97aAkWA/s1600/H06.Side8-9.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://1.bp.blogspot.com/--hxEExQjKuM/UYEjuLRBVpI/AAAAAAAAD20/652S97aAkWA/s400/H06.Side8-9.png" width="400" /></a></div>
Hoho! Tullestempel fra byen Ushuaia på Ildlandet. Dessverre fikk jeg ikke tak i den utgaven hvor det ikke står "End of the world", men "Bottom of the world". <br />
<br />
Ellers fortsetter galskapen med utallige grensekrysninger mellom Chile og Argentina, pluss at USA har fått sneket inn et stempel, fra en gang jeg var i San Francisco for å "jobbe".<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-mzX72x95WIw/UYEjuiWrGfI/AAAAAAAAD24/a3nSmUXSAcM/s1600/H07.Side10-11.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="https://1.bp.blogspot.com/-mzX72x95WIw/UYEjuiWrGfI/AAAAAAAAD24/a3nSmUXSAcM/s400/H07.Side10-11.png" width="400" /></a></div>
En merkelig miks igjen. Her er det noen stempler fra argentinsk og ukrainsk forskningsstasjon i Antarktis, pluss et minibesøk i Mexico (skumle Tijuana) og Swaziland. Det vitner om litt atypisk reisevirksomhet, i hvert fall.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-efVXWOGB6H4/UYEj1LSMWaI/AAAAAAAAD3E/1GEu5djIeVc/s1600/H08.Side12-13.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://4.bp.blogspot.com/-efVXWOGB6H4/UYEj1LSMWaI/AAAAAAAAD3E/1GEu5djIeVc/s400/H08.Side12-13.png" width="400" /></a></div>
Igjen breier et imperialistisk USA-stempel (til Florida cia Chicago denne gangen) seg midt på siden, i et forsøk på å bruke opp to hele sider på en eneste grensepassering. Heldigvis er det ingen som har brydd seg om det. <br />
<br />
Her er det flere Chile-stempler, et besøk i Botswana og så faktisk to norske stempler! Det var den gangen jeg var ung og søt nok til å kunne klare å gråte meg til sånt ved hjemreise. Nå tror jeg de har blitt litt strengere på sånt. Jeg husker ikke hva Gardermoen-besøket var, men Sandefjord var i hvert fall en rundreise i Storbritannia med tog, innledet og avsluttet med Ryanair fra Torp.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-VPuMLRDNISw/UYEkBcu2B1I/AAAAAAAAD3M/4PJ2hPcf06Q/s1600/H09.Side14-15.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="https://4.bp.blogspot.com/-VPuMLRDNISw/UYEkBcu2B1I/AAAAAAAAD3M/4PJ2hPcf06Q/s400/H09.Side14-15.png" width="400" /></a></div>
Det tredje midt-på-siden-stempelet fra USA! Denne gangen på vei til en roadtrip i Texas sammen med foreldrene mine. Takk og lov for at ingen sjekket vesken til mamma ved mellomlandingen i Chicago, for den var full av bananer. Det er ikke lov.<br />
<br />
Ellers har vi noen stempler fra Namibia og Zimbabwe, pluss en endagstillatelse til å gå inn i Zambia for å kikke på Victoriafallene fra deres side av grensen også.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-fEavsbKiHhs/UYEkCbG19LI/AAAAAAAAD3Q/JWEN0SEJTdA/s1600/H10.Side16-17.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://2.bp.blogspot.com/-fEavsbKiHhs/UYEkCbG19LI/AAAAAAAAD3Q/JWEN0SEJTdA/s400/H10.Side16-17.png" width="400" /></a></div>
Her er resten av Afrika-stemplene fra en rundreise med utgangspunkt i Cape Town og avslutning i Johannesburg, via Swaziland, Botswana, Zimbabwe, Zambia og Namibia. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-15y8xSFqcF0/UYEkF5X_4eI/AAAAAAAAD3c/y9MPv-MKtGA/s1600/H11.Side18-19.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="292" src="https://3.bp.blogspot.com/-15y8xSFqcF0/UYEkF5X_4eI/AAAAAAAAD3c/y9MPv-MKtGA/s400/H11.Side18-19.png" width="400" /></a></div>
Frimerkesamleren fra Egypt har slått til atter en gang. Dessuten har jeg vært på virvelvind-rundreise i Kroatia, med seks forskjellige overnattingssteder på syv netter. <br />
<br />
Igjen har jeg vært såvidt over grensa i Mexico, nå i Texas, den 2. april 2003 sammen med smånervøse foreldre. Og jammen ble det plass til enda et stempel fra Brasil. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-wdjma-b2_Ig/UYEkTTO3a4I/AAAAAAAAD3k/vS0E5iH00os/s1600/H12.Side20-21.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://3.bp.blogspot.com/-wdjma-b2_Ig/UYEkTTO3a4I/AAAAAAAAD3k/vS0E5iH00os/s400/H12.Side20-21.png" width="400" /></a></div>
Hurra! Jeg fikk visum til Russland, selv om det tok sin tid å ordne. Ikke rart, når de tydeligvis tror at jeg heter B9ern Hristian Terrissen. Jeg hadde vært skeptisk selv til å ta imot noen med det navnet. Det var uansett en rar, men fin tur. Jeg fløy til Vladivostok og brukte nesten en hel måned på å ta tog tilbake til Moskva, den Transsibirske jernbane med mange stopp.<br />
<br />
På side 21 er det litt flying via Frankfurt, men morsommere er stemplene fra grensepasseringer med tog, på en Øst-Europa-rundreise i 2005. Jeg tror det er Ungarn og Romania vi aner, og da altså fra tiden før Romania ble særlig EU-tilpasset grensemessig. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-BfD9uxuBnGk/UYEkU6gyNFI/AAAAAAAAD3o/9edluNdvhkk/s1600/H13.Side22-23.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="290" src="https://2.bp.blogspot.com/-BfD9uxuBnGk/UYEkU6gyNFI/AAAAAAAAD3o/9edluNdvhkk/s400/H13.Side22-23.png" width="400" /></a></div>
Jeg tok en førjulsrunde i Sørøst-Asia i 2005. Fløy til Bangkok, og dro derfra videre til Siem Reap i Kambodsja, og så i en bue opp gjennom Vietnam og tilbake til Bangkok og Thailand. Flott med en liten Angkor Wat i Kambodsjastempelet. <br />
<br />
På høyre side ser du noe så sjeldent som en innreise til Moldova. Å få reise inn tok meg en god del strevsom forklaring på russisk-engelsk, mens en hel busslast innfødte satt tålmodig og ventet. For å komme videre inn i Trans-Dniestr måtte jeg frem med noen pengesedler under bordet også.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-lsfsmvBbYqU/UYEkWSbd-9I/AAAAAAAAD30/lRFwmNwz4_c/s1600/H14.Side24-25.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://3.bp.blogspot.com/-lsfsmvBbYqU/UYEkWSbd-9I/AAAAAAAAD30/lRFwmNwz4_c/s400/H14.Side24-25.png" width="400" /></a></div>
Tjohoi! Enda en Brasil-tur. Det ble nordøst denne gangen, med masse strand, sand og ørken. <br />
<br />
Og så det fine Kambodsjavisumet til høyre, da. Jeg fikk det ved ankomst på flyplassen i Siem Reap. Der satt det en gjeng uniformskledde menn med identiske Legofigursveis og jobbet hardt for å få meg registrert og håndtert. Det gikk unna, men jeg skulle gjerne sett bildet de tok av meg med det der 320x320-pixlers Webcam-opplegget sitt fra Logitech. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-iar7xTifn50/UYEkkOyhs_I/AAAAAAAAD38/hebfpdopb-o/s1600/H15.Side26-27.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://4.bp.blogspot.com/-iar7xTifn50/UYEkkOyhs_I/AAAAAAAAD38/hebfpdopb-o/s400/H15.Side26-27.png" width="400" /></a></div>
Mer Sørøst-Asia. Nå er det Vietnam som har satt sine spor i passet mitt. Og det til tross for at jeg som skandinav egentlig skulle slippe å ha pass så lenge besøket mitt varte i maksimalt to uker. Men han der konsulen deres i Sihanoukville (Kambodsja) var så halvfull og hyggelig at jeg gav ham de 10 dollarene han skulle ha for å gi meg dette visumet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-Z7ARakaNLcA/UYEkm6IafuI/AAAAAAAAD4E/pEI3Keof9vY/s1600/H16.Side28-29.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="https://4.bp.blogspot.com/-Z7ARakaNLcA/UYEkm6IafuI/AAAAAAAAD4E/pEI3Keof9vY/s400/H16.Side28-29.png" width="400" /></a></div>
<br />
Hm. Her har jeg nok vært i Tunisia. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-8cXMUEiJMwA/UYEkoc9MSAI/AAAAAAAAD4M/vb53sP6Y08Q/s1600/H17.Sisteside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://1.bp.blogspot.com/-8cXMUEiJMwA/UYEkoc9MSAI/AAAAAAAAD4M/vb53sP6Y08Q/s400/H17.Sisteside.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Sånn. Da var det passet også oppbrukt. På siste side finner vi den samme regla som kom helt foran i forrige utgave av norske pass.Det er lurt å klipp-og-lime, som vi skal se i neste pass, hvor de har prøvd å finne på teksten på nytt helt selv i stedet...<br />
<br />
Nå har jeg bare ett pass igjen å vise frem. :)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-5231549618750082702013-05-01T17:46:00.000+02:002013-05-01T19:11:24.463+02:00Til pass for megNå sitter jeg her med tre gamle pass som ikke kan brukes til stort. Mitt fjerde pass kommer i posten om noen dager. Frem til da er det ikke stort jeg kan gjøre, annet enn å sitte hjemme og lese eller å blogge, eller å gå til Jotunheimen, for eksempel. Jotunheimstien har jeg gjort meg ferdig med, så her kommer det litt blogg i stedet. <br />
<br />
Om mitt første pass. Om ikke annet, så er det i hvert fall interessant for meg selv.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-ADDGKyhKGj0/UYEh1P12tiI/AAAAAAAAD0w/BFLi85m6dW4/s1600/H01.Omslag.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="http://2.bp.blogspot.com/-ADDGKyhKGj0/UYEh1P12tiI/AAAAAAAAD0w/BFLi85m6dW4/s400/H01.Omslag.png" width="400" /></a></div>
<br />
Sånn ser det ut i dag, stakkars. Det er ingen grunn til å kritisere det. Prøv selv å bli dratt Jorda rundt og å svømme gjennom en flom etter en syklon på Fiji og se hva det gjør med utseendet ditt. Tipper at du også hadde falmet litt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-kVvJY2y5RLs/UYEh0TJ9ZeI/AAAAAAAAD0s/crjwEheLZpI/s1600/H02.Tittelside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="288" src="http://2.bp.blogspot.com/-kVvJY2y5RLs/UYEh0TJ9ZeI/AAAAAAAAD0s/crjwEheLZpI/s400/H02.Tittelside.png" width="400" /></a></div>
<br />
Inni passet blir jeg kjapt presentert. Ikkeno fødselsnummer eller noe. Det er bare én norsk Bjørn Christian Tørrissen i verden, så det trengs ikke. <br />
<br />
Ellers kan man jo bemerke at informasjonen som er gitt på venstre side virker litt tilfeldig og overflødig. Hvor mange av oss som har pass trenger egentlig å få vite at nordmenn født i utlandet kan miste statsborgerskapet etter 22 år?<br />
<br />
Og så er det ærlig talt litt dårlig gjort å si at det er straffbart å misbruke passet, uten samtidig å gi oss noen idéer om hvordan vi kan misbruke passet!<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-kXwBGgtx8cE/UYEh3RWB0II/AAAAAAAAD08/3E_wzWkHy6Y/s1600/H03.Beskrivelsesside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="273" src="http://3.bp.blogspot.com/-kXwBGgtx8cE/UYEh3RWB0II/AAAAAAAAD08/3E_wzWkHy6Y/s400/H03.Beskrivelsesside.png" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg syntes nok at "pupil" var en litt stusselig profesjon, så jeg oppgraderte meg selv kjapt til student da jeg flyttet til Trondheim. <br />
<br />
Og så var jeg mørk blond da jeg var ung! Uten særlige kjennetegn for øvrig. Her kunne man godt fått med "venstrehendt" og "rå til å spille Minesveiper".<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-fx-StGKqoOs/UYEiWhMuTaI/AAAAAAAAD1I/AewYZ3iG6bI/s1600/H04.Bildeside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="http://2.bp.blogspot.com/-fx-StGKqoOs/UYEiWhMuTaI/AAAAAAAAD1I/AewYZ3iG6bI/s400/H04.Bildeside.png" width="400" /></a></div>
Bilde med fin, mønstret genser, smil med åpen munn, tatt på skrå forfra, ansiktet dekker bare en fjerdedel av bildeflaten... Og så glemte vi å ta fingeravtrykk. Dette hadde aldri i verden blitt godkjent i dag. Alt var mye bedre før. <br />
<br />
Særlig flott er det at passet er gyldig for alle land. (Lurer på i hvilke tilfeller det gjaldt begrensninger på det?)<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-FyqpGpFGHrs/UYEicYetqcI/AAAAAAAAD1Q/d0tzC9tGmg4/s1600/H05.Bevitnelsesside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="286" src="http://2.bp.blogspot.com/-FyqpGpFGHrs/UYEicYetqcI/AAAAAAAAD1Q/d0tzC9tGmg4/s400/H05.Bevitnelsesside.png" width="400" /></a></div>
Her ser vi hvorfor det ikke trengtes noe fødselsnummer. Det passet sier er bare at personen på bildet og den som bærer passet er en og samme person. Det får holde. <br />
<br />
Så får vi heller bære over med at myndighetene har feilstavet "bescheinigt" i den tyske språkvarianten.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-69UwA28rAxI/UYEijHFf8NI/AAAAAAAAD1Y/nhq6P0RFHMA/s1600/H06.Side8-9.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="287" src="http://4.bp.blogspot.com/-69UwA28rAxI/UYEijHFf8NI/AAAAAAAAD1Y/nhq6P0RFHMA/s400/H06.Side8-9.png" width="400" /></a></div>
<br />
De fleste passkontrollører ignorerer rådet om å føre på viseringer i kronologisk rekkefølge. Det ser vi helt fra starten av. <br />
<br />
Første stempling skjedde ved USA-innreisen til høyre her den 23. juli 1995, lenge før Australiabesøket til venstre. Jeg loffet rundt med Greyhound i en måned, fra østkysten til vestkysten, i forkant av en klassetur med NTH. <br />
<br />
De tre andre stemplene er australske. Visumet til venstre fikk jeg ved å sende passet til Australias ambassade i Stockholm. På en Jorda-rundt-reise kom jeg inn i Australia via Darwin på nyttårsaften i 1996, etter jul på Bali, og så reiste jeg ut igjen drøyt seks uker senere fra Brisbane.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-_uTvLDouHLY/UYEin6AVzFI/AAAAAAAAD1g/dNtxKjjEWUQ/s1600/H07.Side10-11.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="288" src="http://2.bp.blogspot.com/-_uTvLDouHLY/UYEin6AVzFI/AAAAAAAAD1g/dNtxKjjEWUQ/s400/H07.Side10-11.png" width="400" /></a></div>
<br />
Hele side 10 og 11 er Nepal-greier. Jeg fikk visum i full fart av generalkonsulen i Norge, en skipsreder som gav meg ekspressbehandling da jeg som naiv ung backpacker bare dukket opp på kontoret hans samme dag som jeg skulle reise fra Norge. <br />
<br />
Da jeg kom til Nepal oppdaget jeg at de hadde såpass bratte fjell der at jeg måtte få utvidet visumet mitt med en uke for å rekke alt. Det kostet ikke mye i penger, men krevde noen timer køventing.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-qvtD8gz_-bM/UYEirzBX0hI/AAAAAAAAD1o/6KANZ-XNXRk/s1600/H08.Side12-13.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="http://3.bp.blogspot.com/-qvtD8gz_-bM/UYEirzBX0hI/AAAAAAAAD1o/6KANZ-XNXRk/s400/H08.Side12-13.png" width="400" /></a></div>
<br />
Fra Nepal dro jeg til Thailand, og fire dager før jeg hadde brukt opp visumet mitt der dro jeg videre, til Malaysia. To uker der var tydeligvis nok, for plutselig dukker det opp et Singapore-visum.<br />
<br />
På side 13 flyr jeg videre til Jakarta og Indonesia. Og siden det var igjen masse plass på siden, fant Fiji-grensevakten tre måneder senere ut at de skulle stemple meg ut av landet der. De var nok ivrige etter å få meg bort raskest mulig, for jeg kom til flyplassen helt gjennomvåt og stinkende, etter å ha svømt flere kilometer gjennom brunt flomvann.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-EN_d6Rmx8Zs/UYEiugPnE0I/AAAAAAAAD1w/KruI6FHS6jY/s1600/H09.Side14-15.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="285" src="http://2.bp.blogspot.com/-EN_d6Rmx8Zs/UYEiugPnE0I/AAAAAAAAD1w/KruI6FHS6jY/s400/H09.Side14-15.png" width="400" /></a></div>
<br />
Flyet fra Fiji evakuerte meg til Los Angeles. Hadde de sagt på forhånd at flyet skulle stoppe på Honolulu for å fylle drivstoff, så hadde jeg nok hoppet av der, men sånn gikk det ikke. <br />
<br />
Før jeg kom til Fiji hadde jeg vært på New Zealand i et par-tre uker, som bevist av stempelet på side 15. Og dermed var passdokumentasjonen av Jorda-rundt-reisen min i 1996/1997 over.<br />
<br />
Nederst på siden er det et stempel fra Tyskland, for det fikk man i gamle dager. Jeg skulle på jobbreise, til IT-konferansen Lotusphere i Berlin, og reiste billig med direktefly med Widerøe rett til den nå nedlagte flyplassen så godt som i sentrum av byen, Tempelhof.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-WJv0YhpR7uo/UYEivvY6euI/AAAAAAAAD10/xc1g1Hqe5xM/s1600/H10.Sisteside.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="http://4.bp.blogspot.com/-WJv0YhpR7uo/UYEivvY6euI/AAAAAAAAD10/xc1g1Hqe5xM/s400/H10.Sisteside.png" width="400" /></a></div>
<br />
Og det var faktisk hele det første passet mitt. Et rustent bindersmerke (fra flomsvømmingen) og en gammel adresse avslutter dokumentet. Reisekarrieren min, derimot, hadde knapt begynt! <br />
<br />
Snart følger et nytt og spennende blogginnlegg om mitt andre pass! :)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-6048840710398924192013-02-21T14:24:00.001+01:002013-05-08T21:45:45.146+02:00Homo Sapiens ArubensisMan skulle tro at et land som har .aw som internettdomene bare var lite og søtt, men da vi ble hentet på flyplassen begynte vi å lure. Vi hadde i siste liten booket billig overnatting, i den grad det går an på Aruba, og visste lite om stedet. Lille David heter herberget, men han som hentet oss var giganten Francois, pensjonert marinejeger og nåværende panservogn-/rustholkfører. Greit nok.<br />
<br />
Han tok oss trygt frem til en liten villa ombygd til et fem-/seksroms pensjonat, et stykke utenfor sentrum av hovedstaden Oranjestad. Etter å ha forhandlet oss med noen salatblader inn forbi vaktkjempeskilpadda i oppkjørselen var det klart for tidenes lengste innsjekking. Den gjøres grundig her i huset, og er ofte like mye ren sjekking som innsjekking. Antall rom varierer nemlig etter om man regner med alternativet det er å ligge mellom Francois og partneren hans, Noud. Det er det billigste.<br />
<br />
Jepp, regnbueflagget som vaier i hagen var ikke til å ta feil av, dette var et alternativt sted med, før vi kom, bare mannlige beboere. Artig det, men det har sine konsekvenser når der kommer til interiørdesignet. Rommet vi fikk var svært, og så ut som en obskur blanding av bestemors stue og en homsepornofilm.<br />
<br />
Møblene er klassisk pene, og det er rikelig med nips og potteplanter. På veggen med et fire kvadratmeter stort speil og et par fuglebur henger det tolv portretter av nakne unge menn med trutmunn og utfordrende blikk. Stuebordet byr på to unge fyrer til, innrammet i nips, og bak dem står en statue av to nakne kickboxere i kamp, med slips på. I vinduet henger et glassmaleri med Jomfru Maria, og over døra henger Jesus på korset.<br />
<br />
Ved døra inn til badet finner vi orange badekåper i silke, samt et lite bilde av en bredt glisende Tiger Woods. Over doen sitter det en naken og bredt skrevende latinofyr og skrever mellom to lysestaker, og mens man sitter og driter ser men rett på en plakat av en opphisset og naken kar i en foss. Og i dusjen er det svaner og massevis av speil. "Ikke bry dere om kameraet i taket", sa Noud.<br />
<br />
Resten av huset er minst like drøyt dekorert. Skal se om jeg tør å ta en fotorunde, men da må jeg i så fall huske å formatere minnebrikken før jeg eventuelt skal til for eksempel Saudi-Arabia.<br />
<br />
Alle her er veldig hyggelige, altså, selv om de åpenbart synes det er merkelig at et heteroseksuelt par plutselig skal bo her, og stedet fungerer helt flott som herberge. "We're dirty, but we're clean!", som de sier.<br />
<br />
Foreløpig har vi ikke rukket stort mer enn å bli vant til varme igjen. Vi tuslet en tur nordvest på øya og så bølgene bryte ned landet ved å undergrave grunnen og lage små geysirer her og der. Et stort cruiseskip hadde lagt til i sentrum, og passasjerene ble busset rundt til de obligatoriske attraksjonene. En av dem er et fyr oppe i "ødemarka" der vi gikk tur, men det fikk skarp konkurranse av oss. Amerikanerne på guidet rundtur våknet opp av døsen og måpet med store øyne da de fikk se oss, to fotgjengere på frifot og til fots mellom veien og sanddynene. Kjersti fant en død kvelerslange. Vi følte oss omtrent som Bear Grylls. Alt er relativt.<br />
<br />
Jeg har gått litt rundt i byen også. Det er masse rart å se, bare man tar seg tid til å gå dit ingen skulle tru at turister ville tenke på å ferdes. En nedlagt og ødelagt skole er full av stilig graffiti inne på veggene. Merkelige statuer av fordums nasjonalhelter står her og der, utført av kanskje ikke verdens beste, men i hvert fall gatas beste skulptør. Ernst & Young holder til ikke i et glassmonster som de pleier, men i en liten strandhytte. Supermarkedet heter Skype, og det henger plutselig en iguan på de merkeligste steder.<br />
<br />
Vi blir her et par dager til, så drar vi til Curacao, hvor noen skal gå på kurs for å lære delfiner å lære å gjøre triks for å få en fisk, mens andre skal gå livets skole for å lære hvordan man best unngår å bli ranet.<br />
<br />
Så får vi se, da.<br />
<div>
<br /></div>
Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-8779529463682647182013-02-18T23:10:00.002+01:002013-02-18T23:10:18.664+01:00Baluba på Aruba?Tjoho! Jeg fant en billig måte å komme meg til Aruba på, som ikke krever at jeg først må vinne Idol! En restplass for to tusen kroner skal forflytte meg til sammen 16000 kilometer, Oslo - Aruba - Oslo. Jeg tror at det kanskje er ny personlig rekord i lav kilometerpris. <br />
<br />
Men hva skal jeg nå der å gjøre? Vet ikke. De har noen av verdens fineste strender der, sies det. Det tror jeg imidlertid mest skyldes at sånne kåringer alltid skjer gjennom avstemninger holdt av amerikanske reisemagasiner. De har mange entusiastiske USAianske lesere som bare har vært på Aruba, Hawaii og i Florida og California. Jeg lover å avsi min ærlige dom etter hvert. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/~bct/meso/images/DSC06177RendezvousHeleGreia.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="297" src="http://www.pvv.org/~bct/meso/images/DSC06177RendezvousHeleGreia.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Aruba er litt større enn sandbanken jeg bodde på i Belize, men ikke så mye.</td></tr>
</tbody></table>
Om Aruba viser seg å være bare en variant av Syden for nederlendere og nord-amerikanere, så kan jeg jo bare reise videre. Det går fly både til Panama og Suriname derfra, og noen av dem har mer enn én motor også. Visumkrav kan skape litt krøll, men vi får se hvor imøtekommende konsulene i området er. <br />
<br />
Jeg har lest litt om øya. Det finnes en variant av klapperslanger der. Dessverre har den lokale avarten sluttet med å klapre, så nå må man tråkke på dem for å få vite at de er der. Det er ingen tjent med, men sånn er det. Folket på øya er det lettere oppdage. De prater nemlig mer enn gjerne, og da snakker de papiamento. Høres det ut som et tullespråk, eller? Jepp. Men det er helt sant.<br />
<br />
Og om navnet på språket er rart, så er ikke språket selv noe særlig bedre. Her er en tilfeldig setning fra <a href="http://www.24ora.com/" target="_blank">arubianske nyheter</a>: "Randy Gomez papiando di e accidente cu e la sufri paar di luna atras y tambe con pa concientiza nos automobilistanan pa tene cuenta cu nos cyclistanan." Ser nesten litt esperanto ut, men er det du får når du blander afrikanske stammespråk, portugisisk, spansk, diverse indianerdialekter, engelsk og nederlandsk. Av det gjetter jeg at det betyr "Randy Gomez snakker om ulykken som han kom ut for et par måneder tilbake, og om samvittigheten som bilførere burde skylde syklister å ha." <br />
<br />
Selv om øya er liten, så har den fostret store personligheter. For eksempel <a href="http://www.youtube.com/watch?v=QtxlCsVKkvY" target="_blank">Bobby Farrell</a>, den radmagre ikoniske danseinstruktøren og sangeren i Boney M. I tillegg kan jeg, mest i mangel av andre, nevne Dave Benton! "Hæ? Hvem da?", spør du kanskje? Jo, det var han bruneste av de to som sang seieren i land for Estland i Melodi Grand Prix i 2001! Hvis du av en eller annen grunn har glemt ham, finner du en oppfriskning av gode Eurovision-minner rett under her. Tusen takk, Aruba, for at dere tydeligvis ikke har produsert flere kjente mennesker.<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="270" src="http://www.youtube.com/embed/wri72BfnGh4" width="480"></iframe><br />
<br />
Er Aruba et land? Njæh. Litt. De sender i hvert fall eget lag til OL og sånn. Men folk som bor der er nederlendere, siden Aruba inngår i det forente kongeriket Nederland, som en del av de gamle Nederlandske Antiller. Ikke at de har hatt bruk for det i OL, men de har nasjonalsang også. Problemet er bare at den høres ut som en <a href="http://www.youtube.com/watch?v=fqGlX5eb3tc" target="_blank">gammel wienervals</a>. <br />
<br />
Det er alt jeg har om Aruba foreløpig. Og bra er det, for nå går flyet om ti timer, og jeg må pakke! Jeg tar med kamera, så en vakker dag får du se hvordan det er der. <br />
<br />
Ha en fin vinter så lenge, da!<br />
<br />
#8D)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-42066230134031444452013-02-08T22:39:00.000+01:002013-02-09T16:51:28.214+01:00GrønnkappStar Tour er flinke til nesten hvert år å slenge inn minst ett nytt litt annerledes reisemål på menyen sin. Sist høst hadde turen endelig kommet til Kapp Verde, og på fly nummer to fant jeg meg en god restplass å sitte på. For 3000 kroner fikk jeg flyreise til og fra Afrika, og et enkelt, men greit hotellrom til disposisjon i en uke. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8455989643/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Home by uspn, on Flickr"><img alt="Home" height="460" src="http://farm9.staticflickr.com/8233/8455989643_99aecc8c57_z.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Er dette det enkle hotellet med svømmebasseng? Ikke nødvendigvis.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Øya man settes ned på heter Boa Vista, og med mindre du har skikkelig uflaks og blir satt inn i et fengsel av et hotell av typen all-inclusive, så ender du opp inne i øyas hovedstad, Sal Rei. Der bor det nesten like mange mennesker som i Sykkylven, så du finner ikke akkurat alle fasiliteter, men i hvert fall noen. <br />
<br />
For eksempel har de en frisør. Der koster det tre euro å klippe seg. Og så har de noen butikker, hvor det meste man kan kjøpe er billige importvarer fra Kina. "Valene el stol koalitet!", sier kjøpmennene, som også nesten uten unntak er fra Kina. Et sikrere tegn i 2013 enn det på at nå er du i det ekte Afrika vet i hvert fall ikke jeg om. Unntatt zebra og gnu, da. Men det har de ikke på Kapp Verde, for det ligger langt ute i havet vest for Senegal, og zebraer og gnyr er ikke så gode til å svømme.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8457086128/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="The World is Flat by uspn, on Flickr"><img alt="The World is Flat" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8530/8457086128_d2fb3daeeb_z.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kappverdiansk villmark.</td></tr>
</tbody></table>
Kapp Verde er godt innenfor tropene, men du trenger ikke å være redd for å svette bort. Det blåser ganske mye på øya, noe skogene som ikke er der tydelig vitner om. Beskjedne fjelltopper på noen få hundre meter stikker opp her og der, men ingen steder er det mulig å finne lé fra vindene som kommer inn fra havet. I det flate og litt sterile vulkansteinlandet vokser det ikke så mye. Andre av øyene i Kapp Verde er veldig annerledes, men på Boa Vista er naturen ganske steinørkenaktig. Som jo er fint nok, men dampende tropehete finner du altså ikke. Husk likevel solkrem. Mye og sterk solkrem! <br />
<br />
Man føler seg ganske trygg på lille Boa Vista. I hvert fall helt til politiet kommer bort og sier at her må man virkelig passe seg. Jeg vet ikke om det er veldig reelt, men en fyr i uniform frarådet meg sterkt å henge rundt på lite trafikerte strender alene. Man skulle tro at med en befolkning på rundt seks tusen så burde det være mulig å finne frem til han slemme fyren hvis noe skulle skje. Jada, jeg vet at de er utlendinger, men de fleste er sikkert gode på bunnen. Det tror nå jeg, i hvert fall. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8457083730/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Greytown by uspn, on Flickr"><img alt="Greytown" height="358" src="http://farm9.staticflickr.com/8092/8457083730_48c2737566_z.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Et vennlig, om enn litt uforutsigbart nabolag i Sal Rei på Kapp Verde</td></tr>
</tbody></table>
Jeg gikk meg uansett noen turer rett bort fra Sal Rei og ut i ødemarka, og det var aldri noen skumlinger å se der jeg gikk. Om jeg så noen mennesker i det hele tatt, så var det bare geitegjetere som smilte så bredt som det er mulig. <br />
<br />
Inne i og nært tettstedet Sal Rei kan jeg derimot tenke meg at rare og ikke bare hyggelige ting i teorien kan skje. Rett bak de forholdsvis ordentlige kvartalene langs vannkanten ligger nemlig en skikkelig slum av en ghetto. Der finner du hus som bare har blikktak og vegger av enkle murblokker, med hullete klestørk på taket og søppel flytende i gatene. Det virket ikke som om innlagt elektrisitet og vann i husene var særlig populært. Når kvelden kommer blir det ordentlig mørkt der, og tråkker du i en hundebæsj deromkring, så er det ikke sikkert at den kom fra en hund, for å si det sånn. Alle jeg møtte der var blide og smilte og vinket og sa hei, altså, men når folk bor sånn som de gjør der, så er det alltid en og annen som ser potensialet når en rik europeer går forbi. <br />
<br />
Den beste dagen i uka på Boa Vista var nok da vi leide bil og kjørte rundt hele øya. Eller bil og bil. Det var nesten en liten stridsvogn, en firehjulstrekker med noen gode bulker rundtom på sidene, foran og bak. Utleiedamen gav oss et kart over øya, med noen rare stiplede linjer som så ut som om de kunne være enten veier eller elveleier. Når vi kom ut i terrenget så oppdaget vi at de var BÅDE veier og elveleier, på en gang. For å komme til de fineste stedene var det bare å kjøre der det så minst umulig ut, og det betød ikke automatisk at det var hjulspor der fra før av. Veldig moro, om enn litt slitsomt i lengden. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8455983889/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="The Old Highway by uspn, on Flickr"><img alt="The Old Highway" height="359" src="http://farm9.staticflickr.com/8377/8455983889_4d6b88d9d1_z.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Veien ble ikke bygd av romerne, selv om den ser litt sånn ut.</td></tr>
</tbody></table>
En hel runde rundt øya ble på drøyt ti mil, og vi brukte ganske nøyaktig ti timer på det. Da hadde vi ingen lange pauser for å spise noe sted, for sånne steder fant vi rett og slett ikke, samme hvor sultne vi ble. Landskapet var en fin distraksjon fra magerumlingen, så det gikk helt fint.<br />
<br />
Vi så knapt andre biler i løpet av hele dagen, så det var godt at motoren fungerte helt til vi var tilbake i Sal Rei. Som eneste bil på østsiden av øya var vi et kjært syn for en gjeter som gjerne ville ha haik. Vi tok ham på og selv om han ikke helt visste hvor han skulle, så var han strålende fornøyd med å få sitte på. Etter en stund sa han plutselig "Stopp her! Jeg må ut og se til de geitene der borte! Jeg blir bare borte i noen minutter, snart tilbake!" For å sikre seg mot at vi benyttet sjansen til å stikke av, lot han en tøybylt, som luktet litt rart og sikkert inneholdt noen av hans kjæreste eiendeler, ligge igjen i baksetet da han stakk. Så kom han tilbake, og en stund senere fant han ut at nå hadde han sittet nok i bil den dagen, og så bare gikk han ut i ødemarka igjen. <br />
<br />
Alt i alt var en uke på Boa Vista helt greit, om enn ikke en spektakulær opplevelse. På den tiden rekker man akkurat å venne seg til alle løshundene, å prøve alle rettene som serveres på den lille uterestauranten på torget, og å lære seg navnene til alle "kunstnerne" fra Senegal og Guinea-Bissau som har kommet rekende over fjorden for å prøve å prakke på turister diverse håndverk fra fastlands-Afrika. Kanskje har kineseren på hjørnet lært seg navnet ditt også, og han hilser i hvert fall vennlig når han ser deg ramle inn i butikken hans for attende gang på jakt etter vann på flaske og potetgull med salt for å rehydrere deg etter en varm dags vandring.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8457079586/" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Survival of the fittest by uspn, on Flickr"><img alt="Survival of the fittest" height="557" src="http://farm9.staticflickr.com/8513/8457079586_ffff923a74_z.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Man trenger ikke å være rik for å trene.</td></tr>
</tbody></table>
Om du har lyst til å besøke øya, synes jeg godt du kan vurdere å ikke bo på all-inclusive-hotellene. Du klarer deg fint om du tar inn på et av de små pensjonatene i stedet.<br />
<br />
Kanskje må du gjennomleve noen autentiske strømbrudd og holde ut en trøstesløst melankolsk dansemusikk fremført på nært hold på trekkspill og trommer på fredags- og lørdagskveldene, men det går helt greit. Du burde i hvert fall sove bedre der enn på de store hotellene, fordi du vet at pengene du bruker under oppholdet ditt nå går nesten rett i lommene på folk som virkelig trenger det du bringer, i stedet for at overskuddet eksporteres rett til kontoen kjedehotellet har opprettet i et skatteparadis langt vekk.<br />
<br />
Hvis du bare vil til sol og varme, men ikke til Syden, så duger Kapp Verde helt fint. Reiser du først og fremst for shoppingen sin del, så tror jeg du heller skal dra et annet sted. Med mindre du samler på afrikanske trommer, små trefigurer lagd av truede tresorter eller gulnede postkort, da. Det er nemlig stort sett det som selges her.<br />
<br />
Alt i alt og for min del: Greit sted for en uke, men jeg reiser nok ikke tilbake.Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-51231251487173101422013-01-01T23:27:00.000+01:002013-01-02T08:51:15.987+01:002012 i repriseNå har det snart gått en hel dag av 2013, og jeg skjønner foreløpig ikke hva som var galt med 2012 som gjorde at vi måtte bytte det ut, egentlig. <br />
<br />
Det kan jo hende at 2013 faktisk er helt supert, men siden jeg ikke er mer i stand til å se langt fremover enn han sauen under her, så tenkte jeg at i første omgang kan vi i stedet se tilbake på hvordan 2012 gikk for seg for meg.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334099593/" title="Ullbrillene by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8217/8334099593_8fcb2de1e3_z.jpg" width="640" height="420" alt="Ullbrillene"></a><br />
</div><br />
Året begynte ganske bra. Hotellet vi skulle bo på i Kuala Lumpur på nyttårsaften var overbooket, så vi ble sendt videre til et annet og enda sprøere hotell, som var så fint at fjernkontrollen til TV-en bodde i en egen skinnmappe, og vi måtte velge puter til sengen fra en putemeny. Det var faktisk så flott at det til og med var helt åpent mellom do, dusj og seng. Da vet du at en eller annen gæern og overbetalt interiørdesigner har vært på ferde. Men selve nyttårsaften var det i hvert fall ingenting å si på.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335151678/" title="Kuala Lumpur at New Year's by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8219/8335151678_785d4f060f_z.jpg" width="640" height="498" alt="Kuala Lumpur at New Year's"></a><br />
</div><br />
Derfra gikk det rett åt skogen, til Cameron Highlands, noen høytliggende åser med et perfekt klima for å dyrke teblader. Landskapet er fullstendig surrealistisk, og det å vandre rundt der var blant årets høydepunkter for min del. Det kan jeg godt anbefale. Blir man litt svett og sliten er det bare å stoppe på et tehus og bestille den sterkeste sukrede istéen de har, så er du snart hyperaktiv igjen. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334092687/" title="Cameron Highlands - Tealand by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8083/8334092687_284c3d5c23_z.jpg" width="640" height="315" alt="Cameron Highlands - Tealand"></a><br />
</div><br />
Selv om det ikke var så lenge siden sist jeg var i Singapore, stakk vi innom der når vi likevel var i nabolaget. Byen blir bare rarere og rarere. Siste nytt er at nå kan man få kjøpt femetasjes hamburgere på Burger King, og i den bratte parken midt i byen har de installert rulletrapper. Jeg bare gjetter at forekomsten av hjerte- og karsykdommer er ad oppadgående der i gården. Tette blodårer er tydeligvis ikke blant alt det som er forbudt i Singapore.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335143350/" title="Singapore oddity by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8214/8335143350_08b0570878_z.jpg" width="640" height="634" alt="Singapore oddity"></a><br />
</div><br />
Tilbake i Norge var vinteren ganske mild. Sesongen for turer i skog og mark ble dermed fin og lang, om enn kanskje noe våtere enn vi liker. Allerede i slutten av februar jaget vi geocacher på barmark langs Oslofjorden. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335141306/" title="Springtime Geocaching by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8224/8335141306_a20f0edfcc_z.jpg" width="640" height="558" alt="Springtime Geocaching"></a><br />
</div><br />
Gammelnytt av året var at Hobbiten gjenoppstod, nå i et langdrygt spillefilmformat. Synes du at filmen blir for rask kan du gjøre som meg og reise til Killarney vest i Irland og gå rundt i skogene der. Der er tempoet enda lavere, og omgivelsene ligner mistenkelig på Hobsyssel.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334083325/" title="Hobbitish Killarney by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8211/8334083325_0636d9118e_z.jpg" width="640" height="480" alt="Hobbitish Killarney"></a><br />
</div><br />
Det var nok av også andre gode grunner for å dra til Irland på vårparten. Vandring langs Moher-klippene er absolutt noe av det flotteste jeg har gjort, med hai som solte seg i havet nedenfor, flokker av lundefugler på berghyllene, knallgrønne åkre som møter sprengblått hav, og ingen gjerder som hindrer fremkommeligheten. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334077463/" title="Living on the edge by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8361/8334077463_71b441d438_z.jpg" width="640" height="480" alt="Living on the edge"></a><br />
</div><br />
Når man nærmer seg klippekantene skjønner man likevel fort at det kan være lurt å holde seg godt innenfor stupet. En koselig tusletur kan fort bli en kort og fatal flyreise. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335128822/" title="Into the abyss by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8362/8335128822_1df096cafa_z.jpg" width="640" height="480" alt="Into the abyss"></a><br />
</div><br />
Årets tristeste dager kom også brått på. Dødsfall i venneflokken burde være eksklusivt for pensjonister og nikotinmisbrukere, men sånn er det dessverre ikke. Sånt er tungt, men om man klarer å ta med seg at man jammen skal glede seg for at man lever og gjøre det beste ut av akkurat det, så kommer det i hvert fall noe godt ut av det. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334064961/" title="Missing by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8353/8334064961_798f2b2dc1_z.jpg" width="640" height="424" alt="Missing"></a><br />
</div><br />
På forsommeren fikk jeg besøk i Oslo av foreldrene mine. Det er alltid like koselig. Her er vi på tur i skogen, og jeg har nettopp fortalt dem at jeg skal flytte til Afghanistan for å jobbe for Programmerere uten grenser. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334063175/" title="You what?! by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8493/8334063175_48919df46c_z.jpg" width="640" height="503" alt="You what?!"></a><br />
</div><br />
Det var heldigvis ikke helt sant. Jeg skulle bare til Italia for å gå fra Milano til Roma på den gamle pilegrimsruta Via Francigena. Det er en forholdsvis lang marsj. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335117060/" title="It's a long way to Rome by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8363/8335117060_6580d8df79_z.jpg" width="640" height="480" alt="It's a long way to Rome"></a><br />
</div><br />
At noen går så lang tur i Italia er ikke helt vanlig. Der omkring sykler de heller. Men man får med seg mer til fots, så jeg gjør det nå på min måte. I Siena, omtrent midtveis, gikk jeg i det ærbødige Rådhuset og oppdaget at de var i gang med å blåse opp ballonger til en overraskelsesfest i anledning min ankomst. Dessverre hadde jeg gått for fort. De holdt fremdeles på med å blåse opp ballonger da jeg gikk videre. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335110874/" title="Party in Siena by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8076/8335110874_812547ace4_z.jpg" width="640" height="516" alt="Party in Siena"></a><br />
</div><br />
Etter knapt tre uker var jeg ganske fornøyd med å halte inn i Vatikanet, midt i Roma. Mestringsfølelse er noe av det beste som finnes. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335107536/" title="Happy days in Rome by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8075/8335107536_9a26085b8f_z.jpg" width="640" height="480" alt="Happy days in Rome"></a><br />
</div><br />
I løpet av året har også spyposesamlingen min fortsatt med å vokse i størrelse. Jeg klarte heldigvis å holde disse karene fra oppkastmuseet i Cobh unna den. Årets nye land på lista ble Vatikanet, Kenya, Tanzania, Qatar og Kapp Verde. Jeg har nå rundet 70 land, og håper å slumpe innom 30 til i løpet av det neste tiåret. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335103302/" title="Not at all well by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8499/8335103302_42b04610be_z.jpg" width="640" height="488" alt="Not at all well"></a><br />
</div><br />
Det ble tid til et tannlegebesøk også. Ingen hull, egentlig, men jeg fikk lov til å bore i visdomstennene likevel, for å gjøre dem litt mer pussbare. Uten bedøvelse! Er jeg en (gjerrig) tøffing, eller hva?!<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335100090/" title="A trip to the dentist by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8356/8335100090_6bab033b23_z.jpg" width="640" height="480" alt="A trip to the dentist"></a><br />
</div><br />
Jeg har også hatt fornøyelsen av å spa chinchillamøkk i store mengder i år. Sånn går det når man involverer seg med personer som tror at gnagere er kosedyr, og at man trenger minst en sånn 30 stykker av arten for å kunne avle frem stadig mer intelligente dyr. Jeg håper de blir smarte nok til å gå på do selv snart, i hvert fall. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334039651/" title="Furball cuteness alert by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8352/8334039651_965c0d7d35_z.jpg" width="483" height="524" alt="Furball cuteness alert"></a><br />
</div><br />
Jammen kom jeg meg til Afrika ikke mindre enn to ganger i 2012. Den første gangen var det for å se på dyrene i Afrika. De enorme flokkene av gnu, zebra og bøffel på savannen mellom Tanzania og Kenya var den mest overveldende dyreopplevelsen jeg har hatt på mange år. Se opp for flått og løver!<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335096014/" title="How do you gnu? by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8491/8335096014_71c2a4aa35_z.jpg" width="640" height="317" alt="How do you gnu?"></a><br />
</div><br />
Den andre turen til Afrika var mer for å se på stein og folk. Kapp Verde er perfekt for akkurat det.Selv om folk smiler, så er det ikke så lett å se hvorfor de gjør det. Som turist har man det helt fint på Kapp Verde-øyene, men de fleste av de lokale har det jammen tøft nok. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334034047/" title="Cape Verde locals by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8352/8334034047_d1854935d8_z.jpg" width="640" height="480" alt="Cape Verde locals"></a><br />
</div><br />
Årets landskapsopplevelse tror jeg må ha vært da vi startet dagen i tykk tåke oppe på kanten av Ngorongoro-krateret, og så kjørte ned et mareritt av en grusvei til en stadig mer magisk verden mens skyene dampet bort og dyrene som lever ganske isolert der nede gradvis dukket opp i større og større antall. Fine greier!<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334030557/" title="The Descent into Ngorongoro by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8220/8334030557_2e148548b6_z.jpg" width="640" height="348" alt="The Descent into Ngorongoro"></a><br />
</div><br />
Årets kanskje rareste opplevelse, i hvert fall utenfor mitt eget hode, var derimot veldig hjemlig. I midten av november dro jeg ut i Østfolds skoger sammen med en hard kjerne av geocachere for å gjenskape skrekkfilmen "The Blair Witch Project". Jeg kan ikke røpe mye om hvordan sånt foregår uten at det blir lyst en forbannelse over meg, men det var veldig moro, veldig kaldt og veldig vått. Geocaching er en finfin hobby for deg som, eh, er litt rar.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335085404/" title="Caching in the dark by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8216/8335085404_239d7354f2_z.jpg" width="640" height="458" alt="Caching in the dark"></a><br />
</div><br />
Så sånn er livet; en serie av hindringer og utfordringer som man stort sett klarer å overvinne, om enn ikke alltid på den mest mulig elegante måten. Så lenge man har det morsomt og hele tiden lærer av det, må det være greit. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8334028115/" title="The Hard Way by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8071/8334028115_a96515cb25_z.jpg" width="524" height="640" alt="The Hard Way"></a><br />
</div><br />
En finfin hvit jul avsluttet det hele. Jeg er godt fornøyd med 2012. Kunne godt gjort det en gang til på så godt som samme måte. Men 2013 skal jeg nok klare å fylle med mange andre ting. Sånn etter hvert. Likevel, først og fremst er det en del halvpris-marsipan som skal forseres, spår jeg. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324952881/" title="Christmas on duty by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8079/8324952881_ddb9848226_z.jpg" width="472" height="640" alt="Christmas on duty"></a><br />
</div><br />
Jeg fant disse visdomsordene på en kirkegård i Irland. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8335082526/" title="Life by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8215/8335082526_1119261668_z.jpg" width="640" height="347" alt="Life"></a><br />
</div><br />
Og sånn er det med den saken.<br />
<br />
Godt nytt år, alle sammen!Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-33636545672459718252012-12-30T16:32:00.000+01:002012-12-30T19:03:12.370+01:00Juling!I år har jeg prøvd noe nytt, nemlig jul i Sør-Norge. Det gikk helt fint, og siden jeg tok med kameraet mitt både til Romerike og Kvitfjell, så kan jeg vise deg litt av det.<br />
<br />
Vi begynner en tidlig julaften i Nannestad. Vi skal ut i skogen for å gjemme en postkasse med noen plastdingser oppi. <a href="http://www.geocaching.com/" target="_blank">Ikke spør hvorfor</a>. Snøen har lavet ned hele natta, så det er ganske tungt å gå, men også veldig fint å se på skogen rundt oss.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324961173/" title="Forest wearing white by uspn, on Flickr"><img alt="Forest wearing white" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8223/8324961173_ca64c012fe_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Heldigvis er det brøytet et hardt skispor deler av veien. Der går vi, nesten uten å ødelegge sporet.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324958673/" title="A walk in the woods by uspn, on Flickr"><img alt="A walk in the woods" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8077/8324958673_ba919e3531.jpg" width="640" /></a></div><br />
Tilbake fra postkasseturen har det blitt julaften, og vi spiser ribbe. Da er det jul, da!<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324955955/" title="Norwegian Christmas Dinner by uspn, on Flickr"><img alt="Norwegian Christmas Dinner" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8078/8324955955_0e31b53616.jpg" width="640" /></a></div><br />
Etter å ha åpnet julegaver reiser vi opp til Kvitfjell, for det går rykter om at der er det enda flere julegaver! Det kan være lettere å finne hytta si om sommeren enn om vinteren.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8326011776/" title="Heavy snow by uspn, on Flickr"><img alt="Heavy snow" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8496/8326011776_d7a875b557_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Hurra! Ryktene stemmer! Vel inne i hytta finner vi både peis, vakthund og juletre med presanger under.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324952881/" title="Christmas on duty by uspn, on Flickr"><img alt="Christmas on duty" height="800" src="http://farm9.staticflickr.com/8079/8324952881_ddb9848226_c.jpg" width="590" /></a></div><br />
I år sammenfaller jula med fullmåne og klarvær. Det gjør nettene lyse, og det går helt fint å ta seg en kveldstur i skogen, uten lommelykt.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324950667/" title="Cabin under the moon by uspn, on Flickr"><img alt="Cabin under the moon" height="640" src="http://farm9.staticflickr.com/8071/8324950667_d0006ddd77_c.jpg" width="472" /></a></div><br />
Når sola står opp i desember, så gjør den det veldig langsomt, og det er bare den delen av verden som ikke ligger i skyggen av en lav sol som får farge på seg. Til gjengjeld får de den lekreste rødfargen sollyset kan oppdrive. Det kler Rondane i det fjerne svært så godt.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8326005880/" title="Red Rondane by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8494/8326005880_387c1499d0_z.jpg" width="640" height="448" alt="Red Rondane"></a></div><br />
<br />
"Vår" side av fjellet lever i tre uker uten sol nå midt på vinteren. Verden blir ganske blå av sånt. Men fargene over åskammen kan vi kose oss med likevel. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324946113/" title="Morning on the horizon by uspn, on Flickr"><img alt="Morning on the horizon" height="498" src="http://farm9.staticflickr.com/8353/8324946113_1844219394_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Jo mindre utsnitt av bildet over, jo flere farger kan vi ane. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324944383/" title="A new day arrives by uspn, on Flickr"><img alt="A new day arrives" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8501/8324944383_896a860f05_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Man kan få ganske mye ut av en fargepalett med bare hvitt og blått. I hvert fall har naturen klart det fint her, synes jeg.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8326000666/" title="This is winter by uspn, on Flickr"><img alt="This is winter" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8075/8326000666_3eaf1531ce_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Hvis Disney skulle laget en versjon av det samme bildet, så tror jeg det hadde blitt seende omtrent sånn ut.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8325999284/" title="This is winter - Cartoon style by uspn, on Flickr"><img alt="This is winter - Cartoon style" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8214/8325999284_96a834bd37_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Oppe på platået, nesten ved toppen av Kvitfjell, har fjellvinden plutselig gjort det om til en gråværsdag. Da kan det være vanskelig å se noe særlig annet enn at det er mye hvitt der oppe.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8325997814/" title="White in the mountains by uspn, on Flickr"><img alt="White in the mountains" height="443" src="http://farm9.staticflickr.com/8071/8325997814_97c27ffa41_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Det klarner fort opp igjen, og vi kan se nordover mot en liten hyttelandsby ved Ringebu. Man skjønner godt hvorfor bygningene der borte er både bygd og oppvarmet av tre.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324939547/" title="Living in the forest by uspn, on Flickr"><img alt="Living in the forest" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8075/8324939547_5131c8a11f_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Denne utsikten holder oppe troen vår på at om bare et par uker så skal vi nok få se sola igjen, på vår side av fjellet også.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8325994340/" title="The promise of sun by uspn, on Flickr"><img alt="The promise of sun" height="480" src="http://farm9.staticflickr.com/8079/8325994340_67c040ba50_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Hadde dette vært et bilde fra Asbjørnsen og Moe sine samlede folkeeventyr, så hadde enten den toppen vært et troll, eller så hadde det bodd et inni det. Knausen heter Hestknappen. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324935887/" title="Hestknappen by uspn, on Flickr"><img alt="Hestknappen" height="451" src="http://farm9.staticflickr.com/8220/8324935887_afd8d3a7ec_c.jpg" width="640" /></a></div><br />
Vi går en tur med hunden for å se på solnedgangen. Først er hunden hoppende glad for endelig å få komme ut en tur. Etter noen minutters baksing i snøen får et par bebreidende øyne oss til å sette nesene og snuten mot peisvarmen igjen. Men utsikten kan man ikke klage på. <br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324933505/" title="Hiking buddies by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8502/8324933505_daa036b489_z.jpg" width="640" height="462" alt="Hiking buddies"></a></div><br />
Sånn ser nemlig utsikten ut der oppe på Kvitfjell.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324932601/" title="Ringebu Panorama by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8495/8324932601_80acf965f2_z.jpg" width="640" height="250" alt="Ringebu Panorama"></a></div><br />
Når sola går ned i vest, kommer en rød måne opp i øst, et sted bak Rondane. Det blir vårt siste glimt fra julen 2012.<br />
<br />
<div style="font-size: 0.8em; line-height: 1.6em; margin: 0 0 10px 0; padding: 0;"><a href="http://www.flickr.com/photos/uspn/8324931505/" title="Red Moon Rising by uspn, on Flickr"><img src="http://farm9.staticflickr.com/8360/8324931505_7b798ba7d8_z.jpg" width="640" height="480" alt="Red Moon Rising"></a></div><br />
Håper at du også hadde en fin jul! #8D)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-75715730338217125092012-12-15T23:16:00.000+01:002012-12-15T23:16:04.546+01:00Litt milegrim pilegrim<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/fros/images/VestmarkaVinterskoghvitt.JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/fros/images/VestmarkaVinterskoghvitt.JPG" width="240" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Slike scener forutsetter ganske streng kulde </td></tr>
</tbody></table>
Nå som Norge er på sitt mørkeste og kaldeste er det ikke akkurat optimale forhold for å gå seg en tur. Det nærmeste jeg kommer er å mimre om min lange, varme vandring gjennom Italia sist sommer. Sleng deg gjerne med, det tar ingen av oss skade av. <br />
<br />
For et par år siden gikk jeg pilegrimsturen <a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/camino/" target="_blank">Camino de Santiago de Compostela</a>. Det likte jeg godt. Jeg lærte hvor mye gåing jeg faktisk er i stand til å gjennomføre, og det viste seg å være ganske mye. Gjennom turen følte jeg også at jeg nesten ble en del av Nord-Spania og den århundrelange pilegrimstradisjonen de har der. <br />
<br />
Jeg drar sjelden tilbake til samme sted to ganger, med mindre jeg må. Likevel innrømmer jeg at jeg har fundert på å gjøre en ny vandring til Santiago, helst via en av flere andre ruter som leder dit. Men det ville nok uansett blitt ganske likt den første turen, så jeg prøvde å se meg om etter et mer ulikt alternativ. <br />
<br />
Det neste åpenbare alternativet var å gå til Roma og Vatikanet. Tilfeldigvis går det en pilegrimsrute akkurat dit, nemlig Via Francigena. Den begynner i Canterbury i England, og bare avbrutt av en lang svømmetur eller en kort båtreise over Den engelske kanal, går den gjennom Frankrike, Sveits og Italia frem til målet. Det hørtes ut som et utmerket alternativ til mer Santiago, men jeg hadde aldri møtt noen som visste mye om turen, langt mindre som hadde gått den selv. Vanligvis er det i seg selv en god grunn, for meg, for å ta turen.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=1929074" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-zEgCzPjXXZo/UMxvDgWZTrI/AAAAAAAAAok/ihSvwYvRVes/s1600/viaklipp.png" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klikk på kartet for å gå til en interaktiv versjon.</td></tr>
</tbody></table>
Jeg hadde bare tre uker til rådighet, så det var klart at jeg ikke kunne gå hele ruta. Fordi jeg vet at jeg godt kan gå 200 kilometer i uka, begynte jeg å lete etter et sted som 1) ligger cirka 60 mil fra Roma, og 2) har et sted man kan gå for å skaffe seg et pilegrimspass. Jeg fant det; Fidenza!<br />
<br />
En billig flyreise tok meg til Milano, og tidlig neste morgen satte jeg meg på toget sørover. Det er en super start. Milano er travel, grå og kjedelig for alle andre enn shopoholikere. Jeg var kledd for å gå langtur, så jeg fikk misbilligende blikk fra alle moteløvene i gatene der. Da toget mitt rullet ut fra den sinnsvake sentralbanestasjonen i Milano satt jeg med en lettet følelse. Hvor enn jeg var på vei ville jeg føle meg mer til pass der enn i Milano. <br />
<br />
<br />
Halvannen time senere gikk jeg av toget i en liten og koselig landsby i Parma. Torget var fullt av smilende, lett overvektige mennesker. Man blir nok sånn av å bo midt i parmaskinkens og parmesanostens hjemland. De spiste hjemmelaget is og drakk kaffe på en varm, varm formiddag. Det var et supert sted å påbegynne en vandring gjennom Italia.<br />
<br />
Jeg fikk pilegrimspasset mitt, "credenziali", fra et kontor i bygningen <a href="http://turismo.parma.it/page.asp?IDCategoria=260&IDSezione=1094&ID=34854" target="_blank">Casa Cremonini</a>,
like ved katedralen. Folkene der virket ganske kunnskapsløse om Via Francigena og pilegrimsgreier generelt. Italiensk-kunnskapene mine hjalp ikke så mye på kommunikasjonen, men jeg hadde i hvert fall egentlig sett for meg at jeg ville bli møtt av folk som lignet litt mer på den typen som hjelper folk i gang med Camino de Santiago i Saint Jean Pied-de-Port.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03078FidenzaApplausAaFaa.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="360" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03078FidenzaApplausAaFaa.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En eldre dame så meg begynne turen min utenfor katedralen og bestemte seg for å gi meg applaus på veien. </td></tr>
</tbody></table>
Mens det i høysesongen kan være hundrevis av mennesker som starter pilegrimsvandringen sin fra SJPP, kan det gå dagevis mellom hver gang en pilegrim stikker innom kontoret i Fidenza, og enda færre starter turen sin der. Cremonini-folkene hadde ingen brosjyrer eller nærmere kjennskap til Via Francigena, så jeg bare ba dem om å peke ut veien mot Roma for meg. De pekte på døra, og så var jeg i gang, lettere desillusjonert. Lite tydet på at denne turen kom til å ligne mye på Camino de Santiago.<br />
<br />
Det gjorde den da heller ikke. Etter bare et par minutter forstod jeg at sammenlignet med Caminoens vennlige gule piler som hele veien peker riktig retning videre, ofte til og med på helt rette veier med dype grøfter langs sidene, er det lite eller ingen hjelp å få fra Via Francigena. <br />
<br />
Jeg gikk meg vill fire ganger allerede før jeg kom meg ut av Fidenza. Den eneste måten å holde meg på stien var ved å stole på et GPS-spor jeg hadde kjøpt fra en kommersiell pilegrim før jeg dro hjemmefra. Du bør <b>ikke</b> starte på Via Francigena uten noe sånt til å hjelpe deg med. Den gode nyheten er at hvis du starter turen din i Fidenza eller et sted lenger sør, klarer du deg fint med sporet mitt, og det kan du <a href="http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=1929074" target="_blank">laste ned gratis</a>.
Jeg tror til og med at sporet mitt er bedre enn det du kan kjøpe, for jeg fant mange steder hvor stien hadde flyttet på seg, eller hvor det var bedre å gå en litt annen vei for å unngå de morderiske italienske bilførerne.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03309CarnevalaTynnPilgrimsrute.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03309CarnevalaTynnPilgrimsrute.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den smale stripa gjennom åkeren der, det er Via Francigena. Jeg tuller ikke. </td></tr>
</tbody></table>
Når du etter hvert lærer deg å leve med den sparsommelige skiltingen av Via Francigena, begynner du fort å lure på logikken bak veivalgene. Avstanden du blir nødt til å tilbakelegge fra Fidenza til Roma er <b>mye</b> lenger enn avstanden som utgjøres av bilveien mellom byene. Det gir for så vidt litt mening. Opprinnelig var Via Francigena det som folk anså for å være den mest fornuftige ruta å velge gjennom villnisset i Nord-Italia. Så gikk det århundrer, og mye av ruta ble erstattet av stadig mer effektiv trafikk med hest og kjerre og etter hvert bil, og nå får bare fotgjengerne klare seg med det som er igjen.<br />
<br />
I dag er Via Francigena litt av en labyrint som leder gjennom og rundt et uendelig antall åkre og gårder som ligger mellom deg og Roma. Omveiene du blir sendt ut på er frustrerende mange og lange. Min første (halve) dags vandring tok meg fra Fidenza til Medesano. I luftlinje er det 13,5 kilometer. Hvis du kjører er veien 18 kilometer lang. Turen jeg gikk ble på... 26 kilometer! (Og da inkluderer jeg ikke de delene hvor jeg hadde gått meg vill.) Det er ikke like ille hver dag, men det føles sånn. Særlig når det er mer enn 40 grader varmt.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC04764CastiglioneTreskekunst.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="406" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC04764CastiglioneTreskekunst.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Åkrene sør for Siena, i nærheten av San Quirico D'Orcia.</td></tr>
</tbody></table>
På den andre siden, så får du virkelig sett mye vakkert bondeland. Og det kommer ikke til å være noen bråkebøtter der som forstyrrer mens du nyter utsikten. Når du går Via Francigena, så gjør du det nemlig bare med det selskapet du selv tar med deg. Starter du turen alene, så kommer du til å vandre alene helt til du er i Roma. Det er absolutt ikke som på Camino de Santiago, hvor det aldri går en hel dag mellom hver gang du møter en eller annen interessant person, som har sine historier å fortelle, og som kanskje til og med er villig til å høre på deg fortelle dine. <br />
<br />
Det største problemet med mangelen på pilegrimer på stien er ikke ensomheten. Problemet er at det dermed heller ikke finnes fasiliteter for pilegrimer. Bare på noen få steder finnes det tilrettelagt overnatting. Og selv der det finnes er det ofte sånn at når du endelig finner frem til stedet, så er det stengt og ikke tegn til liv noe sted. Ingen i landsbyen kan hjelpe deg med å finne ut hvem som har nøkkelen.<br />
<br />
Riktignok er det en håndfull dramatiske unntak fra regelen, men i utgangspunktet må du altså enten bo gratis ute i skogen, uten fasiliteter, eller du må ta inn på hoteller med mer luksus enn du trenger og ønsker, til en pris langt høyere enn hva du har budsjettert med. Fantastiske pilegrimsherberger til rundt 10-20 euro, sånne som det er så mange av på Camino de Santiago, de finnes det så godt som ingen av i Italia.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03688BibolaIdylliskSted.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03688BibolaIdylliskSted.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bibola ble en gang i tiden plassert høyt der oppe for å være beskyttet mot plyndrere og malaria.</td></tr>
</tbody></table>
Jeg liker ikke å få det til å høres så stusselig ut. Det <b>er</b> ikke så galt, særlig når man ser tilbake på det et halvår senere. Det er massevis av vidunderlige opplevelser og utsikter langs veien, steder jeg fikk oppdage bare fordi jeg gikk Via Francigena;<br />
<ul>
<li>Spise på pizzastedet som holder oppe til sent på kveld i Medesano.</li>
<li>Middelalderlandsbyen Castello di Casola så dramatisk plassert over dalen sin.</li>
<li>Krysse Appenninene over Passo della Cisa.</li>
<li>Nyte iskremen i Villafranca In Lunigiana.</li>
<li>Bibola! Ojojoj, Bibola, en mer fotogen landsby skal man lete lenge etter.</li>
<li>Observere rike og vellykkede italienere, obskønt solbrune og enda mer obskønt kledde, mens de hygger seg i Pietrasantas nattklubber og diskoteker. </li>
<li>Se navnene på berømte viner dukke opp igjen og igjen på skiltene til vingårder langs stien. </li>
<li>Vandre gjennom frodige åkre og skoger.</li>
<li>Utforske fortryllende, gamle Viterbo, skjønnhet av forfall.</li>
<li>Tusle gjennom en smal stripe av urskog før innmarsjen til amfiteateret ved Sutri. </li>
<li>Snuble halvt utmattet gjennom den gamle og dårlig vedlikeholdte parken på Monte Mario, runde et hjørne og så plutselig se Peterskirken skrike visuelt imot meg. </li>
</ul>
Jeg kunne fortsatt. Lista er sannelig lang. Kanskje er den til og med lang nok til å gjøre det verdt det for deg å ta turen. Din vandring vil måtte bli annerledes og du er sikkert ikke ute etter akkurat de samme opplevelsene som meg, men hvis du går, så vil du helt sikkert etterpå se tilbake på mange minner du vil være glad for å ha fått. <br />
<br />
I den tilstanden Via Francigena er nå, er det umulig å anbefale den som et bedre alternativ enn Camino de Santiago. Den mangler fasilitetene. Den mangler bror- og søsterskapet fra caminoen. Den mangler rimelig mat og overnatting. Via Francigena er livsfarlig, takket være stadig nærkontakt med gærne hunder og idioter som kjører bil. <br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC05358MassaruccioDritthunder.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC05358MassaruccioDritthunder.JPG" width="362" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En irriterende hund. Jeg liker kompisen hans i bakgrunnen mye bedre. </td></tr>
</tbody></table>
Hvis jeg likevel måtte anbefale Via Francigena, så måtte det være for en vandring i april/mai eller i oktober, når været og temperaturene er mer overkommelige for gåing enn det var i hete-helvetet jeg opplevde i juni. Og du bør absolutt prøve å bestille overnatting i forveien, på diverse klostre langs stien. (Ring dem, de snakker bare italiensk, og sørg for at du møter opp til avtalt tid og utenom bønnetidene deres.) I tillegg bør du hver morgen kikke på dagens rute og vurdere om du faktisk vil gå hele veien. Når du ser at du kommer til å bruke mye tid på noe som ligner på motorvei, så er det antagelig en god idé å ta litt buss her og der.<br />
<br />
Om du har en uke og du vil ha med deg høydepunktene langs ruta, så foreslår jeg disse vandredagene: <br /><ul>
<li>Fra Fidenza til Medesano. Pittoresk bondeland så det holder. </li>
<li>Fra Cassio til Berceto og over Appenninene til Pontremoli. Finfine fjell.</li>
<li>Fra Aulla til Sarzana, særlig den første delen, inkludert en avstikker innom Bibola.</li>
<li>Fra Gambassi Terme til San Gimignano. Nydelig toskansk jordbruksland. </li>
<li>Fra San Quirico D'Orcia til Radicofani. Hele dagen ser du vakkert landskap. </li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC04797GallinaGenerasjonskloeft.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="425" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC04797GallinaGenerasjonskloeft.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg så en del av dette, for å si det sånn. </td></tr>
</tbody></table>
De beste overnattingene mine på turen hadde jeg på disse stedene:<br />
<ul>
<li>Pilegrimsherberget i Cassio. Det er antagelig stengt, men stikk opp til baren lenger opp i gata, så tilkaller de antagelig en fyr med nøkkel for deg.</li>
<li>Pilegrimsherberget i Radicofani. Det er akkurat som de beste stedene på Camino de Santiago; det jobber frivillige der, og de vasker føttene dine og ber for deg og lager mat og er hyggelige. </li>
<li>Pieve di Santa Maria Assunta a Chianni, rett før Gambassi Terme. På baksiden finner du et koselig nyrestaurert overnattingssted, og det er stor sannsynlighet for at de faktisk holder åpent. </li>
<li>Bed & Breakfast Monticelli, rett etter Capranica. Til at det er eneste overnatting på stedet er de utrolig hyggelige der, og de er selv vante vandrere som vet hva sånne trenger. </li>
</ul>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03435CassioDekketTilFrokost.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="296" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/images/DSC03435CassioDekketTilFrokost.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det var bare meg der, men herberget i Cassio stilte likevel opp med frokost for meg og alle mine imaginære venner. </td></tr>
</tbody></table>
Mitt siste tips til deg som fremtidig pilgrim til Roma er at når du kommer til Vatikanet, så må du <b>ikke</b> nøye deg med å gå til turistinformasjon for å få ditt "Testimonium", eller diplomet ditt om du vil. I stedet bør du gå opp på sørsiden av Vatikanet, rundt kolonnaden. Der er det en sikkerhetssjekk. Så lenge du har lagt fra deg storsekken og bare har en liten sekk <b>og </b>du har med deg passet ditt, så slipper du igjennom og får et besøkspass til Vatikanet. Med det kan du gå inn og rundt hjørnet, hvor du finner sakristiet til Peterskirken. Der får du utlevert et <b>mye</b> stiligere Testimonium fra Fader Bruno, og etterpå er det gode sjanser for at han sniker deg rett inn til Skattkammeret, rett forbi køen som alle de andre turistene må stå i. Se på det som en forsmak på Himmelen. <br />
<br />
Sånn. Det var alt. Du kan se flere <a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/">bilder fra turen min her</a>.
Hvis du mener at jeg tar feil om noe, si veldig gjerne ifra. Og er det noe mer du lurer på, så er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet nedenfor!<br />
<br />
Takk for følget!<br />
<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-24732626749736813032012-12-11T00:47:00.002+01:002012-12-11T00:48:05.137+01:00BagsrevyenEnda et år går mot slutten, og blant alt som skal stues bort i en krok for å gjøre plass til et nytt år er en haug spyposer. <a href="http://www.pvv.org/~bct/spypose/" target="_blank">Spyposesamlingen</a> min, påbegynt i 1994, vokser nemlig fremdeles jevnt og trutt. Nå har jeg godt over 200 forskjellige poser som jeg kan dra frem om nøden blir stor.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-Rgqdyg3iq9I/UMZwW1CmCbI/AAAAAAAAAoQ/wRawbcKARCM/s1600/spyposerv2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-Rgqdyg3iq9I/UMZwW1CmCbI/AAAAAAAAAoQ/wRawbcKARCM/s400/spyposerv2.jpg" width="370" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Utvalg fra min stolthet, spyposesamlingen</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
Jeg gjør fremdeles så godt jeg kan for å få muligheten til å plukke nye poser selv, men jeg får heldigvis også god hjelp fra reiseglade venner som plutselig har vært et rart sted og plukket opp en spennende kreasjon.<br />
<br />
Blant favorittene mine fra nyere tid er:<br />
<br />
<ul>
<li>En "Hill Sickness Bag" fra indisk Himalaya. Svingene opp fra Chandigarh til fjellbyen Shimla er ingen spøk. Jeg anbefaler veldig å ta toget i stedet. Det er marginalt mindre svingete, men går også mye langsommere. I tillegg er sjansen for å fare utfor et stup langt lavere med tog enn med buss der. Men spyposene er tøffe, altså.</li>
<li>Flysykeposen fra Yeti Airlines i Nepal. Navnet på flyselskapet er i seg selv nok å fryde seg over, og i tillegg slår de til med en sarikledd spyerske med tikka i panna på baksiden, i full gang med å vise hvordan en spypose brukes. "Kindly use this air sickness bag in case of vomitting during flight. Thanks!" Ingen subtilitet, sånn liker vi det!</li>
<li>En personlig spypose som fulgte med et sett med ting man har bruk for når man skal ut og fly; tykke sokker, øyemaske, ørepropper og spypose pent pakket inn i en konvolutt. "Hvis du aner at en urolig mage er på gang, pakk spyposen ut av denne konvolutten og ha den klar. Det er ingenting å være flau for, til og med veteraner innen flyreise blir av og til flysyke". Kan bestilles engros fra Allied Aviation Supplies Co., Box 75013 Farley Station, Oklahoma City, Oklahoma 73147, USA.</li>
<li>AeroGal, som ikke er så galt som det kan høres ut som, men Galapagosøyenes eget flyselskap. De har en haviguan i logoen, og kaller seg "det intelligente flyselskapet", og er bare så lite og søtt at det kom med på lista her. </li>
<li>Iran Aseman Airlines. Kan lett uttales Assman, men er uansett litt artig. De flyr nemlig Boeing 727-200, en flytype som bare ble produsert i perioden 1963-1984. Men Iran får ikke lov av USA til å kjøpe nye fly, så de må bare holde de flyene de allerede har i lufta så lenge de klarer. Spyposer herfra kan det altså fort bli vanskelig å få tak i fler av. </li>
</ul>
Det var alt i denne omgang, men følg med, det kommer sikkert flere spennende spyposenyheter her etter hvert! Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-55693482116714290412012-12-09T18:12:00.001+01:002012-12-09T18:12:42.463+01:00Det er aldri for sent å gnuSelv om det har vært stille her i bloggen en stund har jeg da fått rørt litt på meg. For eksempel har jeg vært i Afrika et par ganger siden sist. <br />
<br />
Hvis du bare vil se bildene, så <a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/" target="_blank">finner du dem her</a>.<br />
<br />
Har du lyst til å bare gå/ri/kjøre i mine fotspor og hjulavtrykk, så finner du <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=1921374" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;" target="_blank"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-g1Rz_F1LN2c/UMPINMlcblI/AAAAAAAAAoA/qYywXyXDrxI/s1600/tripmap.jpg" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Klikk på bildet for å se et interaktivt kart </td></tr>
</tbody></table>
<a href="http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=1921374">GPS-sporet her</a>.<br />
--<br />
Fremdeles med meg? Supert!<br />
<br />
Øst-Afrika var helt til i høst et stort, gapende hull på reise-CV-en min. Uten noen spesiell grunn, egentlig. <br />
<br />
Vanligvis velger jeg reisemål ved å hoppe på det tilbudet som til enhver tid virker best og billigst når jeg mer eller mindre tilfeldigvis innleder en permisjonsperiode, typisk en måned fri fra jobben av gangen.<br />
Landene i Øst-Afrika er veldig fattige. Kenya er på 152. plass og Tanzania er på 158. plass på Verdensbankens 180 land lange liste rangert etter personlig kjøpekraft. En nordmann har sånn 30-35 ganger så sterk kjøpekraft som en øst-afrikaner. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det dyrt å være turist på en trygg måte i Øst-Afrika, og dermed har den delen av verden falt utenfor søkelyset mitt, gang på gang.<br />
<br />
Denne gangen falt friperioden min sammen med den beste tiden av året for å dra dit. I august og september kan man se Den store dyrevandringen, hundretusenvis av store dyr tråkker og gresser seg bortetter slettelandet i Tanzania og Kenya. Skuet er fantastisk, og nå ville jeg endelig se det. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06769MaraTusenvisAvGnu.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="315" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06769MaraTusenvisAvGnu.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den store migrasjonen ganske på sin topp</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Du må tenke på en litt spesiell måte når du reiser til Øst-Afrika. På nettsidene til forskjellige hoteller oppdager du fort at de ikke legger så mye vekt på svømmebasseng og sentrumsnærhet. I stedet presenterer de stolt det de mener er vanntette sikkerhetsopplegg og høye murer med piggtråd på toppen, ofte langt unna der det bor farlig lokalbefolkning. Å reise rundt via offentlig transport kan være litt av et eventyr, men i større grad enn andre steder må du være forberedt på mye venting og muligheten for at reisen din ender i ei kiste.<br />
<br />
Gitt det, og det faktum at Øst-Afrika faktisk kan tilby noe av det ypperste på planeten av møter med ville dyr, er det ikke så rart at det finnes en stor jungel av turselskaper som tilbyr sine tjenester i regionen. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06693MaraWeComeInPeace.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="308" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06693MaraWeComeInPeace.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kappbøfler, nesten like skumle som det å reise på gruppetur</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Mange av mulighetene er udiskutabelt veldig dyre. Andre er bare litt veldig dyre. Selvfølgelig kan man gjøre alt litt billigere på egen hånd, men denne gangen hadde jeg reisefølge og vi hadde litt tidspress, så vi bestemte oss for å hoppe på et gruppeopplegg med fastsatt program og datoer. Vi valgte å reise på en nesten to uker lang rundtur, "<a href="http://www.exodus.co.uk/holidays/aqw/overview" target="_blank">East Africa Safari</a>" med Exodus. Av en eller annen merkelig grunn kan man ikke booke direkte med dem, man er nødt til å gå via norske <a href="http://www.reisebasar.no/" style="color: black; text-decoration: none;">Reisebasar</a>, som sikkert drar inn en god provisjon på de 1750 euroene turen kostet for hver av oss. Risikoen for at noen skulle klare å fullstendig ødelegge dyreopplevelsen som utgjøres av "The Great Migration" var minimal, antok vi. <br />
<br />
Slik gikk det:<br />
<h3>
Det var en gang i Afrika </h3>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC05921SwaraGiraffForfra.JPG" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC05921SwaraGiraffForfra.JPG" width="300" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En fyr vi møtte på farmen før turen</td></tr>
</tbody></table>
Etter at vi hadde aklimatisert oss ved å tusle fritt rundt i noen dager på en farm utenfor Nairobi, hvor det nesten helt sikkert ikke var mange dyr som kunne eller ville spise oss eller trampe oss ned, ble vi plukket opp fra et hotell inne i byen.<br />
<br />
Allerede fra start var vi et par timer etter skjema. Halve gjengen i turgruppa kom nemlig rett fra England og et forsinket fly derfra. Det er passe sprøtt å gå rett fra te og småkaker i London til safari i Kenya, men har man virkelig dårlig tid er det antagelig en fin ting å gjøre. For oss betød det at dagen ville bli travel, for på gruppetur med stramt program er det i praksis umulig å hente igjen et par timer noe sted.<br />
<br />
Det var ikke så farlig, men situasjonen ble ikke stort bedre da vi etter en halvtime i rushtrafikken i Nairobi (noe det tydeligvis alltid er, natt og dag) stoppet ved en <a href="http://goo.gl/maps/CVYVJ" target="_blank">Bonjour</a>-bensinstasjon. Guiden vår, Julius Leteele, anbefalte oss å stikke inn og bunkre opp med snacks og drikke, så da gjorde vi det, da.<br />
<br />
Hele stedet var et bakholdsangrep av dimensjoner. Gruppen vår var helt forsvarsløs, de fleste utmattede etter en lang flytur. Folk hadde nettopp vekslet penger til en valuta av helt uviss verdi. Fyrene i kassa fikk en drømmedag. Det var tid for å slakte blekansiktene.<br />
"En flaske vann og en pakke kjeks? Skal vi se... Det blir to tusen schilling!" Det er langt høyere priser enn man ville betalt for de samme varene selv i Europe. Ingen kvitteringer ble gitt, og fyrene var tydelig nervøse for at noen skulle protestere og de skulle bli tatt i forsøket. Alt gikk bra. For dem. I dét vi kjørte ut fra stasjonen så jeg de to fyrene fra kassa løpe jublende ut av sjappa med hver sin pengesekk over skuldra, i retning høylandet, hvor de antagelig skulle kjøpe seg herskapshus og leve i sus og dus resten av livet. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06438NaivashaTreIMotlys.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="300" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06438NaivashaTreIMotlys.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skogen vest for Lake Naivasha </td></tr>
</tbody></table>
Vi, derimot, fortsatte kjøringen mot Great Rift Valley og Lake Naivasha. Natta skulle tilbringes i <a href="http://goo.gl/maps/afA1t" target="_blank">Crayfish Camp</a>. Julius viste oss hvordan vi skulle sette opp teltene uten å stikke ut for mange øyne, og så stakk vi til skogs for den eneste av utfluktene på turen som var av typen gå-safari.<br />
<br />
Det var finfint å tusle rundt i skogen ved Crater Lake, men det var ikke akkurat noen ekspedisjon i villmarka. Du skjønner at du ikke reiser med proffer når folk bruker iPad-en sin for å ta bilder av dyrene med. Men koselig var det, og vi fikk sett massevis av antiloper, noen bøfler og Som introduksjon til øst-afrikansk dyreliv for folk som aldri har opplevd det før, og som nettopp datt ut av et fly og egentlig helst vil sove, tror jeg det dugde utmerket. <br />
<br />
<br />
Det var helt mørkt før vi var tilbake i leiren. Vi stoppet et par minutter underveis for å skimte konturene av et par flodhester ute i innsjøen vi campet ved. I leiren hadde kokken gjort sitt beste for å tilberede mat tilpasset britiske ganer og smaksløker. Dessverre var han ganske flink til det, så gjennom hele resten av turen måtte vi lide oss gjennom ordentlig engelsk basiskost. Jøkk!<br />
<br />
Jeg startet morgenen på dag to med å risikere både forfrysninger og forbrenninger ved å kle av meg i kald luft for å gå inn i en skoldende dusj. Sånn var det ofte underveis. Exodus velger ikke akkurat ut de flotteste stedene å campe. Etter en lang og helt for jævlig engelsk frokost kom vi oss avgårde, kjørte i tre timer med trucken til Narok for å bytte til Land Cruiser-e, og derfra var det to timer med humpevei frem til Sekenani-porten til nasjonalparken Maasai Mara.<br />
<br />
Der skulle vi bo i to netter, som også er det eneste riktige å gjøre. Man skal ha minst én hel dag i denne parken, særlig hvis man er der midt under Den store dyrevandringen. I stedet for enkel camping bodde vi i "permanente telt", det vil si en slags tekstilhytter med ordentlige senger, innlagt vann og lerretsvegger som antagelig er akkurat passe tykke for en løveklo å flerre. <br />
<br />
Vi brukte den første ettermiddagen og kvelden på en 3,5-timers kjøresafari og et godt måltid. Vi hadde forlatt kokken vår ved Lake Naivasha, så her var det faktisk ordentlig mat å få, hurra!<br />
<br />
Den tredje dagen var helt super. Vi var ute og kjørte med profesjonell guide og så etter dyr absolutt hele dagen, i ti timer, helt til Maraelva og grensen til Tanzania og tilbake. <br />
<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06875MaraSkyerILoeveland.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="464" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC06875MaraSkyerILoeveland.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Landskapet i Maasai Mara </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Dag 4 var ikke altfor spennende. Alt vi gjorde var å kjøre samme vei tilbake til Lake Naivasha for å hente kokken, og så kjørte vi videre nordvestover til Lake Nakuru. 340 kilometer med kikking på vei kan bli litt kjedelig i lengden. Vi holdt oss våkne ved å vinke og smile til alle vi kjørte forbi, noe som også var stort sett eneste mulighet for kontakt med lokalbefolkningen på denne Exodus-turen.<br />
<br />
Da vi kom frem til Nakuru ble vi tilbudt en "farm walk". Det viste seg å være en litt forundret og forvirret gårdsarbeider som tok oss med til et jorde for å se på kyr og til en låve for å se på at alle strikkerne ved <a href="http://www.kenanaknitters.com/" target="_blank">Kenana Knitters</a> hadde gått hjem for dagen.<br />
<br />
Så var det bursdagen min, som jeg for andre gang feiret i Afrika med en flott naturopplevelse. Forrige gang var det <a href="http://www.pvv.org/~bct/afrika/imagepages/image14.htm" target="_blank">kystvandring i Sør-Afrika</a>, og denne gangen ble det altså safari ved Nakurusjøen.<br />
<br />
Dessverre var det nok en gang full engelsk frokost som skulle fortæres og oppvask som skulle tas før vi kom av gårde, så vi var ikke i parken før klokka 9. Sola hang høyt på himmelen og det begynte å bli varmt, og statistisk sett skal de fleste mer spennende dyrene da ha trukket langt inn i skogen og skyggen der. En eller annen lokal gud må ha sett i nåde til oss, for vi kjørte bare i noen minutter før vi fant tre løver oppe i et tre (det er en litt atypisk ting å gjøre for løver), og ikke lenge overrasket vi et svart neshorn i veikanten.<br />
<br />
Alt i alt var det en veldig fin bursdag med masse dyr å se, selv om guiden vår falt i søvn nå og da i stedet for å hjelpe oss med å oppdage dyr. Jeg klarte likevel å finne enda et neshorn, men dessverre var det bare en stein. Og like greit var det, egentlig, for på grunn av et ormehull i universet eller noe sånt, så tok det typisk et minutt fra vi ropte ut at nå måtte vi stoppe, for vi hadde sett en enhjøring eller noe, frem til meldingen nådde sjåføren og han stoppet doningen vår. Om det fremdeles var noe å se utenfor vinduene da, så var det ved et rent heldig sammentreff. <br />
<br />
Så kom den minst interessante av alle dagene på turen, en 416 kilometer lang og humpete kjøretur gjennom Kenya til Tanzania og Viktoriasjøen. Vi kjørte og kjørte og stoppet ikke et øyeblikk for å ta inn over oss det nydelige landskapet som utgjøres av teplantasjene i høylandet der. Hvorfor det? Visstnok fordi man må booke besøk på sånne teplantasjer en måned i forveien, for så lang tid tar det antagelig for plantasjeeierne å få stedene sine til å se ut som et etisk forsvarlig sted å ha folk arbeidende. Det er min teori, i hvert fall. Uansett, de fleste på bussen hadde fått turen i dåpsgave eller arvet den fra en bestefar eller noe, dette hadde de planlagt i lang tid, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke Exodus skulle kunne booke et plantasjebesøk. Særlig siden brosjyren mumler noe om "Our long drive today allows plenty of time to appreciate the superb scenery". Jepp, jepp, men altså uten å stoppe. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07430TilVictoriaBrakkerFraNyVinkel.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="388" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07430TilVictoriaBrakkerFraNyVinkel.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Te-land!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Så vi bare kjørte og kjørte og kjørte. Blærene til alle ombord stod for imponerende prestasjoner, så det førte ikke til noen større katastrofer. I denne delen av Kenya er det bare lov til å ta tissepauser ved souvenirsjapper der prisene er minst dobbelt så høye som alle andre steder, virket det som.<br />
<br />
Etter å ha lest og hørt så mye om den historiske Viktoriasjøen gledet jeg meg veldig til å få se den. Derfor var det litt skuffende å oppdage at jeg fikk bare en drøy halvtime med dagslys der. Vi var fremme like før solnedgang, og neste morgen skulle vi jo ikke ut og se på dyr, så da var det plutselig superviktig å stå opp lenge før sola og komme oss på veien igjen. De eneste som var oppe før oss den dagen var den lokale myggen. Massevis av lokal mygg. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07516LakeVictoriaBryllupslys.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="434" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07516LakeVictoriaBryllupslys.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jeg brukte tiden min ved Viktoriasjøen godt, ved å snike meg midt inn i et bryllup på stranda der. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Dag 7 var nok en lang transportetappe, men den var bedre enn dagen før. Vi brukte mye av tiden på å kjøre gjennom Serengeti nasjonalpark, og der er det alltid mange dyr å se. Høydepunktet i Serengeti skulle være å overnatte midt i villmarka, på et sted uten noen som helst form for beskyttelse rundt oss annet enn hva vi selv eventuelt kunne lage ved å tisse på oss. Der skulle vi ligge og høre på savannens natteliv. Og det gjorde vi, bare at det vi fikk høre var latter og skrål fra den delen av gruppa som aldri hadde vært utenfor England før, og som etter å ha hørt guiden vår advare om det lokale dyrelivet var vettskremte. De holdt alle mulige dyr på god avstand fra oss gjennom hele natta. <br />
<br />
Starten på den åttende dagen var grei, fordi vi dro ut på morgenkjøretur. Det ble igjen en sen start, fordi før vi fikk lov av guiden vår til å dra og se på noe av det ypperste verden har å vise frem av dyreliv, måtte vi både måtte spise opp frokosten vår og pakke telt og sekker. Vi delte leir med en annen gruppe, noe som gjorde det ekstra ille. De gjorde nemlig alt riktig, ved bare å hive i seg en kopp te eller varm sjokolade og så dra avgårde rett etter at de stod opp, i stedet for å "nyte" en full engelsk frokost. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07763SerengetiMorgenkaffekokeren.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="308" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07763SerengetiMorgenkaffekokeren.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leiren i Serengeti</td></tr>
</tbody></table>
Tiden vår i Serengeti ble dermed begrenset til en tretimers kjøretur. Heldigvis var vi på vei til et enda bedre sted for å se på dyr; Ngorongoro-krateret. <br />
<br />
Et kraftig regn satte i gang, og sjåføren vår bestemte seg åpenbart for å kjøre gjennom den så fort som mulig. Veien kjempet imot. I fire timer kjørte vi fort, fort over Serengetislettene og opp i fjellene, mens kjøretøyet vårt langsomt gikk mot et sammenbrudd. Vinduer begynte å frigjøre seg fra resten av kjøretøyet, og nye og spennende metalliske lyder brøt ut i en kakofoni ingen før har hørt.<br />
<br />
Men ingenting kunne stoppe oss! Ikke ennå, i hvert fall. <br />
<br />
<br />
Igjen kom vi ikke frem til leiren vår før det ble mørkt, så vi fikk aldri gleden av å nyte utsikten over Ngorongorokrateret fra kanten ved solnedgang. I stedet satte vi opp teltene våre, tok halvkalde dusjer med bøfler og elefantbæsj rundt husveggene, og henholdsvis kikket på eller hjalp til med å lage mat for anglofile basert på de rareste ingredienser. <br />
<br />
Dag 9 var utmerket. Vi droppet det nå ganske ubrukelige kjøretøyet vårt og ditto sjåfør og guide, og dro på en ordentlig safari i stedet, transportert i mer behagelige Land Cruisere. Timene i krateret var fantastiske. Det begynte med at vi startet i tykk tåke oppe på kanten. Mens vi sakte kjørte ned i krateret på en dårlig grusvei åpenbarte landskapet der nede seg gradvis, og utover dagen brøt sola gjennom skyene og lagde en blå himmel over den isolerte verdenen der nede. Uberørt av alt utenfor kraterveggene byr naturen der nede både på det mest uskyldige og det mest brutale, hele tiden og fra alle kanter. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07985NgorongoroZebraIMorgenskysol.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="467" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07985NgorongoroZebraIMorgenskysol.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Morgen i Ngorongorokrateret</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Exodus hadde tydeligvis bare kjøpt halvdagsbillett for oss, for det ble råkjøring opp og ut av krateret så vi var ved utgangen av parken akkurat klokka 12. Bilen vår hadde blitt vasket og delvis fikset med gaffatape og hyssing, så vi kunne plukke den opp og kjøre østover mot Arusha.<br />
<br />
På veien kjørte vi forbi Lake Manyara, beskrevet på denne måten i programmet: "We continue our journey through beautiful country, where there is a great view over Lake Manyara, often tinted pink around the edges from large numbers of flamingos". Den utsikten fikk vi nyte i cirka et halv sekund gjennom bilvinduene og en skarp sving. Jeg kan ikke akkurat si at det var en minneverdig opplevelse.<br />
<br />Vi stoppet på campingplassen ved Maserani slangepark. Det er et trygt sted helt uten lokale innbyggere som kan lage bry og usikkerhet. Unntaket er en ganske trist ansamling av bur inneholdende lokale levende slanger, fugler og aper.<br />
<br />
Dusjene var varme, eller man ble i hvert fall ganske varm av de elektriske støtene man stadig fikk i dem.<br />
<br />
<br />
Dag 10 brukte vi på å komme oss tilbake til Kenya og den siste nasjonalparken på turen, Amboseli. Trucken vår knakk sammen ved inngangen, fremdeles rystet etter bruduljen mot sjåføren i Serengeti et par dager tidligere. Det var det beste som hendte den dagen. Nå måtte vi vente i timevis på at Plan B for transport videre skulle dukke opp, og hvis vi ville var det nå ingenting som kunne komme mellom oss og lokalbefolkningen. De syntes det var ustyrtelig moro å se på vår problematiske tilværelse. Skal si rollene forandrer seg fort noen ganger. Noen av oss gikk bort til dem der de satt i skyggen under et tre og hadde en fornøyelig samtale via et språk blottet for grammatikk. <br />
<br />
Til slutt kom det en buss fra nasjonalparken og kjørte oss til leiren vår. Det ble ikke noe safari denne dagen. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08575AmboseliGjoermefant.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="492" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08575AmboseliGjoermefant.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Typisk Amboseli!</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Det gjorde ingenting, for den aller siste dagen på turen vår var en hel dag med kjøring rundt i Amboseli, parken kjent for sine spesielt mange og store elefanter. Jeg koset meg. Jeg likte også leirstedet godt, selv om det antagelig var det enkleste på hele turen. Fasilitetene bestod av null tilgang til strøm, men fri tilgang til to dusjer og to toaletter et godt stykke vandring fra teltene våre. Det eneste som ble solgt på stedet var vann og øl servert rett fra en håndholdt frysebag.<br />
<br />Som vanlig fikk vi en skremmende innføring i hvor farlig dyrene var her, sånn at ingen skulle få sove om natten. Artig nok brukte vi kveldene der på å brenne opp "gjerdet" som skulle beskytte oss, nemlig hauger av akasiegrener med lange torner. De andre leirene i området hadde to- og tredoble lag med høye, elektriske gjerder...<br />
<br />
Den siste dagen kjørte vi selvfølgelig tilbake til Nairobi. For å være helt nøyaktig, så brukte vi det meste av dagen på å kjøre <b>gjennom</b> Nairobi. På det verste brukte vi nesten tre timer på sju kilometer vanvittig langsom trafikk. Vi kunne selvfølgelig ha gått mye fortere, men hvis man regner inn at vi i så fall måtte brukt lang tid i kø på politistasjonen etter å ha blitt utsatt for et bredt spekter av kriminelle handlinger, så hadde vi nok ikke spart mye på det. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08975NairobiKoeGjennomByen.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="372" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08975NairobiKoeGjennomByen.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kork i Nairobi </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Og det var det.<br />
<br />
Hadde jeg det bra i Øst-Afrika? Jepp, superfint! Jeg kom for å se dyr, og jeg fikk se <b>mange</b> dyr.<br />
<br />
Var jeg fornøyd med hvordan Exodus gjennomfører turene sine? Absolutt ikke.<br />
<br />
<br />
Jeg har kontaktet Exodus i ettertid, og spurt om hvorfor det er så stor forskjell mellom turene slik de presenteres og turene slik de faktisk gjennomføres. Jeg fikk et ordentlig svar, og det virker som om de har tatt til seg mye av det jeg foreslår at de kan og bør forandre. <br />
<br />
<br />
Når det er sagt, så har jeg følelsen av at det de faktisk svarte, er at turer i Øst-Afrika er noe som bare selges under Exodusnavnet. I praksis er det lokale operatører som kjører turene, og da på den måten de vurderer er den beste. Så lenge det er begrunnet i at man da unngår at noen kommer til skade, så er det for så vidt greit. Noen trenger faktisk å bli passet på fra dørkarm til teltduk til dørkarm igjen. Problemene oppstår når den typen turister og mer erfarne reisende må dele alt, inkludert regler, advarsler og timeplan.<br />
<br />
Hvis du <b>kan</b> det å reise, vil du antagelig alltid få en bedre og potensielt billigere opplevelse om du ordner alt selv i stedet for å la et selskap av typen Exodus ordne alt for deg. Noen ganger er det likevel sånn at i praksis er det nødvendig å reise i en gruppe for å få sett og gjort noe spesielt. <br />
<br />
Hvis du velger et av de billige alternativene, slik som det jeg nettopp har beskrevet, så må du være forberedt på å bruke mye av tiden din rundt solens oppgang og nedgang til å gjøre "husarbeid" og spise, i stedet for å utforske stedene du besøker. Velger du et dyrere alternativ får du også mer fritid, og, håper jeg virkelig, et mindre engelsk kosthold. For Øst-Afrika er det dessverre sjelden mulig å velge et alternativ som er noe midt imellom kjempedyrt og bare litt dyrt.<br />
<br />
Den kanskje beste måten å gjøre det på er å bare kjøpe flybillett tur/retur Nairobi eller Dar-es Salaam, og så ordne seg et opplegg der eller i Arusha. Da vil du antagelig få "bedre" (som i mer komfortabel overnatting, bedre mat og et langsommere tempo) turer, til samme eller lavere pris enn hva jeg betalte til Exodus.<br />
<br />
<br />
Kanskje får du også bedre og mer entusiastiske guider. Vår fyr kunne navnet på mange arter, men han virket veldig mett på naturopplevelser. Mens jeg var helt overveldet av alt vi så, presterte han ved flere anledninger å sovne i stedet! <br />
<br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-_ptHTG7-AF4/UMPB5BrI6nI/AAAAAAAAAnw/rczYkQzEZO0/s1600/DSC07681SerengetiJuliusSoverv2.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-_ptHTG7-AF4/UMPB5BrI6nI/AAAAAAAAAnw/rczYkQzEZO0/s1600/DSC07681SerengetiJuliusSoverv2.JPG" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Før du går, møt Julius!</td></tr>
</tbody></table>
Jeg kan på en måte forstå at han var trøtt. Han fortalte oss at da vår tur begynte kom han rett fra en annen tur, og dagen etter at vi ble trygt avlevert i Nairobi skulle han ut igjen med en ny gruppe, til Uganda for å se på gorillaer. At han ikke fikk noen hvile og mulighet til å bygge energi igjen er helt og holdent Exodus sitt ansvar. <br />
<br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08198NgorongoroZebraeneKommer.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="316" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC08198NgorongoroZebraeneKommer.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Snille dyr</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
At vi mottok en stadig strøm av advarsler var det bare å akseptere. Hvis du selv reiser til Øst-Afrika, pass på at du filtrerer informasjonen du får av denne typen. Vær åpen, interessert og moderat forsiktig, så skal det gå deg godt og du får mange store opplevelser i landet.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07013MaraGjeterIProfil.JPG" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="488" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07013MaraGjeterIProfil.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Snille mennesker</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne reisen. Jeg fikk se mye, og det meste av det jeg hadde håpet på. Leoparden manglet, men som engelskmennene på turen gang på gang sa; "Mustn't grumble!"<br />
<br />
Dette ble langt. Tusen takk for at du bar over med meg!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07755SerengetiAfrikanskSol.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="330" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/simba/images/DSC07755SerengetiAfrikanskSol.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stengetid</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Hvis du har lyst til å bruke kommentarfeltet til å fortelle meg om dine egne opplevelser fra tilsvarende turer, er du veldig velkommen til det!<br />
<br />Habra! #8D)Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-68616940212316810782012-08-14T11:06:00.001+02:002012-08-14T11:06:52.219+02:00Oja oja ahaha!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Etter å ha sett denne glimrende informasjonsfilm fra det kenyanske turistattraksjonsbyrået har jeg bestemt meg for å reise til Øst-Afrika:<br /><iframe allowfullscreen="allowfullscreen" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/LtWVrwb8I2E?rel=0" width="420"></iframe><br />Hovedpoenget deres er at Kenya ikke er Norge, og det falt jeg for. Nå har jeg nemlig vært i Norge i halvannen måned, og alt landet kan tilby meg er jobb, behagelig temperatur og sutrete nettaviser. Dette holder ikke i 2012, verdens rikeste land!!1! <br /><br />Jeg har gjort grundig research, i motsetning til Thorbjørn Egner. Se bare her, og frisk opp litt sangtekst samtidig:<br /><br />> Det er ei lita dyrevise som du nå får høre<br />> Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre<br />> Oja oja ahaha, oja oja ahaha<br />> Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre<br /><br />Så langt er det for så vidt greit, selv om vi aner at her kommer det neppe mye faktamateriale om at det dyrene har å gjøre er å løpe fra krypskyttere og å overleve innenfor stadig mindre landområder. <br />
<br />> Høyt oppi trærne vokser kokosnøtter og bananer<br /><br />Nei, men altså, hverken kokosnøtter eller bananer vokser på trær. De vokser på palmer og på bananplanter. Og særlig bananplantene blir ikke særlig høye.<br /><br />> Og der bor mange fornemme og fine bavianer<br /><br />Hvis man har sett en bavian, skjønner man fort at det ikke finnes fornemme og fine bavianer. Det er mulig forfatteren benytter seg av ironi som virkemiddel, men det er i så fall en farlig øvelse når man har med bavianer å gjøre. De har større hoggtenner enn løver!<br /><br />> Og ungene blir vogget i en palmehengekøye<br />> Og barnepika er ei gammal skravlepapegøye<br /><br />Det er ganske uansvarlig å ha en hengekøye, med barn attpåtil, under en palme. Fallhøyden til kokosnøttene er stor og nøttene er tunge. Ser man dette bør barnevernet tilkalles.<br /><br />> Den store elefanten han er skogens brannkonstabel<br />> Og blir det brann, så slukker han den med sin store snabel<br /><br />Nei, nei, nei! All forskning og erfaring tilsier at blir det brann, så tramper elefanten ned alt og alle på sin vei bort derfra. <br /><br />> Men dronninga og kongen, det er løven og løvinna<br />> Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna<br /><br />I all verden! Dronningen er løven og kongen er løvinna? Er hele løveslekten en eneste stor transeklubb? Dette er nytt for meg. Og kongen er sjelden særlig sinna, nei. Han har nemlig ikke én løvinne, men kan godt ha 10 eller flere tilgjengelig for ymse bruk. <br /><br />> I trærne sitter fuglene og synger hele dagen<br /><br />Tydeligvis ingen fuglefotograf, han der Egner. De sitter jo aldri i ro! <br /><br />> Og flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen<br /><br />Det gjør han altså ikke. Beina er altfor korte til det.<br /><br />> Og strutsen danser samba med den peneste sjimpansen<br />> Og snart er alle andre dyra også med i dansen<br /><br />Samba? I Afrika?! <br /><br />> Den store krokodillen var så dårlig her om dagen<br />> Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen<br /><br />Neppe. En stor krokodille kan fordøye en liten båtmotor. Det har jeg sett på film. Så en apekatt går nok helt greit. <br /><br />> Og nede i sjiraffenland, der var det sorg i valsen<br />> For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen<br /><br />Vals også, nå? Jaja. Uansett, giraffer er 1 meter og 80 centimeter høye allerede ved fødselen. Hvor høy var så Thorbjørn Egner? Ikke en av de fire store, det vet jeg i hvert fall, så dette blir feil igjen. <br /><br />> Men da kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller<br />> Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller<br /><br />Vel, for det første går det ikke an å si "sorte små pastiller"! Det heter selvfølgelig "afrikanske små pastiller", eventuelt "fremmedkulturelle små pastiller". For det andre vil ikke Nesehorn kunne bruke en stokk særlig effektivt. <br /><br />> Den stakkars krokodillen måtte doktor’n operere<br />> Og enda er det mange vers, men jeg kan ikke flere<br /><br />Takk og lov!<br /><br />Man kan kanskje ikke vente så mye fra en mann som bruker store deler av sitt liv på å forfatte en tekst som heter "Hvor er buksa mi?", men dette står til stryk samme hvordan man ser på det. <br /><br />Uansett, som dere skjønner så har jeg lest meg ordentlig opp på alt det er fare for å komme ut for. <br /><br />Det eneste skjæret i sjøen som jeg kan se er at jeg reiser sammen med dette:<br /><br /><iframe allowfullscreen="allowfullscreen" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/dBlOpfT0dBs?rel=0" width="420"></iframe><br />
Filmen ble heldigvis spilt inn før jeg ble kjent med henne. Jeg mener oppriktig at jeg har lært henne et og annet jungeltriks nå, så det skal nok gå på et vis. <br /><br />Vi skal først bo på gård i trygg avstand fra Nairobi i fire dager. Når gården (<a href="http://swaraplains.com/">http://swaraplains.com/</a>) er på 81 kvadratkilometer og buskene er fulle av geparder, ja, da skal nok dagene gå på et vis. Særlig fordi vi får lov til å gå fritt rundt. De har nemlig/antagelig hverken løver, neshorn, elefanter eller bøfler der, så det skal godt gjøres å bli spist eller trampet ned der. Men de har maur, og det kan jo bli et problem, ref. filmen over. <br /><br />Så skal vi ut på rundtur i Kenya og Tanzania, se <a href="http://www.exodus.co.uk/holidays/aqw/itinerary">http://www.exodus.co.uk/holidays/aqw/itinerary</a> for alle detaljer. Kortversjonen er stedsnavnene Masai Mara, Nakuru, Serengeti, Ngorongoro og Amboseli. Hohoi! Som bonus får vi også et par netter i Qatar på vei hjem. Nytt land på lista!<br /><br />Egentlig skulle jeg blogge om pilegrimsturen min i Italia i sommer også, men det har blitt utsatt på grunn av at jeg ikke på mirakuløst vis har fått tildelt mer tid ovenfra. Skjerpings, Herre! Bildene fra turen er derimot klare, se <a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/via/">http://www.pvv.org/~bct/via/</a>.<br /><br />Det er sikkert bredbånd overalt i Afrika, så det er bare å følge med på alle blogginnleggene som kommer til å strømme på her gjennom de neste tre ukene.<br /><br />Bjørn<br /></div>
Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-42677519454194848902012-06-28T23:06:00.000+02:002012-06-28T23:06:12.244+02:00I koma i RomaDa endte jeg med å gå omtrent 585 kilometer på strekningen Fidenza-Roma. Det er litt mer enn 100 kilometer lenger enn kjappeste vei med bil, og der ligger mye av grunnen til at jeg liker Camino de Santiago bedre enn Via Francigena.<br />
<br />
Problemet er at de gamle pilgrimsveiene i Italia har dødd og blitt erstattet av motorveier, og av veier som ikke er motorveier, men som italienerne kjører på som om de var det. Vandrerne blir dermed avspist med gjengrodde stier hvor man ofte ser spor av gamle vertshus og vannpumper, men det finnes hverken vann eller husrom i dem lenger. Og når man endelig kommer ut av tornekrattet av en sti, så går man med hjertet i halsen på en vei blant gærne sjåfører som kjører fort og tett og som kutter svinger så mye de kan.<br />
<br />
Jeg skal ikke si at det er er under at jeg fremdeles er i live, men det er et mirakel at så mye som ti pilgrimer hver dag kommer seg levende frem til Vatikanet og krever sitt testimonium av fader Don Bruno. Han påstod i hvert fall at så mange gjør det, selv om jeg ikke så flere enn meg der i dag. Går man helt fra England, sier ryktet at man får bli med Bruno ned i kjelleren i Peterskirken og kikke på liket til Sankt Peter. For 585 kilometer får man tydeligvis bare se den ene langfingeren hans, utstilt i en monter i skattkammeret ved siden av. Og etterpå slipper man å stå i kø, men får tasse rett inn i kirka via sakristiet, og det er jo mer lønn for dette pilgrimsstrevet enn man antagelig kan vente i himmelen.<br />
<br />
Men jeg holdt på å bli gal av alle menneskene i Peterskirken, altså. En uendelig strøm av folk som ikke skjønte hva de var der for, og ikke forstod hva de så på, og som ikke ville klart seg i en time utenfor Turistland uten å få sammenbrudd av et eller annet slag. Supert for Roma, som drar inn masse penger på dette, men rasjonelt sett er det vanvittig at så mange mennesker fra så godt som hele kloden skal dra til det samme stedet og marsjere i takt mellom "attraksjoner" som forlengst har mistet sin betydning og funksjon. <br />
<br />
Likevel mistenker jeg at når jeg har fått jobbet med bildebunken fra denne reisen, så finner jeg antagelig noen lyspunkter som kan anbefales. Ikke i første rekke fra Roma, men kanskje litt fra her også. Det er bare akkurat nå jeg sliter med å se mye positivt med byen, etter uker med bare små, koselige landsbyer, glefsende hunder, sure grunneiere, pizza med blå muggost, og, hm, vel, jeg skal kikke på bilder, jeg, så kommer jeg tilbake med flere detaljer. Nå er jeg bare sliten og tenker ikke helt klart.<br />
<br />
Dagens artige sammenheng: Arena er romersk for sand. Vi kaller arenaer for det fordi man i Colosseum alltid la på noen centimeter med sand om morgenen, sånn at alt blodet fra folk og dyr skulle trekke ned i underlaget i stedet for å flyte og skvette rundtom. Tøft.<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-55986072823950980902012-06-25T21:21:00.000+02:002012-06-25T21:21:05.798+02:00Reise ved salmens sluttI dag har jeg gått forbi to togstasjoner hvorfra jeg kunne kommet meg til sentrum av Roma på bare litt over en time. Litt fristende, men stedet skal jeg legge inn to lange dager med jevn gange for å komme dit. Rare greier, men iskremselgerne på strekningen blir i hvert fall sikkert glade for det.<br />
<br />
De siste dagene har jeg endt opp på litt rare steder. Aller rarest var nok fjellandsbyen Radicofani. Jeg var forberedt på å sove i parken, men en gammel dame kom og dro meg bort til et gammelt, gammelt hus, som var landsbyens pilgrimshjem.<br />
<br />
Etter en varm dusj trodde jeg at jeg var ren nok, men det første som skjedde etterpå var at et eldre par ikledde seg kapper med kamskjell på skuldrene, og de dro frem et antikt porselensfat og begynte å vaske føttene mine. Da de endelig var rene nok kysset de dem og sa Amen. Og ennå var kvelden ung.<br />
<br />
Jeg ble servert skinke de hadde tørket selv, i syv måneder, og noe pastagreier som til og meg jeg fint klarte å spise. Så ringte deg på døra, og inn kom presten. Dette er ikke en vits, altså, men noe som hendte meg.<br />
<br />
Han hadde med seg en dokumentmappe, og ut av den tryllet han frem... To flasker fin, gammel vin, og en flaske sjampanje! Skal si jeg ble skeptisk, har jo hørt mye rart om katolikker. Jeg fikk lov til å drikke bare vann, men måtte spise kake som plutselig også stod på bordet. <br />
<br />
De andre drakk vin og boblevin, derimot, og en av dem viste seg å være en pensjonert gondolier fra Venezia. Så da var det plutselig allsang på tregrensen, og jeg bare satt og måpte. Rare greier. Veldig rare greier. <br />
<br />
De holdt på lenge også, men likevel var det lett å stå opp klokka seks neste morgen. Man har nemlig ikke noe særlig valg når man sover praktisk talt inni kirketårnet.<br />
<br />
Jaja. Så sånn går dagene. I kveld har jeg tatt inn på et lite herberge ute i skogen litt sør for Viterbo. Her er det bare jeg og en italiensk bonde som har giftet seg med en makedonsk storfamilie, så vidt jeg kan forstå. Men de har kaldt vann og en stor, myk seng bare til meg, så her er det fint.<br />
<br />
Det er altså ikke særlig mange andre pilegrimer å se. Og når jeg aller pliktskyldigst stikker innom kirker underveis, så er de jammen meg tomme, de også. Så for en ateist er denne vandringen en oppmuntrende opplevelse. Det er mulig inntrykket endrer seg litt når jeg onsdag kveld, hvis skjema holder, går inn i Vatikanet, men jeg tipper det er mest hedninger der også, egentlig.<br />
<br />
Ny rapport følger om ikke veldig lenge.Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-24695545137375895202012-06-20T21:59:00.000+02:002012-06-20T21:59:10.958+02:00Så det renner av megHvem var det egentlig sin idé å tusle langtur i Italia midt i en hetebølge?! Ok, muligens var det min idé, men uansett er resultatet at jeg går litt i ørska her. I stedet for å få med meg omgivelsene blir det mest til at jeg biter tennene sammen, lukker øynene som svir fordi det renner solkremsvette ned i dem, og drømmetenker på en dusj ved dagens ende. Blir ikke mye reisebrev av sånt.<br />
<br />
Har møtt et par pilegrimer. Hvis det ikke bare var heteslag-hallusinasjoner, da. De var begge på vei i motsatt retning, fra Roma til Santiago. Føler meg mye bedre og mer normal etter sånne møter. <br />
<br />
De siste par dagene har jeg gått gjennom vinland og hatt litt magetrøbbel. Tips: Neste gang du bestiller en Chianti, be om å få en flaske tappet fra druer som står minst fem rader fra stien pilegrimene følger. Da blir det litt mer hygienisk. <br />
<br />
Jeg blir nødt til å busse eller toge litt for å rekke frem i tide. I morgen går jeg til Siena, hvor jeg skal ha en hel fotodag, har jeg tenkt. Derfra tar jeg motorbasert transport til et sted som ligger cirka tre dagers gange fra Vatikanet, og så er det bare å hente diplomet der og fly hjem som en engel. <br />
<br />
I dag stoppet en turistbuss for at folkene ombord skulle få gå ut og ta bilde av pilegrimen. Så snart fremstår jeg i usedvanlig svett fremtoning i mange feriealbum i Texas, Montana og på New Zealand, med flere. Skikkelig korsli. Skulle bare ønske jeg hadde båret på et trekors og hatt på meg en tornekrans, så hadde de sikkert vært enda mer imponert over galskapen min.<br />
<br />
Og så kom det i en liten landsby plutselig en baker løpende med en lite pose med brød til meg. Og på herberget her gjorde de stort nummer av at jeg som pilegrim slipper å betale turistskatt for rommet mitt. Så nå tror,jeg at jeg er i området der de konkurrerer om å behandle pilegrimene best. Men i forhold til spanjolene er de ikke særlig flinke.<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-11823116634327859192012-06-17T22:56:00.001+02:002012-06-17T22:56:59.436+02:00Om å prøve Lucca i utlandetDa er det bare 415 kilometer igjen, sier kartet, men jeg tror ikke helt på det. For kartet sier også at jeg har gått bare 217 kilometer på den første uka, mens GPS-en sier 252 kilometer. Er Italia då korrupt at selv kartmakerne stikker unna noen kilometer til eget bruk?! <br />
<br />
Noe av avviket skyldes nok at jeg løper en del frem og tilbake etter rare insekter og vaser rundt på kirkegårder, men kartet har flere ganger bevist at det er en tulling, så uansett har jeg nok i praksis rundt femti mil igjen. På 10 dager. <br />
<br />
Det går jo ikke, for jeg vil gjerne stoppe en dag i Siena for å desinfisere diverse sokker og t-skjorter, og det hadde vært fint å gjøre mer i Roma enn å be drosjen til flyplassen vente mens jeg løper inn på Det sixtinske pilegrimskontoret for å hente helgensertifikatet mitt. Spørs om jeg blir nødt til å kutte en seksjon eller to før Roma. Det burde gå greit, for jeg klarer bare ikke å se noen forskjell på stedene jeg går gjennom dag etter dag. Italia er veldig italiensk, overalt.<br />
<br />
Det har forresten blitt sommer i Italia nå. Med rundt 35 grader i lufta blir det sånn at alle er på stranda, så jeg vandrer gjennom folketomme landsbyer om dagene. Og stakkars meg hvis jeg ikke har kjøpt det jeg trenger kvelden før, for gjennom den varmeste delen av dagen er alt av butikker stengt. For et opplegg.<br />
<br />
Når jeg ikke får tak i noe kaldt å drikke og kjøle meg ned meg, går jeg bare bort til strømmen av biler som suser forbi på vei til stranda. Bare man går nært nok bilene, så får man en deilig vind i ansiktet. De kjører heldigvis som noen svin her, med minimal avstand mellom bilene, så det blir en jevn og fin vind.<br />
<br />
Dessverre må jeg ganske ofte bort fra bilveiene. Da kommer jeg ofte til Torneland. Lenge siden jeg har blødd så mye som jeg gjør her. De burde skaffe seg flere pilegrimer eller geiter eller noe, til å holde buskaset borte fra stiene. Og når man endelig kommer seg ut av Torneland, er det typisk Rottweilerland som venter. Bjeffende, frittgående beist gjør alt de kan for å holde naturen fri for folk og hjortedyr, virker det som. Jeg har ønsket meg samuraisverd mange ganger, til å kutte hundehoder med, men så langt har jeg klart meg med å late som om jeg plukker opp ting jeg kan kaste på dem. <br />
<br />
Jeg skal ikke oppsummere turen ennå, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å rangere Via Francigena ganske langt bak Camino de Santiago Compostela, men foran tomatsuppe og det å kjøpe julegaver i butikker den 23. desember. <br />
<br />
Skal hilse fra Super-Mario.<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-51734817931864508572012-06-13T22:54:00.000+02:002012-06-13T22:54:01.642+02:00Pass opp eller pass ned?Jeg har kommet frem til Pontremoli. 112 kilometer fra start har jeg beveget meg bare 56 kilometer i luftlinje, men siden mange av de kilometrene var fjellsider i Appenninene, så håper jeg det går fortere herfra.<br />
<br />
Ruta er merkelig. Jeg nekter å tro at pilgrimene gikk sånn i gamle dager. I dag, for eksempel, skulle jeg ta meg gjennom fjellpasset Passo della Cisa, på cirka 1040 meters høyde. Vanligvis går man OVER et pass, men ikke her, nei. Ruta tok meg opp på fjellet et helt annet sted. Der møtte jeg en gjeng ingeniører som var der for å sjekke om grensa mellom Parma og Toscana fremdeles var der den skulle være. De stod og jobbet i anorakk med deilig pels rundt hetta, og der kom jeg fykende i t-skjorte. Via min feilbarlige italiensk fikk jeg misforklart dem at jeg hadde gått fra Norge, og da godtok de påkledningen min.<br />
<br />
Men i hvert fall, der var jeg oppe på det kalde fjellet på godt over tusen meters høyde, og så gikk ruta NED til passet, og opp på fjellryggen på den andre siden igjen. Jeg sier som Obelix, romerne er gærne, de!<br />
<br />
Det er snart det eneste jeg har felles med Obelix, forresten. Tror jeg begynner å bli litt slank allerede. Etter en alpin maraton, med sekk, både i går og i dag, orker jeg ikke å gå ut for å spise. Sitter på et hotellrom og gumler parmaskinke som har ligget nederst i sekken på nesten hele reisen. <br />
<br />
Ellers er alt fint. Særlig utsikten. Så langt hadde "Italia sett fra luften" vært et helt greit navn å selge inn turen som. Men det er slitsomt, altså. Jeg har nettopp oppdaget at det antagelig er litt fordi skjemaet jeg prøver å følge egentlig er for syklister. Det er greit nok, jeg kan godt gå litt saktere, om nødvendig. Problemet er bare at det ofte er laaangt mellom steder med overnattingsmuligheter. Og man kan fort bruke like lang tid på å gå rundt på et sted som visstnok har overnattingsmuligheter og spørre seg frem til herberget som på selve ruta, for det later ikke til at folk vet noe som helst om pilegrimsgreier her, og siden alle gatene har ligget her siden romertiden, så er det ingen som kan vise vei til en adresse heller. <br />
<br />
Passordet for wifi på herberget i Medesano er forresten d7yhlqllkphqq7mcim7gvmq0, og det er ikke tull engang! Hvorfor må det være sånn?<br />
<br />
Bare 538 kilometer igjen, sier boka. Detta går bra, æiller i væla!<br />
<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-52596022906075097752012-06-11T23:34:00.000+02:002012-06-11T23:34:53.018+02:00Io sono un ragazzo!Første dag er ferdiggått. Måtte toge ut av Milano og finne Fidenza et sted langs sporet, så jeg var ikke på tur før klokka 12. Rakk tre mil før sola kom så langt ned på himmelen at jeg ikke turde gå lenger. Det er kort vei mellom tettstedene her i Parmaland, men det er bare noen av dem som har overnattingssteder.<br />
<br />
Det de derimot har overalt er ostemakere, skinkeskrytere og svære, pittoreske hus liggende vakkert til på åskammer. Og da noen skulle lage pilegrimsrute gjennom regionen, så var det åpenbart mindre med tanke på at folk skulle komme fort frem, enn for å få folk til å gå innom hver eneste gård som dyrker og selger et eller annet økologisk. <br />
<br />
Så de tre milene jeg gikk tok meg ikke så mange luftlinjemil nærmere Roma, nei. Men pytt, det ble mange fine bilder av det, og jeg har koset meg hele dagen. Føttene mine er ikke fullt så fornøyde, men de klarer seg.<br />
<br />
Jeg tror ikke jeg får så mange nye venner på denne turen. I følge loggboka i Fidenza har det vært cirka 20 pilegrimer innom så langt i juni. Det er det du får på en time på Camino de Santiago seksti mil unna målet, på en dårlig dag. Jeg skal være glad om jeg ser andre vandretullinger enn meg selv i det hele tatt før jeg kommer til Roma. Og i Roma ser jeg vel heller ingen, tenker jeg, for de som eventuelt er der drukner nok helt i turiststrømmen ellers.<br />
<br />
Får satse på å sjarmere de lokale i senk, da. Jeg later som om jeg kan italiensk ved å se ut som om jeg snakker det, mens jeg egentlig snakker litt laber spansk. Takk til Ylvis for tips-og-trikset! Det har fungert supert så langt.<br />
<br />
Jeg har kommet til Medesano, og jeg vet ikke hvorfor det heter det. Folk her ser ganske sunne ut. I parken så jeg noe så rart som en gjeng 17-åringer som lekte gjemsel på en lekeplass. Det virket som det hotteste hotte av kveldsaktiviteter, så nå vet dere hva som kommer hjemme når one-piece går av moten. Jeg regner i hvert fall med at de ligger foran oss, så nært Milano som denne bygda ligger.<br />
<br />
Jeg kan forreste melde at sommerutgaven av butikkvinduene i Milano er mye tammere enn juleutstillingene. De har fjernet en null fra alle prislapper (bakerst), og mengden gull og glitter har gått ned, og for en stor del blitt erstattet av slangehoder. Rare greier.<br />
<br />
Da skal jeg bare sove litt, så går jeg videre. Tsjau-au-au!<br />Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-10501573.post-16193122838810707952012-06-09T13:21:00.001+02:002012-06-09T13:21:10.251+02:00Minst én vei leder til Rom<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
For to år siden gikk jeg pilegrimsveien gjennom Spania, Camino de Santiago, og det var en super opplevelse. Ganske slitsomt, men for hver dag følte jeg meg litt sterkere, jeg fikk se livet gå sin gang på mange små steder jeg aldri hadde hørt om, og ved vandringens ende ventet det en mestringsfølelse som gjorde godt. <br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://www.pvv.org/%7Ebct/camino/images/DSC11187OrbigoMorgenvandring.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="337" src="http://www.pvv.org/%7Ebct/camino/images/DSC11187OrbigoMorgenvandring.JPG" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Akkurat sånn er det</td></tr>
</tbody></table>
Jeg er fremdeles innbitt ateist, men nå skal jeg ut på hellig sti igjen. På søndag flyr jeg til Milano. Mandag morgen tar jeg toget videre til Fidenza. Der skaffer jeg meg et pilegrimspass, og så gyver jeg løs på Via Francigena, den gamle pilegrimsveien fra Canterbury til Roma, når det er 60-70 mil igjen av den. Så nå er det snart tid for å sette på téen, Pave!<br /><br />I den grad det å laste iPad-en full av podcaster er å forberede seg til turen, så er jeg godt forberedt. Jeg starter uansett antagelig bedre enn forrige gang, da det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å løpe halvmaraton i Oslo. <br /><br />I tillegg slipper jeg å starte denne turen med å krysse Pyrenéene. Jeg har kikket på kartet, og det ser ut som en skikkelig kosetur. Jeg skal gå gjennom Lombardia, Parma, Emilia-Romagna, Liguria, Toscana og Lazio frem til Roma. Alle disse synes jeg det fint går an å legge til "-skinke" bakpå, og det må jo være et godt tegn. Ellers vet jeg ikke helt hvor jeg skal, men jeg gleder meg til å se hvordan de har det i Poggibonsi, som er det artigste stedsnavnet jeg har funnet foreløpig. Der passer riktignok ikke -skinke så bra å legge til, men -is synes jeg funker greit. <br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://1.bp.blogspot.com/-egvLZGawT-E/T9Mwxp3tbYI/AAAAAAAAAhI/1AeU1uLeoJM/s1600/via.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="640" src="http://1.bp.blogspot.com/-egvLZGawT-E/T9Mwxp3tbYI/AAAAAAAAAhI/1AeU1uLeoJM/s640/via.png" width="492" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Omtrent her er jeg!</td></tr>
</tbody></table>
Via Francigena er ikke så tilrettelagt for pilegrimer som Camino de Santiago, så det kan godt bli mer soving utendørs denne gangen. Kanskje like greit, med tanke på alle jordskjelvene i området nylig.<br />
<br />
Men italienerne vil veldig gjerne at folk skal komme og gå tur og bruke penger hos dem også, og jeg har funnet et par steder langs ruta hvor det i de neste ukene skal konkurreres om å ta best vare på de få pilegrimene som kommer innom. Noen her hjemme er bekymret for at jeg skal bli tatt FOR godt vare på, men det har hun tenkt å sikre meg/seg mot ved å gi meg en hjemmelagd hårklipp før jeg drar. Må bare finne en passende bolle først, antar jeg. <br /><br />Jeg tar uansett med hatt. <br /><br />Med litt flaks finner jeg litt Internet langs ruta, og i så fall hører dere fra det som da er igjen av meg etter hvert. (Jeg regner ikke med å legge på meg noe særlig i sommer.)<br />
<br />
Halleluja.</div>Bjørn Christian Tørrissenhttp://www.blogger.com/profile/12762873897707722550noreply@blogger.com0