Palme ved reisens slutt

Det tar faktisk ett og et halvt døgn å reise fra Sydney sentrum til Oslo sentrum, via Botany Bay, Singapore, London og Ulvenkrysset. Men takket være British Airways sine lettpåvirkelige innsjekkingsdamer i Sydney så gikk det forunderlig fort likevel. Jeg klarte nemlig å bli oppgradert til en standsmessig klasse hvor det inngikk liggestol og fire togakledde kvinner som matet meg med druer og viftet med palmeblader for å holde turistklasse-passasjerene unna.

I hvert fall det med stolen er sant. Jeg sov godt og generelt koste meg gjennom de drøyt 17000 kilometrene det varte. For å få en sytten tusen kilometer lang rekke med 25 centimeter lange Twistposer trenger du 68 millioner Twistposer. Det er mye sjokolade. Og ganske mye marsipan og lakris. Og banansmak. Men nok om det.

Hun i stolen ved siden av meg klarte derimot ikke å sove i stolen sin, og fikk derfor tilbud om å ligge i en ordentlig seng, nede sammen med flyvertinnene. Bra triks! Dessverre fikk hun den siste sengeplassen der, men nå vet jeg det til neste gang.

Jeg kommer tilbake med mer fyldig rapport og oppsummering om Australia etter hvert. Skal bare se gjennom og organisere 4443 bilder først. Over her er en smaksprøve. Det er meg og en hel steinvegg full av typisk vest-australsk natur. Det kan se ut som tapet fra 1976, men det er faktisk sånn fjell deromkring ofte ser ut, og det har vært sånn siden lenge før LSD ble oppfunnet.

Her hjemme ser ting ut til å være under kontroll, bortsett fra at alle har influensa og at gatene er fulle av noe hvitt, vått pulveraktig ett eller annet. Og så er jeg ikke sikker på om jeg kan anbefale å låne bort leiligheten sin til foreldre sine når man reiser bort i noen uker. Belønningen i mitt tilfelle var støvsuger i julegave. I tillegg stort sett tømmer de barskapet ditt.

Vi sees!

Bjørn