onsdag, januar 14, 2009

Koalaeutanasi

Ojojoj...

Jeg dro til Port Macquarie for å få se ville (men søvnige) koalaer i skogen, men nå som jeg har sett en, så angrer jeg litt.

Byen er en ganske så turismebasert by, med masse fish'n chips- og andre kjappmat-spisesteder. Folk bedriver dagene med å ligge på stranda eller oppsøke en av utallige hudkreftklinikkene her, hvis de da ikke drar på drikk-så-mye-du-vil-cruise opp elva i en dårlig kopi av en kinesisk djunke som heter Junk Material.

Likevel har man innenfor bygrensene sånn cirka 450-500 koalaer hengende rundt i eukalyptustrærne her. Eller, de hadde i hvert fall det inntil jeg kom hit. Jeg tok en tur i et naturreservat og gikk med nesen i været for å se om jeg kunne se noe dyreliv. Og det kunne jeg. Plutselig fant jeg en koala som gjorde hva koalaer gjør best, nemlig bare satt der og sturet. Jeg kikket på den og den kikket på meg, og det var for så vidt en fin opplevelse, så jeg fotograferte like så godt dyret så godt jeg kunne. Og jeg kan ganske godt når jeg bare vil.

Så dro jeg til det lokale koalahospitalet, for å besøke de syke koalaene og kanskje muntre dem opp litt. Og når jeg likevel var der, så tenkte jeg at jeg skulle imponere folkene der med å vise frem den fine koalaen jeg hadde klart å finne helt selv, nesten i villmarken. Ojojoj.

Det viste seg at bildene mine var så dødsbra (dvs det viste at dyret hadde ganske solid rennerumpe, eller noe) at koalalegen jeg snakket med klarte å se at dyret var en hunn, og at den hadde klamydia. Så dermed var det rett ut i bushen og fange koalinnen, og enden på visa er at de neppe fikk tak i den tidsnok til å kurere den, så nå blir det avlivning, og vips, så har de bare 449-499 koalaer her i byen. Snufs.

Håper de gir kosedyret et godt siste måltid, og kanskje en sigar, og den siste eukalyptusolje og generelt en verdig slutt på det hele. Sånn kan det gå.

Koalaene på hospitalet har det ellers rimelig bra. De har egen koala-ambulanse ogsaa. Litt sært, kanskje, men noe må de jo bruke de mange millionene de årlig drar inn fra tussete eldre kvinner som kommer hit som turister like før de dør, forelsker seg i koalaene og testamenterer hele formuene sine til hospitalet. Og så subsidierer de egne koalatrapper som monteres i svømmebassengene til folk her i nærheten, i tilfelle en koala faller ned i bassenget og må komme seg opp igjen før den drukner.

Så sånn har de det her. Jeg blir her en dag til for å se paa strand, hav og rare dyr, og så er det tilbake til Sydney, og så er det hematt i neste uke. #8D)
Legg inn en kommentar