torsdag, september 30, 2010

Strevesti

Nå har jeg gått i to dager, og i løpet av den tiden har jeg rukket tre dagsmarsjer. Jeg er nok litt sliten, men det er mest fordi jeg vet at jeg antagelig har enda cirka 25 sånne dager foran meg. Jaja.

Strevet startet for så vidt allerede på Gardermoen. Ble stående et par timer på asfalten mens vi ventet på at en streik i Frankrike skulle gå over. De streiket på grunn av pensjonsreformer, så det er altså ikke bare på jobb at jeg plages med sånt!

Jeg brukte flyturen til å lese i Norwegian-bladet. Der stod det som vanlig ikke stort, men jeg likte kronikken "Ferieavvikling" som var signert av en avbildet Guri Heftye. Hun er jo en mandig blondine, men jeg stusset likevel over setningene: "Ved sengetid er den der! Flåtten! Det viser seg at den har bitt seg fast i høyre testikkel! Med pinsett drar jeg ut faenskapet, men brodden sitter igjen." Jeg tror kanskje at noen har forvekslet Guri Heftye med en Geelmuyden eller noe, men jeg er jammen ikke sikker.

Uansett, etter å ha flydd over skyer bare avbrutt av fabrikkpiper i solnedgang i Ruhr et sted kom jeg frem, og landet klokka 10:20. Klokka 10:45 satt jeg på flybussen inn til Bordeaux, klokka 12:17 satt jeg på toget til Bayonne, klokka 14:19 byttet jeg tog i Bayonne, og klokka 16:30 var jeg fremme i St Jean Pied de Port. Og der begynner stien jeg går.

Første dag over Pyreneene var superfin. 37 kilometer fløy avsted med masse utsikt og knær som nesten ikke bråkte. Ikke verst, dagen etter en halvmaraton i Oslo. (På under 1:49, som man jo må være fornøyd med.) Ble 250 fotografier av fjellovergangen, noe som gjorde meg litt bekymret for om jeg har med nok minnepinne. Heldigvis var dag 2 (enda 39 kilometer) mye kjedeligere, så dette går nok bra.

Jeg går nok litt lengre dagsetapper enn de fleste, blant annet fordi jeg tar avstikkere for å plukke geocacher her og der. Og det skal de ha, de lager vanskelige cacher her! I går var det en jeg ikke fant, til og med. Den hadde terrengvanskelighetsgrad 4, men jeg er ganske sikker på at den er oppe og lukter på 5. Det manglet i hvert fall ikke på tornekratt, rustne piggtrådgjerder og koordinater som egentlig lå midt i et fall ned fra et ganske voldsomt stup. Jeg gav meg før blodtapet ble for stort, for jeg hadde noen kilometer igjen å gå før jeg var fremme i Pamplona.

I dag har jeg vært turist litt og gått rundt i Pamplona. Kunne nok hett Pantelåna, for det ser ut som et mye rikere sted enn det er. Jeg startet dagen med å gå i katedralen, som selv pilgrimer må betale et par euro for å få se. Jeg var der da de skulle åpne, men det kom ingen. På et skilt stod det åpningstider og "In an exceptional way these schedules will be able to be modified for reasons of worship", så jeg øynet muligheten for å få se noe helt eksepsjonelt, ja. Dessverre var det bare en dame som hadde forsovet seg, og det så ikke ut som om det var så veldig uvanlig, akkurat.

Da jeg kom hit i går var det meste av byen stengt på grunn av generalstreik. Inkludert overnattingssteder. Pilgrimsherberget var åpent, men fullt, fordi amerikansk ungdom som antagelig tror at de burde ha lest Hemingway kommer hit i stedet, og for å få billig husvære sier de at de skal gå pilgrimstur. Hah! Særlig. Uansett, jeg spurte meg for via tre barer, og til slutt ordnet det seg. Jeg fikk nøklene til et pensjonat som var stengt pga streik, jeg måtte bare passe på å snike meg inn uten at noen streikevakter så meg.

I dag er byen full av ansatte som står og skraper bort GENERALSTREIK-klistremerker fra alle butikkvinduene i byen. De ser misfornøyde ut med oppgaven, men det må jo ha vært de selv som klistret dem på?

Jaja. Nå skal jeg ut og gå igjen. Skal prøve å rekke frem til Logroño innen søndag, for da begynner det visst å regne her i nærheten. Det er en stor nok by til at de kanskje har Kentucky Fried Chicken der, og da har i hvert fall jeg noe å gjøre innendørs frem til det slutter å regne.

Habra så lenge!

Bjørn
Legg inn en kommentar