Shimlalaya Express

Sånn. Da var enda en runde Indiabilder ferdig, bare se her. Etter å ha blitt både stekt og kokt grundig i Rajastan i de to første ukene av reisen i India i april, var det på tide å reise opp i fjellene og sette seg til kjøling. Det gjorde jeg via en av de mest falleferdige og skitne hovedbussterminalene jeg vet om, Kashmiri Gate i New Delhi. Der bør man virkelig passe på vettet sitt, ellers er det fort gjort å miste det.


Det gikk heldigvis bra, og fem timer senere var jeg i Chandigarh, kanskje den eneste velorganiserte byen i India. Selv jeg kan se ut som en maur på tilstrekkelig lang avstand. Indere, derimot, de kan se ut som maur samme hvor nært dem du går. De har en egen evne til å myldre og kravle og krype og lage et tilsynelatende kaos som likevel merkelig nok på sett og vis fungerer. Og hvis du irriterer dem tisser de på deg, akkurat slik maur gjør. Lukten i de store byene tyder i hvert fall på det. Bare ikke i Chandi.

I Chandigarh er det nemlig orden på saker og ting, fordi byen ble planlagt og designet av den franske arkitekten Le Corbusier, som et annet Brasilia. Selv søplet i byen har de bygd en park av. Det er nesten som en dorullsnisse-variant av Vigelandsanlegget som har blitt resultatet av at 50 mann har jobbet i 20 år med å omforme knuste tallerkener, doer, stikkontakter og ledningsstumper. Rykter vil ha det til at det er Indias nest mest besøkte turistattraksjon, etter Taj Mahal. Det er litt vanskelig å tro, men på den annen side; hvilke andre indiske turistattraksjoner enn Taj Mahal kan du ramse opp?

Uansett reiste jeg ganske raskt videre opp til fjellene. Shimla var målet. Litt fordi det høres så flott ut, og litt fordi de deler ut "Hill Sickness Bags" på bussen dit. Dermed har jeg nå en enda finere spyposesamling enn jeg hadde før!


Det er vanskelig å være helt forberedt på det å ankomme Shimla. Det ligner trolig ikke så veldig på noe du har sett før. Byen ligger på en small fjellrygg som akkurat har plass til en vei på toppen og bygninger på inntil én side av veien av gangen. Det meste av bebyggelsen ligger strødd utover de voldsomt bratte fjellsidene. Mange steder ser det ut som om byen er full av skyskrapere som har det merkelige trekket at de har forskjellig arkitektur i hver etasje. Når man ser mer grundig etter, oppdager man at det bare er veldig bratt og at etasjene egentlig bare er en masse hus som ligger tett i tett plassert på hver sin høyde.


Jeg tror at jeg aldri har sett en så stor by med så mange hus og så få gater. Det går bare ikke å plassere inn gater i store deler av terrenget Shimla klemmer seg inn på. Og i denne byen er det massevis av rare ting å se, inkludert ekte fjellaper. For ytterligere detaljer refererer jeg til de nye bildene jeg har lagt ut.

Nå er jeg ferdig med India, og dermed er alt klart for neste prosjekt. Det er å løpe halvmaraton den 26. september. Som jeg kanskje ikke er helt i form til, men som likevel er greit nok, haddet det bare ikke vært for neste post på programmet etter det igjen. Den 27. oktober, klokka 6 om morgenen etter halvmaraton, skal jeg nemlig rekke flyet til Bordeaux, sånn at jeg kan bruke de neste ukene på å gå nesten 80 mil på pilgrimsvei fra Frankrike til Santiago de Compostela på Spanias vestkyst...

Noen ganger skjønner jeg ikke engang selv hva jeg tenker på. Men sånn har det nå blitt, og det har pleid å gå bra før. Det gjør det sikkert denne gangen også.

Habra så lenge. #8D)

Bjørn