Anmeldelse av katt

Mens vi venter på at jeg igjen skal reise et sted, må jeg vel skrive om noe annet. Da er det jo heldig at fordi også andre bedriver reisevirksomhet har jeg nå testet katt i en uke. Her følger resultatene.

Jeg, som bor alene og så trangt at jeg sjelden har besøk, har antagelig ikke verdens strammeste standard for renhold i hjemmet. For meg er en kjapp rundvask annenhver uke eller så vanligvis mer enn nok.

Når man har katt er det ikke nok. Hvis man vil leve et tilnærmet normalt liv med katt i huset, så må det støvsuges minst tre ganger daglig. Hvilket ikke er særlig normalt i seg selv, spør du meg. Men det må til. Det tok bare to dager fra katten kom i hus til enhver flate i hele leiligheten var dekket med kattehår. Jeg fatter ikke hvordan den klarte det. Tilsynelatende lå den bare i vinduskarmen og slikket solstråler og sin egen endetarmsåpning.

En effekt av røytingen ble at jeg måtte spise mye kattehår mens testen pågikk. Det høres ekkelt ut, men hva skal man gjøre, da? Samme hva jeg berørte, inkludert duk og bukse, så endte jeg opp med kattehår på fingrene. Jeg prøvde å spise med kniv og gaffel, men det funket dårlig med for eksempel knekkebrød med potetgull og salami. Jeg trøstet meg med at kattehår visstnok inneholder mye D-vitamin.

Hemmeligheten bak hårspredningen kan godt være at katter er nattdyr. Det var lett å se. Dagen lang lå den og sov på de merkeligste steder. Så ble det mørkt, og etter en stund la også jeg meg. Da våknet katten. Den løp trolig flere kilometer hver natt. En prestasjon inne i en leilighet på tretti kvadratmeter, hvorav de fleste er dekket med inventar. Det er også en prestasjon å trampe såpass høylydt som denne katten i galopp klarte, sett i lys av at katten sikkert ikke veide så mye som to kilo engang.

Når katten ble lei av å løpe rundt ville den heller leke. Det signaliserte katten ved å finne frem esken den hadde med seg hjemmefra, en eske som for øvrig inneholdt flere leker enn jeg noensinne hadde da vi var ung. De fleste av lekene dens sa enten piiip-piiip eller lagde ringlelyd. Katten valgte en leke med passe mye lyd, tok den i munnen og kom inn på soverommet og lagde et helvete. Så våknet man, prøvde å stenge lyden ute, gav opp, og så lekte man med katten i ti minutter mens man bannet. Katten ble lei etter en stund, man sovnet, katten begynte å løpe igjen, og så var det snart klart for en ny lekestund.

Den eneste effektive måten å avspore en katt på er ved å gi den mat. Det funker, men har en rekke ulemper. For eksempel det at mat som katter liker typisk stinker jø! Og fyse! Du bør altså ikke planlegge å selv spise noe den nærmeste timen etter at du serverer mat til katt. En annen ulempe er at inne i kattemagen skjer det noe med maten som gjør at den stinker enda verre når den kommer ut igjen. For den kommer ut igjen, etter å ha formert seg inne i katten. Det kommer *mye* ut igjen.

Med litt flaks er katten vant til å finne seg en skoeske full av spesialsand når den skal slippe noe ut av tarmsystemet. Det å rydde opp etter en katt som har vært på do er likevel ikke helt trygt. I gamle dager brukte man en slags sand oppi doen. I våre dager bruker man en spesialvariant av "Den lille kjemiker". Det er noen hvite småstein som blir gule av kattepiss, så man ser når den må skiftes, og så er det en del blå steiner innimellom. Jeg vet ikke helt hva de skal gjøre, men jeg vet at de fester seg til kattedrit, og hvis man slenger kattedrit med blå stein på ned i do, så freser vannet i doen mer enn katten som ble testet selv noensinne gjorde. Hvis man følger nøye med så ser man også at en liten atomsopp danner seg nedi der. Det kan umulig være helt trygt.

Katt må ikke bare ha mat, men drikke også. Helst vann. Som jo er greit nok, for vann er det jo bare å hente i springen. Men det er et problem her også, som for alt jeg vet kanskje varierer litt fra katt til katt. Noen katter drikker nemlig tydeligvis bare rennende vann. Kanskje de tror at de er på fjelltur bare fordi de er i syvende etasje, og så har de hørt at man bare bør drikke vann som er i bevegelse. Så når katten jeg testet ble tørst, så sa den mjau, mjau, mjau, mjau, mjau, mjau helt til jeg skjønte hva den ville, og så måtte jeg skru på springen på badet. Ikke for mye og ikke for lite, men akkurat passe, sånn at katten kunne hoppe opp og drikke vann rett fra springen. Her burde produsenten ha lagt inn litt mer toleranse for vann i skål.

Jeg tror det får holde. Jeg kunne sagt mye om katters evne til å sove på tastatur, i vaskeservant og på durende kjøleskap, men det trengs neppe. De fleste skjønner vel allerede hvor dette bærer hen.

Oppsummering: Å ha katt får terningkast to. Det anbefales ikke, med mindre man trenger mye D-vitamin og gjerne vil ha en alternativ døgnrytme eller trenger en unnskyldning for å slippe å reise bort eller lese bøker i fred og ro.

PS: Det var nå litt koselig også, da. #8D)