Likevel, jeg klarer meg fint med 15 grader og iskald vind, i hvert fall så lenge det ikke regner. Jeg holder varmen ved å gå rundt her og fundere. For eksempel på hva han tenkte på, han fyren som lanserte slagordet "The Azores - Taste Them!"
Antagelig tenkte han mer på å friste folk til å prøve den hjemmelagde maten til tante Maria, enn på hvordan det egentlig høres ut når man sier det på engelsk. Eller kanskje det bare er jeg som uttaler Azores helt feil.
Jeg har fått et fint sted å bo, midt i gamlebyen i Ponta Delgada. Det er et enkelt sted, men bryllupsuite, det har de. "Plus four square metres of bed to remember together for a life time!", som de reklamerer med. Ingen grunn til å forlate senga når man er på bryllupsreise på Azorene, altså.
Hvis man nå likevel gjør nettopp det, er det altså best å være forberedt på litt kulde. Sånn som en fyr på bussen her ikke var. Han frøs kraftig på grunn av ventileringen på bussen, så han trykket og trykket på "STOP"-knappen over seg for å skru av kaldlufta. Og det fortsatte han med helt til sjåføren kom bak og truet ham med bank hvis han ikke holdt opp. Håper han fyren skulle til endeholdeplassen, da. Haha. "Ass Sores endeholdeplass". Jaja.
I går var det stor festivitas i byen. Hele tre musikkorps defilerte langs havnepromenaden og spilte den samme sangen om og om igjen. Jeg vet ikke hva de feiret, men plakatene sa at det var 35-årsjubilueum for 25. april. Hm. Selv her ute i havgapet må det da ha vært 25. april mer enn 35 ganger? Eller? (Redigering i ettertid: Det var visst det relativt fredelige militærkuppet i 1974, også kalt nellikrevolusjonen, de feiret. Hendelsen tok Portugal over fra diktatur til demokrati: http://en.wikipedia.org/wiki/Carnation_Revolution.)
São Miguel er ei lita øy, så de sløser ikke med plassen, unntatt i sengene på bryllupssuiter, muligens. For eksempel er fortauene maksimalt 25 centimeter brede (her gjelder "Survival of the slimmest"!), og veiene er akkurat bare så brede at det er helt uaktuelt med sidespeil på bilene. Unntatt på buss. Der andre ikke engang kan ha sidespeil, klarer bussjåførene fint å kjøre to busser i bredden uten å bulke.
Ikke at jeg har fått nyte så mye av det ennå. I går stod jeg og ventet på buss, og siden jeg tross alt er i Portugal syntes jeg ikke det var noe rart at bussen var 5-10-15-20 minutter forsinket. Til slutt kom en innfødt og lo av meg og sa at det nettopp hadde kommet to cruiseskip til øya, så noen buss kunne jeg bare glemme.
Alle busser var nemlig inkalt til aa kjøre tjukke amerikanere fra keramikkverksted til ananasfarm til teplantasje til broderisjappe til souvenirbutikk og tilbake til båten hele den dagen. Eller, han sa ikke "tjukke amerikanere". Han sa "amerikanske griser". Og senere på dagen så jeg hva han mente.
Håper de ikke hadde med seg svinepest til øya, for jeg har nemlig mer enn nok av snørr i nesa allerede.
Lykke til, dere også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar