mandag, februar 18, 2013

Baluba på Aruba?

Tjoho! Jeg fant en billig måte å komme meg til Aruba på, som ikke krever at jeg først må vinne Idol! En restplass for to tusen kroner skal forflytte meg til sammen 16000 kilometer, Oslo - Aruba - Oslo. Jeg tror at det kanskje er ny personlig rekord i lav kilometerpris.

Men hva skal jeg nå der å gjøre? Vet ikke. De har noen av verdens fineste strender der, sies det. Det tror jeg imidlertid mest skyldes at sånne kåringer alltid skjer gjennom avstemninger holdt av amerikanske reisemagasiner. De har mange entusiastiske USAianske lesere som bare har vært på Aruba, Hawaii og i Florida og California. Jeg lover å avsi min ærlige dom etter hvert.

Aruba er litt større enn sandbanken jeg bodde på i Belize, men ikke så mye.
Om Aruba viser seg å være bare en variant av Syden for nederlendere og nord-amerikanere, så kan jeg jo bare reise videre. Det går fly både til Panama og Suriname derfra, og noen av dem har mer enn én motor også. Visumkrav kan skape litt krøll, men vi får se hvor imøtekommende konsulene i området er.

Jeg har lest litt om øya. Det finnes en variant av klapperslanger der. Dessverre har den lokale avarten sluttet med å klapre, så nå må man tråkke på dem for å få vite at de er der. Det er ingen tjent med, men sånn er det. Folket på øya er det lettere oppdage. De prater nemlig mer enn gjerne, og da snakker de papiamento. Høres det ut som et tullespråk, eller? Jepp. Men det er helt sant.

Og om navnet på språket er rart, så er ikke språket selv noe særlig bedre. Her er en tilfeldig setning fra arubianske nyheter: "Randy Gomez papiando di e accidente cu e la sufri paar di luna atras y tambe con pa concientiza nos automobilistanan pa tene cuenta cu nos cyclistanan." Ser nesten litt esperanto ut, men er det du får når du blander afrikanske stammespråk, portugisisk, spansk, diverse indianerdialekter, engelsk og nederlandsk. Av det gjetter jeg at det betyr  "Randy Gomez snakker om ulykken som han kom ut for et par måneder tilbake, og om samvittigheten som bilførere burde skylde syklister å ha."

Selv om øya er liten, så har den fostret store personligheter. For eksempel Bobby Farrell, den radmagre ikoniske danseinstruktøren og sangeren i Boney M. I tillegg kan jeg, mest i mangel av andre, nevne Dave Benton! "Hæ? Hvem da?", spør du kanskje? Jo, det var han bruneste av de to som sang seieren i land for Estland i Melodi Grand Prix i 2001! Hvis du av en eller annen grunn har glemt ham, finner du en oppfriskning av gode Eurovision-minner rett under her. Tusen takk, Aruba, for at dere tydeligvis ikke har produsert flere kjente mennesker.


Er Aruba et land? Njæh. Litt. De sender i hvert fall eget lag til OL og sånn. Men folk som bor der er nederlendere, siden Aruba inngår i det forente kongeriket Nederland, som en del av de gamle Nederlandske Antiller. Ikke at de har hatt bruk for det i OL, men de har nasjonalsang også. Problemet er bare at den høres ut som en gammel wienervals.

Det er alt jeg har om Aruba foreløpig. Og bra er det, for nå går flyet om ti timer, og jeg må pakke! Jeg tar med kamera, så en vakker dag får du se hvordan det er der.

Ha en fin vinter så lenge, da!

#8D)

Ingen kommentarer: