tirsdag, mars 13, 2012

Laisy anagrampoesi

Eller "Singapore Malaysia", som det blir om man stokker litt om på det. Etter en norsk jul rømte jeg og reisefølget mitt landet. En billig restplass til Thailand er et godt utgangspunkt for mange rare eventyr, og da heldigvis ikke bare sånne som involverer at man eksponerer seg for ladyboys og damer som kan legge egg. Denne gangen var det første vi gjorde etter landing i Phuket å reise sørover, til Malaysia.

På grensen var det under sterk tvil at grensevakten lot oss slippe ut av Thailand. "You come Thailand today, you go Thailand today, no good!", sa han misfornøyd. Jeg var imponert over hvor flink han var til å lage hele setninger uten "r" i, og jeg lovet å komme snart tilbake.

Planen var å begynne i den gamle kolonistaden Georgetown. Det var en fin plan, men bussen suste forbi byen uten å senke farten i det hele tatt. Vi hadde visst gått på en buss av den typen som dokumentaren "Speed" handlet om, en sånn som eksploderer hvis den kjører saktere enn 80 kilometer i timen. Da vi kom til Kuala Lumpur hadde visst eksplosjonsfaren gått over, så da ble det første stopp for oss.
Landemerker i Kuala Lumpur
Det er ikke akkurat noen fin by, men for deg som eventuelt er lei av livet så er det en by med utmerkede muligheter for å bli påkjørt. Vi tasset rundt der og kikket på Petronas Towers fra alle mulige sider. Det er ikke mange steder i byen man ikke kan se det som var verdens høyeste bygninger fra 1998 til 2004.

Vi feiret nyttårsaften i KL. Malaysia er såpass muslimsk at gatefyll forekommer ikke, men det hindret ikke befolkningen i å oppføre seg som femåringer på juletrefest. De løp skrikende rundt og sprayet hverandre ned med kunstig snø på boks eller barberskum, alt etter hva de hadde fått tak i. Vinterstemningen uteble, men til gjengjeld dunstet snart hele sentrum av aloevera og manneparfyme.

For å få frisk luft dro vi opp i den nord-malayiske fjellheimen. På 1920-tallet fant britene et område med et perfekt klima for tedyrking og nedkjøling av solbrent britehud. Takket være den engelske sansen for resirkulering fikk dermed de skotske Cameron Highlands en asiatisk navnebror. I dag kan man fremdeles slappe av der oppe, og nyte både te og jordbær i alle varianter der, rett fra åkeren. Veien opp dit krever sin sjåfør og sine spyposer, men det er det verdt.

Tebusker herfra te evigheten
Mette på landskap og med tetørsten slukket fortsatte vi til Malakka. Det er et fint sted å legge inn som et hvileskjær før man hiver seg ut i mylderet i Singapore. Arven fra europeiske kolonimakter er synlig i gatene og nesten til å kjenne i lufta. Byen er full av kunstnere. Noen lager kinesiske templer med uendelig mange detaljer på tak og vegger. Andre fyller veggene langs elvepromenaden med superflott graffiti.




Malayisk veggkunst


Selv om jeg på denne reisen nok likte Cameron Highlands absolutt best, så er det likevel Singapore som på papiret skal være høydepunktet for en turist i og rundt den malayiske halvøya. Det er en futuristisk atmosfære her. Greit nok, rulletrapp i parken og femetasjes Whopper på Burger King er kanskje mer bomskudd enn fremskritt, men det finnes ett og annet positivt som bare kan lykkes først i en liten stat med så hard styring som Singapore har. Det er små grep i bybildet overalt som man bare må la seg fascinere av.
Toetasjes sykkelparkering!

Aller flottest er det likevel å gå i dyrehagen, Singapore Zoo. De kan sine ting. Ingen andre store dyrehager klarer å gi folk en sånn nærkontakt med dyrene som denne. (Derimot klarer en del små dyrehager det, men de har da også langt færre både besøkende og ikke så eksepsjonelle dyrearter.) 

En lemur som ikke liker paparazzier noe særlig
Hvis du vil se flere bilder av skapningene og stedene vi opplevde, så er det bare å klikke seg inn på den nyeste fløyen i galleriet mitt.

Jeg har et par bildeserier til fra andre 2011-reiser på gang, men jeg er litt fristet til å dra på tur igjen heller enn å fortsette med bilderedigering akkurat nå. Påskeferien min har allerede begynt, og så snart jeg finner den riktige billetten er jeg nok på vei ut i verden igjen.

Hvor til? Vet ikke, men følg med her, så finner du det nok ut. #8D)

Bjørn
Legg inn en kommentar