It's a long way to Tipperary

I hvert fall hvis man synes en mil er for langt å gå. Og det er det altså fra her jeg sitter, ved peisen på vandrerhjemmet i Cashel, som så vidt jeg kan forstå heter nettopp det fordi de er glade i Guinness her og det er et slott/castle her. Fint er det uansett, og særlig så lenge man får gå fritt rundt og utforske stedet.

I dag skjedde det rare at jeg ble låst inne av noen, og så kom politiet og reddet meg ut. Vanligvis er det jo omvendt, for eksempel med Robin Hood. Men det er jo i England, og Irland er absolutt ikke England. I hvert fall, jeg var bare flink og grei og gikk på turistinformasjonen for å spørre om jeg kunne leie sykkel noe sted. Det var kø, så jeg gikk inn på et rom for å se på den kjente utstillingen "Klasse 5A skriver særoppgave om kjedelig lokalhistorie", og akkurat da jeg holdt på å sovne gikk jeg tilbake for å se om køen var borte. Det var den, og hun som betjente køen også.

Det var rart, tenkte jeg, og oppdaget snart at døra var låst. Og bakdøra. Og vinduene var umulige å åpne. Så fant jeg telefonen på kontoret og ringte til alle jeg kjenner i Australia og snakket en stund med dem, før jeg ringte til politiet her for å fortelle at jeg ikke hadde brutt meg inn noe sted, akkurat, men at det på en måte lignet litt på det.

Så kom de med den eldste politimannen i Irland, han som ikke engang får redde katter ned fra trær. Han dirket og dirket, men klarte bare den ene av to låser. Til slutt hadde en eller annen spesialenhet for kjedelighetssaker fått tak i turistinfodamen, og så kom hun og låste opp. Greit at de har fregner og rødt hår her i landet, men SÅ rød dame har jeg aldri sett før, og hun hadde hverken rødt hår eller fregner, engang.

Jaja. Så nå er jeg på frifot, og i morgen drar jeg kanskje til Cork.

Før jeg kom hit var jeg i Dublin, som jeg kjenner fra før. Men sist jeg var der var det naturhistoriske museet stengt for å bli pusset opp, så det fikk jeg ikke besøkt da. Nå var det åpent, men hvis det stedet har blitt pusset opp, så lurer jeg veldig på hvordan det så ut før. De har millioner av dyr, fisk og insekter på lager, og har stilt ut cirka ti tusen av dem. Bare synd at ingen vet hvilke dyr de har stilt ut. Det er umulig å se hva de skal forestille. Er det en giraff, en kenguru eller en, flaggermus?, hørte jeg ei lita jente spørre faren sin, og jeg lurte i grunnen på det samme. Faren svarte bare at nå går vi og kjøper is. Lurt svart. Det blir en artig bildeserie derfra, tror jeg at jeg kan love.

Og så feiret de St. Patricksdagen sin. Jeg har sett fulle folk før, så det var ikke så spennende.

Det var alt så langt.

Bjørn