søndag, september 18, 2011

Kulturell kveld

Etter måneder med mye reising og jobbing har jeg nå seks uker hvor jeg skal prøve å få tømt den delen av oppgavelista mi som har med bilder å gjøre. Der ligger det tusenvis av bilder fra Merzouga og Nikosia, Rohkunborri og Okefenokee, Senja og Savannah, Belfast og Brønnøysund, og hvor nå alle pixlene i haugen her kommer fra.

Det kommer, kanskje snart, men dum som jeg er, var selvfølgelig det første jeg gjorde å gå rett ut i natta og fotografere mer. Her er hvordan det så ut for meg da de fleste av kulturinstitusjonene i Oslo åpnet dørene en kveld i september. Av og til er det fint å leke turist i egen by også.


Korteste vei til sentrum går gjennom Slottsparken. Slottskapellet var åpent, og jeg kikket inn og slang rumpa nedpå de kongelige kirkebenker. Fint der, men fotografering er forbudt, så stoppen representeres her ved en gjeng kortklipte fyrer i uniform på vei gjennom en skog hvor det fremdeles henger insekter under grenene i ettermiddagssola, men snart er alt grønt her gult, og så borte.


Stortinget var også åpnet for fri vandring, men køen var så lang at jeg gikk videre. Over Dasslokket og forbi denne statuen, som jeg er ganske sikker på at ikke har hatt den undertittelen bestandig.


Oppe ved Birkelunden hang høstsola lavt og gjorde livet surt for alle som var på vei vestover. Trafikkfarlig, men fint lys.


Mitt første ordentlige mål for kvelden var selvfølgelig sjokoladefabrikken Freia, hvor denne storken gikk og vadet i den stigende skyggen. Skal si de er gode til å stå helt stille!


Helt siden grunnleggelsen har ledelsen ved sjokoladefabrikken lagt vekt på å omgi arbeiderne med høyverdige og intellektuelle idealer, i hovedsak mer i form av skulpturer og malerier enn av høy lønn. Her er to katter som jeg håper ikke har noe med sjokoladeproduksjonen å gjøre.


Her ser du det dyreste Kraft Foods International Limited Unlimited Corporation ASA fikk på kjøpet da de kjøpte sjokoladefabrikken; en svær lunsjsal full av store Munch-malerier på veggene. Like viktig kunst som det som står på Munchmuseet og i Nasjonalgalleriet, men her henger det altså bare til glede for svensker som spiser knekkebrød mens de tar seg pauser fra sjokoladepakking. Artig.

Og ja, det stod en skål med sjokolade på hvert bord.


Etter å ha fylt sekken i sjokoladefabrikkbutikken (man får MYE sjokolade for en hundrelapp der!) dro jeg ned i sentrum igjen, til Småflaskemuseet. Gærning Ringnes samler ikke bare på nakne damer, men også på miniatyrflasker i alle farger og former. Her ser vi de syv små dverger i flaskeform, med forbausende lite røde neser.


I det mindre uskyldige hjørnet fant jeg en Adolf Hitler-flaske. En litt ekstra rar ting blant mange passe rare ting.


Resirkulering av flasker kan også gjøres ved å lage taklamper av dem. Like fint som krystallysekroner, særlig hvis man er veldig nærsynt.


Miniflaskemuseet har en skrekkseksjon også. Der fant jeg blant annet han her, som vel også burde ha bedt om å få noe å tørke opp med da han bestilte seg den vodkaen han holder i hånda.


I det aller, aller mest tvilsomme hjørnet av museet, bordellet, som man kommer inn til ved å ta på et kvinnebryst og ut av ved å dra i en penis (jeg må jo si det som det er), ligger denne dama i en seng og prøver å stjele oppmerksomheten fra en rekke lugubre miniflasker. Hun gjør jobben ganske godt.


På museet fant jeg også den aller skumleste gjenstanden jeg noensinne har utsatt mine mest private deler for. Det gikk helt fint, men jeg ble fort ferdig.


Jeg gikk innom Universitetets aula og fikk med meg en liten korkonsert og et foredrag om aulaens historie. Det er Munch på veggene her også, og med lerretflater på opptil 55 kvadratmeter er det ingen stor fare for at noen skal stikke av med bildene. Foredraget ble selvfølgelig holdt av en dame med knallrødt hår og som ikke kan si R. Da vet du at det er en skikkelig kunstguru du har å gjøre med.


Flere selvutnevnte kunstnere finner man åpenbart på Kunstnernes hus, og særlig under Høstutstillingen, som pågikk akkurat da. De er ikke så beskjedne av seg, selv om de lager bare tullball.


Her er et typisk bidrag på Høstutstillingen. I Frankrike har de Monet, mens vi tydeligvis må nøye oss med en slags tekstil-manet. Litt artig, men kanskje ikke akkurat noe jeg ville hatt på stua. Med mindre tilbudet inkluderte en stue hvor det var plass til noe sånt som dette, muligens.


På operaen var det også litt å se, men som vanlig er det bygningen selv som er det flotteste.


Det siste jeg fikk med meg før jeg dro hjem var fyrverkeri nede på Aker Brygge. Det var absolutt ikke så beskjedent som dette bildet kanskje formidler, men fyrverkeribilder har mest av alt med flaks å gjøre, og heldigere enn dette var jeg ikke den kvelden.


Og etter fyrverkeriet lå røyken tett over landet. Ser du nøye etter kan du likevel skimte Karlsvogna.

Sånn. Nå skal jeg ha noen dager med forhåpentligvis surt og kaldt høstvær, så jeg kan sitte inne med god samvittighet og varm kakao og redigere bilder, så er jeg nok snart tilbake her igjen.

Ha det fint så lenge! #8D)

Bjørn
Legg inn en kommentar