MYE mer enn syv sorter sjokolade er trygt plassert i kjøleskapet, og leiligheten min er som kjent så liten at jeg kan ta julerengjøringen av den samtidig som jeg pusser tennene. Det er altså ikke noe særlig julestress her i gården. Så da det plutselig her en kveld dukket opp tilbud om en billett til musikalen Cats (på Chat Noir, selvfølgelig), så var jo det et tidsfordriv det bare var å hoppe på.
Det jeg ikke hadde tatt høyde for var akkurat hvor kattegærne venner jeg har. Billettene våre var til seter på første rad. På Chat Noir betyr det for det første at den rare, fremmede mannen du sitter ved siden av lukter litt rart og har minst fire katter hjemme, og for det andre at du sitter så nært scenen at skuespillerne kan klå på deg. Og de gjør det! I hvert fall når de spiller katter, og man kanskje ser ut som en som går rundt med fisk i lomma.
Hadde jeg visst det, så skulle jeg hatt en fisk i lomma, for det var en god del av "kattene" der jeg godt kunne påtatt meg å passe på i noen dager, for å si det sånn. Alternativt kunne jeg hatt med en laserpenn. Bare at det var ikke lov. Det stod på billetten. "Det er forbudt å ha med kamera og laserpenn inn i salen", stod det. Enten er de veldig redde for synet, eller så vil de unngå at skuespillerne som lever seg helt inn i rollene sine begynner å løpe rundt etter lysprikker i stedet for å synge og danse. Ikke vet jeg.
Det var altså forbudt å fotografere på Cats, så derfor bruker jeg et annet kattebilde jeg tok nylig:
Han der bor i Swaziland, i nasjonalparken Hlane. Dit kan jeg trygt anbefale deg å dra for å se på dyr. Swaziland har fått dreisen på nasjonalparkene sine nå. Krypskyttere i Sør-Afrika blir bare arrestert og får henlagt saken sin. I Swaziland, derimot, skyter og dreper de alle som uten særskilt tillatelse eller guide befinner seg i nasjonalparker. Resultatet er at alle krypskytterne holder seg i Sør-Afrika, og at dyrene i Swaziland dermed får gå i fred. Det blir bra safari-forhold av sånt.
Bedre enn på Chat Noir, til og med, selv om det var noen sjeldne syn der også. For eksempel var det en katt med tannregulering der. Det har jeg aldri sett før. Jeg har i det hele tatt aldri sett musikalen Cats før. Derimot har jeg lurt på hva i all verden Cats kunne handle om. Nå vet jeg det. Det handler om å gi noe å gjøre til alle de som ellers desperat prøver å vinne talentkonkurranser av typen "Idol", "X-Faktor" og "Jasså, så du tror du kan danse?". For det var de som spilte alle rollene, unntatt rollen som den gamle teaterkatten Asparagus. Den rollen ble nemlig spilt av Toralv Maurstad, som gjorde seg ferdig med sånne konkurranser da han i sin tid vant både Vikingtalenter og Slaget ved Svolder samme år.
Skuespillerne/danserne var flinke, altså, men det er ikke til å komme forbi at Cats ikke handler om noe særlig. Det viktigste er at det ikke handler om hunder, men om katter, for da kommer det garantert en masse kattedamer av begge kjønn for å se på. For også å trekke noen reelt sett mannlige publikummere så er kostymene veldig, veldig trange. Så trange, faktisk, at jeg fikk i hvert fall ikke med meg at det var noen hannkatter med i forestillingen, selv om jeg i ettertid ser at rollelisten påstår noe annet.
Jaja. Det er ikke så farlig. Neshorn, derimot, de er farlige, de.
Her er jeg og noen tonn neshorn. Og dette var til og med før neshornene kom nært.
Mer om det til neste år. Nå drar jeg en tur til Brønnøysund. Av hensyn til slekt og venner blir det ikke noe blogging derfra. Dere aner ikke hva dere går glipp av, og sånn skal det forbli. #8D) (Hei mamma!)
God jul til alle sammen!
Bjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar