torsdag, august 04, 2005

Budafest!

Jeg elsker denne byen! Jeg foeler meg litt saann som Odin, som plutselig en dag ble lei av aa vaere gud, da han oppdaget hvor mye deiligere det var aa ligge paa gamlehjem og faa sove i rent lintoey hver natt og drikke te og spise smaakaker om dagene. For hva har jeg gjort i Budapest? Nesten ingenting!

Den stakkars kroppen min maa ha forundret seg stort over de siste dagenes aktiviteter. Foerst loeping fra kommunistpolitiet, saa en lang dag med steikvarme ute paa solsikkeaakrene. Fullstendig dehydrert satte jeg meg paa en buss i ni timer, for saa aa gaa rett over paa et tog som viste seg aa ta nesten et doegn foer det kom frem til Budapest. Og hva gjoer jeg naar jeg endelig kan velge selv, etter to doegn uten noe saerlig mat eller drikke? Setter meg paa strippebulenettcafe og nerder i to timer. Og saa finner jeg sted aa bo, men det er saa tidlig om morgenen at jeg ikke faar noekkelen med en gang. I stedet tenker jeg at da er det nok perfekt aa gaa i ungarsk bad i noen timer, etter aa haa drukket en liter Cola paa styrten. Var saa sulten at jeg hadde glemt det paa det tidspunktet.

Og ungarsk bad er ikke noe for nybegynnere, nei. Moret meg med aa veksle vilt mellom aattegraders-bassenget, 38-gradersbassenget, dampbadet paa 80 grader med mentol-luft og diverse badstuer. Artig saann prikkefoelelse man faar overalt naar man gaar fra aatte til aatti grader og omvendt.

Men altsaa. I saanne omgivelser blir det en del svette. Saa da jeg sjanglet ut derifra og tilbake til rommet mitt, og skulle legge meg ned for aa slappe litt av, saa hadde jeg plutselig sovet i 16 timer! Det er ny rekord for meg, og jeg tror kanskje at kroppen maa ha vaert litt sliten. Jeg vaaknet et par ganger innimellom og sa til meg selv, i ettordssetninger, Maa. Gaa. Ut. Er. I. Budapest. Fin. By. Tror. Jeg. Men kroppen nektet.

Naa er jeg vaaken igjen, har spist og drukket masse, og maa bare velge hva jeg skal videre. Er kommet til det punktet at jeg maa avgjoere om jeg skal vaske klaer, eller om jeg skal begynne aa reise hjemover mens jeg fremdeles lukter greit nok til at jeg kan sitte paa tyske ekspresstog uten aa bli lynsjet. Ser at vaeret hjemme ikke er helt perfekt, men det er det heldigvis ikke her heller.

Har ikke faatt sett stort av byen ennaa, men interessant nok ser det ut til at det mest populaere offentlige transportmidlet er paraply. Folk gaar ut i gaten, aapner paraplyen sin og saa fyker de avgaarde, ut av syne. Artig, det. Skal ut og proeve selv snart. Hvis kroppen vil.

Bjoern
Legg inn en kommentar