Sånn. Svalbard; Been there, done that. Fine greier, men litt kaldt. På den andre siden; kulde er en god ting for den som vil varme seg. Og det vil man jo.
For å oppsummere, så foregår dager på Svalbard sånn:
1. Stå opp tidlig og spise opp all baconen på hotellet.
2. Gjøre noe kaldt og slitsomt, som likevel er verdt det.
3. Spise en haug med vafler.
4. Sitte i badstu frem til varmen har nådd helt inn og man orker å røre seg igjen etter vaffelspisingen.
5. Gå til Huset, Barentz eller et annet av Longyearbyens spisesteder og hive i seg så mye man orker av en latterlig stor porsjon ettellerannet.
6. Sove.
Gjenta.
Svalbardtur rimer altså ikke med slankekur, selv om det kan se sånn ut rent bokstavmessig.
Jeg liker likevel Svalbard veldig godt. Sikkert litt fordi det er et sånt sted som ikke ligner på andre, og sånne steder blir det lenger og lenger mellom, synes jeg. Det har til og med sin sjarm at man må leie seg ei rifle (Mauser fra krigen) bare for å kunne gå trygt opp på fjelltoppene rett i nærheten av Longyearbyen.
Ting jeg rakk å gjøre var:
* Å kjøre fem kilometer inn i fjellet og stå og glane på at kull ble utvunnet ti meter bortenfor meg av noen skikkelige buser med skjegg og nøkternt språk. ("Vess det hærre først æksplodere, nåkka det har lætt før å gjør, så sprer æksploschoon sæ i to tusen meter pærr sekunn. Å det e jææævli fort.")
* Å bruke en hel dag på å putre med en gammel skøyte innover Isfjorden omgitt av snøfall og tåke, for så å ende opp i en solfylt spøkelsesby, Pyramiden, og Nordenskiöldbreen rett på andre siden av fjorden.
* Å leke at jeg jaktet på rein på flata oppå Platåfjellet, mens jeg egentlig bare hadde våpen fordi Bjørndalen like ved ikke heter det for moro skyld.
* Å fikse radiatoren på hotellrommet sånn at jeg faktisk fikk oppleve en tropenatt på Svalbard i september, noe jeg ikke hadde ventet.
* Å oppdage at på Svalbard har snømennene ikke gulrotnese, men reinsdyrgevir.
Med mer.
Bilder følger.
Isbjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar