Så det renner av meg

Hvem var det egentlig sin idé å tusle langtur i Italia midt i en hetebølge?! Ok, muligens var det min idé, men uansett er resultatet at jeg går litt i ørska her. I stedet for å få med meg omgivelsene blir det mest til at jeg biter tennene sammen, lukker øynene som svir fordi det renner solkremsvette ned i dem, og drømmetenker på en dusj ved dagens ende. Blir ikke mye reisebrev av sånt.

Har møtt et par pilegrimer. Hvis det ikke bare var heteslag-hallusinasjoner, da. De var begge på vei i motsatt retning, fra Roma til Santiago. Føler meg mye bedre og mer normal etter sånne møter. 

De siste par dagene har jeg gått gjennom vinland og hatt litt magetrøbbel. Tips: Neste gang du bestiller en Chianti, be om å få en flaske tappet fra druer som står minst fem rader fra stien pilegrimene følger. Da blir det litt mer hygienisk. 

Jeg blir nødt til å busse eller toge litt for å rekke frem i tide. I morgen går jeg til Siena, hvor jeg skal ha en hel fotodag, har jeg tenkt. Derfra tar jeg motorbasert transport til et sted som ligger cirka tre dagers gange fra Vatikanet, og så er det bare å hente diplomet der og fly hjem som en engel. 

I dag stoppet en turistbuss for at folkene ombord skulle få gå ut og ta bilde av pilegrimen. Så snart fremstår jeg i usedvanlig svett fremtoning i mange feriealbum i Texas, Montana og på New Zealand, med flere. Skikkelig korsli. Skulle bare ønske jeg hadde båret på et trekors og hatt på meg en tornekrans, så hadde de sikkert vært enda mer imponert over galskapen min.

Og så kom det i en liten landsby plutselig en baker løpende med en lite pose med brød til meg. Og på herberget her gjorde de stort nummer av at jeg som pilegrim slipper å betale turistskatt for rommet mitt. Så nå tror,jeg at jeg er i området der de konkurrerer om å behandle pilegrimene best. Men i forhold til spanjolene er de ikke særlig flinke.