Huhei!
Jeg er i Olinda, og her er det saa tett mellom turistpolitistasjonene at det skal godt gjoeres om jeg ikke kommer helskinnet hjem denne gangen ogsaa. Det eneste som kan oedelegge maa vaere om jeg faar det for meg at et lite havbad hadde gjort seg, for er det noe det er tettere mellom enn politi her, saa er det hai.
Nuvel. Paa tide aa oppsummere, tenkte jeg. Saa da gjoer vi det. Med tall, for det er lett aa forholde seg til.
Myggstikk: 0
Dager staatt opp etter klokka 7: 0
Sanddyner besteget: 109
Nye brasilianske delstater paa lista: 3
Fotografier tatt: ca 900
Kuer bygd av bein funnet i oerkenen: 1
Boeker lest: 1 (Haruki Murakami, Kafka on the Beach)
Fjellsko utslitt: 2 (hull i begge saaler pga glohet sand og vulkanstein)
Stoerste tatovering sett: ca 60 % av kroppsflate
Minste bikini observert: Latterlig liten, men fikk ikke maalt ordentlig hvor liten
Eldste observerte rumpeball i friluft: >70 aar, kvinnelig
Nye tropiske sykdommer: 0 (haaper jeg)
Ganger forsoekt sjekket opp av brasilianske damer under hotellfrokosten: 5
Kilometer i buss: ca 2200
Tilsnakk fra politiet: 3
Nye venner: 9
Rom med varmtvann: 3 av 5
Rom med elektrisk stoet i stedet for varmtvann: 1 av 5
Rom med maur: 5 av 5
Rom med gekko: 3 av 5
Rom med padde: 1 av 5
Pris: under 8000 (fly t/r Brasil 2448, transport i Brasil ca 2100, overnatting cirka 1500, attraksjoner og dagsturer og mat for resten)
Saa faar dere selv velge om dere tror det var en fin tur for meg, og om det ville vaert en fin tur for dere. #8D)
Bjoern
mandag, mars 10, 2008
søndag, mars 09, 2008
Rodoviaria
Det er brasiliansk og betyr bussterminal. Jeg sitter paa en saann en naa, i Natal, og skal snart noen timer soerover, til Recife.
Jeg ble i Pipa helt til i morges, fordi jeg ikke fikk reise derfra foer hotellsjefen hadde lest ferdig boka mi, som jeg har med meg en utgave av for aa se om jeg skal flikke litt paa den. Det var en grei deal for meg, for saa lenge han "tvang" meg til aa bo der, saa slapp jeg aa betale for bungalowen min. #8D)
Pipa kan nok alle med et minimum av Syden-erfaring klare seg fint i. Helt ok strender, lite kriminalitet og nesten alltid sol. Man skal saaklart helst ha tatovering paa hele overkroppen, og et minimum av badetoey paa, og solbriller av aarets modell, men det vagget rundt en del europeiske pensjonister i de samme klaerne som om de skulle paa bingo hjemme ogsaa.
Er man der rundt fullmaane, de foerste seks maanedene av aaret, er det gode sjanser for aa faa bevitne skilpaddefoedsel paa stranda om natta ogsaa. Artig og soett, det.
Jeje. Bare et livstegn, foer jeg drar til Olinda, en rolig "smaaby" (300.000 innbyggere) utenfor Recife, en urolig storby (2,9 millioner innbyggere), for aa vente paa flyet hjem. Haaper de har softis der.
Bjoern
Jeg ble i Pipa helt til i morges, fordi jeg ikke fikk reise derfra foer hotellsjefen hadde lest ferdig boka mi, som jeg har med meg en utgave av for aa se om jeg skal flikke litt paa den. Det var en grei deal for meg, for saa lenge han "tvang" meg til aa bo der, saa slapp jeg aa betale for bungalowen min. #8D)
Pipa kan nok alle med et minimum av Syden-erfaring klare seg fint i. Helt ok strender, lite kriminalitet og nesten alltid sol. Man skal saaklart helst ha tatovering paa hele overkroppen, og et minimum av badetoey paa, og solbriller av aarets modell, men det vagget rundt en del europeiske pensjonister i de samme klaerne som om de skulle paa bingo hjemme ogsaa.
Er man der rundt fullmaane, de foerste seks maanedene av aaret, er det gode sjanser for aa faa bevitne skilpaddefoedsel paa stranda om natta ogsaa. Artig og soett, det.
Jeje. Bare et livstegn, foer jeg drar til Olinda, en rolig "smaaby" (300.000 innbyggere) utenfor Recife, en urolig storby (2,9 millioner innbyggere), for aa vente paa flyet hjem. Haaper de har softis der.
Bjoern
torsdag, mars 06, 2008
Ingen annen lyd i Pipa
Shoho! Sitter fremdeles i Pipa, og det blir visst strand paa hele denne turen, enda jeg hadde store planer om noe annet. Men 436 kilometer hver vei for aa se paa noen dinosaurfotspor utenfor Sousa virker plutselig for slitsomt. Og fordi folk sier det er fullt, saa tar jeg ikke turen til Fazenda Nova for aa se paa Jerusalem, som de har bygd en kopi av der, og hvor brasilianske saapeoperastjerner spiller de store rollene i paaskeevangeliet, som spilles der naa og frem til paaske. Omtrent som Stiklestad-spelet, bare med mye hoeyere haarfoering, tror jeg.
Saa her er jeg. Paa en Internettkafe hvor ting gaar tregt. Ikke fordi det er daarlig linje, men fordi bimboer absolutt skal chatte med opptil flere kjaerester hjemme MED Web-kamera. "Det goer inget om det gaar troegt, foer jag skriver saa sakta aennivei", sier hun. Men huff. Det er jo verre enn folk som ikke kan staa til hoeyre i rulletrappa, nesten.
Strendene her blir bedre og bedre jo lengre unna de europeiske fritidsboligene man gaar. Man maa minst gaa saa langt at man ikke lenger moeter paa folk som ser ut som norske, slemme utesteddoervakter, som er ute og gaar tur med pitbullene og rottweilerne sine. De holder bra hardt i baandet naar de gaar forbi folk, i tilfelle hundene ikke hadde faatt nok frokost den dagen. De ser sultent paa saanne som meg. Hundene, altsaa.
Det er mange brasilianske turister her ogsaa. Det er lett aa se forskjell. De europeiske leier buggy/strandjeep og farter rundt. Brasilianerne fraktes rundt av en traktor, og saa sitter folk paa en tralle som henger bak. Gjett hvem som ser ut som om de har det mest moro? (Hint: Det er ikke europeerne.)
Habra for naa!
Bjoern
Saa her er jeg. Paa en Internettkafe hvor ting gaar tregt. Ikke fordi det er daarlig linje, men fordi bimboer absolutt skal chatte med opptil flere kjaerester hjemme MED Web-kamera. "Det goer inget om det gaar troegt, foer jag skriver saa sakta aennivei", sier hun. Men huff. Det er jo verre enn folk som ikke kan staa til hoeyre i rulletrappa, nesten.
Strendene her blir bedre og bedre jo lengre unna de europeiske fritidsboligene man gaar. Man maa minst gaa saa langt at man ikke lenger moeter paa folk som ser ut som norske, slemme utesteddoervakter, som er ute og gaar tur med pitbullene og rottweilerne sine. De holder bra hardt i baandet naar de gaar forbi folk, i tilfelle hundene ikke hadde faatt nok frokost den dagen. De ser sultent paa saanne som meg. Hundene, altsaa.
Det er mange brasilianske turister her ogsaa. Det er lett aa se forskjell. De europeiske leier buggy/strandjeep og farter rundt. Brasilianerne fraktes rundt av en traktor, og saa sitter folk paa en tralle som henger bak. Gjett hvem som ser ut som om de har det mest moro? (Hint: Det er ikke europeerne.)
Habra for naa!
Bjoern
onsdag, mars 05, 2008
Trilegalt!
Neida. Ingen fare. I Brasil sier de "Tri legal!" naar de skal si at noe er bra. Og jeg har det altsaa fremdeles bra. Ble bare stille herfra fordi min faste nettleverandoer ikke baserer virksomheten sin paa vannkraft, men paa solenergi, og i et par dager her var det mest av det foerste.
Men det skal jeg si, at aa tasse ut i en oerken og saa plutselig sitte tett sammenkroepet under en liten paraply mens regn bokstavelig talt boetter ned rundt en, det har frem til naa vaert en for meg sjelden opplevelse. Det har sin sjarm, men ikke mer enn at naa har jeg roemt fra Ceara, soeroestover til Rio Grande do Norte.
Saa naa sitter jeg i Praia do Pipa. I Lonely Planeten min er den beskrevet som en rival til Jericoacoara naar det gjelder laidback strandlivhovedstad, uten banker eller andre vekslingssteder, stille og rolig, og med brevduebasert Internett. Men her har tydeligvis noe skjedd. Landsbyen er full av brautete italienere, roedbrente engelskmenn, det er minibank paa annethvert hjoerne, og jeg gikk rett paa et stativ med eiendomsprospekter skrevet paa norsk! Jeg holder en knapp paa Jericoacoara fremdeles.
Og saa har det skjedd noe forferdelig! Laderen til kamerabatteriene mine nektet aa reise fra Jeri! Saa naa har jeg litt snaut med bildetagingsmuligheter fremover. Saa saann sett er det greit at det meste av utsikten her er bleikfeite briter. Og det er 15 timer bussreise aa dra tilbake for aa hente den ladedingsen, saa jeg tror at den kanskje faar bli der i foerste omgang. Saerlig siden jeg holdt paa aa paadra meg en ny Keiko i Jericoacoara! Hun er russisk og heter Irina og er sproeyte gal, nettopp roemt fra en institusjon i indre Amazonas, hvor hun hadde vaert i et halvaar for aa drikke ayahuasca. http://en.wikipedia.org/wiki/Ayahuasca . Hun er synsk, og hadde aapenbart "sett" at jeg er steinrik og single. Men naa er det droeyt hundre mil mellom oss, og hun vet ikke i hvilken retning jeg loep, saa dette gaar nok bra.
Til slutt en god nyhet: Baaten til Roger har kommet i rette hender igjen. Etter en del knivkamp og annen dramatikk. For de av dere som er litt utenfor kan jeg anbefale http://www.pvv.org/~bct/ruggero/ for naermere forklaring. Naa har vi tatt skurken, og katamaranen er i trafikk igjen i Roatan i Honduras. Og jeg er hjertelig velkommen til aa bli feiret som den store helten, saa det er bare aa reise nedover og utgi seg for aa vaere meg, saa blir det nok billig seilbaatcruise paa dere. #8D)
Jeje. Jeg har forresten verdens kraftigste solskille paa overarmene.
Bjoern
Men det skal jeg si, at aa tasse ut i en oerken og saa plutselig sitte tett sammenkroepet under en liten paraply mens regn bokstavelig talt boetter ned rundt en, det har frem til naa vaert en for meg sjelden opplevelse. Det har sin sjarm, men ikke mer enn at naa har jeg roemt fra Ceara, soeroestover til Rio Grande do Norte.
Saa naa sitter jeg i Praia do Pipa. I Lonely Planeten min er den beskrevet som en rival til Jericoacoara naar det gjelder laidback strandlivhovedstad, uten banker eller andre vekslingssteder, stille og rolig, og med brevduebasert Internett. Men her har tydeligvis noe skjedd. Landsbyen er full av brautete italienere, roedbrente engelskmenn, det er minibank paa annethvert hjoerne, og jeg gikk rett paa et stativ med eiendomsprospekter skrevet paa norsk! Jeg holder en knapp paa Jericoacoara fremdeles.
Og saa har det skjedd noe forferdelig! Laderen til kamerabatteriene mine nektet aa reise fra Jeri! Saa naa har jeg litt snaut med bildetagingsmuligheter fremover. Saa saann sett er det greit at det meste av utsikten her er bleikfeite briter. Og det er 15 timer bussreise aa dra tilbake for aa hente den ladedingsen, saa jeg tror at den kanskje faar bli der i foerste omgang. Saerlig siden jeg holdt paa aa paadra meg en ny Keiko i Jericoacoara! Hun er russisk og heter Irina og er sproeyte gal, nettopp roemt fra en institusjon i indre Amazonas, hvor hun hadde vaert i et halvaar for aa drikke ayahuasca. http://en.wikipedia.org/wiki/Ayahuasca . Hun er synsk, og hadde aapenbart "sett" at jeg er steinrik og single. Men naa er det droeyt hundre mil mellom oss, og hun vet ikke i hvilken retning jeg loep, saa dette gaar nok bra.
Til slutt en god nyhet: Baaten til Roger har kommet i rette hender igjen. Etter en del knivkamp og annen dramatikk. For de av dere som er litt utenfor kan jeg anbefale http://www.pvv.org/~bct/ruggero/ for naermere forklaring. Naa har vi tatt skurken, og katamaranen er i trafikk igjen i Roatan i Honduras. Og jeg er hjertelig velkommen til aa bli feiret som den store helten, saa det er bare aa reise nedover og utgi seg for aa vaere meg, saa blir det nok billig seilbaatcruise paa dere. #8D)
Jeje. Jeg har forresten verdens kraftigste solskille paa overarmene.
Bjoern
mandag, mars 03, 2008
Ganske Buggy!
Huhei! I dag har jeg vært på buggy-tur. Det går ut på at man betaler en rimelig penge (cirka 100 kroner) til en tvilsom type for i 5-6 timer å nesten bli tatt livet av gjentatte ganger mens man sitter i en strandjeep som kjører opp og ned bratte sanddyner som kanskje ender i en myk liten dam eller en svær okse. Man sitter bak i buggyen og får dermed blåst rett i ansiktet mengder av oppvirvlet sand og et nokså bredt utvalg brasiliansk insektfauna. Veldig protein- og mineralrik diett, altså.
Samtidig påføres man rikelige mengder intenst helseskadelig stråling fra oven. Som om ikke det var flott nok, så avbrytes villmannskjøringen jevnlig av badestopp, hver gang man kommer til en idyllisk oase, ofte med en praktisk beliggende juicebar rett ved siden av.
Som man skjønner så anbefaler jeg veldig Jericoacoara fremdeles.
Så jeg har altså hatt en fin dag i sanddynene. Som jo er greit å ta med seg, for de andre dynene jeg kommer borti her er ikke så mye å skryte av. Med regn hver natt klarer aldri husvertene mine å få tørket klesvasken sin, så det begynner å bli skralt med sengetøyutvalg på herberget. Litt fillete og slett ikke helt duftfritt, nei. Men ennå ikke helsefarlig. Tror jeg.
Sist natt ble jeg forresten banket opp. Og det grundig også. Måtte på sykehus med kraniebrudd og greier. Heldigvis viste det seg at det ikke var jeg som kom ut for dette likevel, men en som ligner. Det var såpass alvorlige greier at politiet fra en by i nærheten ble sendt hit for å forhøre alle involverte. Men ingen visste riktig hvem det var som hadde fått bank. Utifra signalementet folk gav, og grundig rundspørring i gatene her, hadde politiet kommet frem til at det måtte være han der nordmannen i orange t-skjorte som hadde fått bank. Så de kom til rommet mitt og skulle forhøre meg i morges, men måtte bare reise hjem til politistasjonen igjen da jeg var frisk og rask og med kraniet i behold. (Det er jeg ikke lenger etter buggyturen i dag, så det var godt de ikke kom senere.) Til alt hell fikk de ikke med seg narkobaronhageflekken rett utenfor vinduet mitt!
Si ifra om noen vil ha Hawaianas-sandaler til cirka 60 kroner. Det er jo sommer snart hjemme også! Eller en hengekøye i alt fra vanlig til familie-utgave. Bra utvalg i sånt her, og jeg har litt tomrom å fylle i sekken.
Bjørn
Samtidig påføres man rikelige mengder intenst helseskadelig stråling fra oven. Som om ikke det var flott nok, så avbrytes villmannskjøringen jevnlig av badestopp, hver gang man kommer til en idyllisk oase, ofte med en praktisk beliggende juicebar rett ved siden av.
Som man skjønner så anbefaler jeg veldig Jericoacoara fremdeles.
Så jeg har altså hatt en fin dag i sanddynene. Som jo er greit å ta med seg, for de andre dynene jeg kommer borti her er ikke så mye å skryte av. Med regn hver natt klarer aldri husvertene mine å få tørket klesvasken sin, så det begynner å bli skralt med sengetøyutvalg på herberget. Litt fillete og slett ikke helt duftfritt, nei. Men ennå ikke helsefarlig. Tror jeg.
Sist natt ble jeg forresten banket opp. Og det grundig også. Måtte på sykehus med kraniebrudd og greier. Heldigvis viste det seg at det ikke var jeg som kom ut for dette likevel, men en som ligner. Det var såpass alvorlige greier at politiet fra en by i nærheten ble sendt hit for å forhøre alle involverte. Men ingen visste riktig hvem det var som hadde fått bank. Utifra signalementet folk gav, og grundig rundspørring i gatene her, hadde politiet kommet frem til at det måtte være han der nordmannen i orange t-skjorte som hadde fått bank. Så de kom til rommet mitt og skulle forhøre meg i morges, men måtte bare reise hjem til politistasjonen igjen da jeg var frisk og rask og med kraniet i behold. (Det er jeg ikke lenger etter buggyturen i dag, så det var godt de ikke kom senere.) Til alt hell fikk de ikke med seg narkobaronhageflekken rett utenfor vinduet mitt!
Si ifra om noen vil ha Hawaianas-sandaler til cirka 60 kroner. Det er jo sommer snart hjemme også! Eller en hengekøye i alt fra vanlig til familie-utgave. Bra utvalg i sånt her, og jeg har litt tomrom å fylle i sekken.
Bjørn
lørdag, mars 01, 2008
Sett og hoert i sandkassa
Hoioi!
Fremdeles i Jericoacoara, og det kan jeg godt anbefale andre ogsaa. Det er en litt strevsom tur hit fra Fortaleza, men saa soerger det da ogsaa for at de som er her og gidder aa komme hit er en trivelig gjeng som bare smiler og er glade. Noen er glade av litt forskjellige grunner, tror jeg. For eksempel tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor overnattingsstedet mitt er saa billig. De tjener nok mindre paa rommene enn paa marihuanaskogen nederst i hagen som er grundig avskjermet fra omverdenen. Saa saann har de det her.
Jeg har ikke inntatt rare stoffer for aa faa rare ideer, altsaa. De fleste som leser dette vet at det rett og slett faller meg naturlig. Bare saa det er sagt foer jeg forteller om i dag.
Stedet her ligger midt i oedemarka, og det er mye natur det handler om. Det er en merkelig miks av enorme sanddyner og frodige enger som hele tiden flytter paa seg. Store busker stikker halvveis ut av gapet paa sandvegger paa 30 meter og mer. Og paa disse engene gresser det esler og kyr. Men litt toeft er det nok aa vaere beitedyr her, for det ligger masse bein og deler av kadavre rundtom, bare man gaar langt og lenge nok bort fra landsbyen. Og det gjoer jeg. Saa prosjektet mitt i dag, da jeg ble lei av bare aa gaa rundt i sanda og fotografere (150 bilder i dag!), ble aa bygge ei ku. Av deler jeg fant i oerkenen. Kan ikke garantere at det ikke ble med noen eselbiter ogsaa, men det ble i hvert fall en flott skapning til slutt. Vedder paa at jeg kan selge den til naturhistorisk museum. Bare passende at det kom en brasilianer til hest bort til meg og lurte paa om jeg var i slekt med Indiana Jones. Var kanskje mer hatten min enn kadaveret som gjorde det, men pytt.
Ellers kan jeg melde fra oerkenen at det maa vaere mye smaakryp der, for det vrimlet av gnagerspisende ugler. Aldri sett maken til ugletetthet. Var ganske bra med gribber ogsaa. Ikke saa rart, med tanke paa alle de kadavrene. De hang over meg hele tiden. Fra lufta saa det sikkert ut som om jeg hadde gaatt meg vill, for jeg gikk hele tiden mot den hoeyeste sanddyne jeg til enhver tid kunne se. Men det gikk bra.
Eller, bra og bra. I gaar var det flom her, etter et voldsomt regnskyll sent paa kvelden. For aa komme meg hjem var det bare aa ta av seg paa beina og vasse gjennom gatene. Skal si jeg har faatt imponerende tropiske utslett oppover leggene i dag! Pyttsann. Saa lenge det ikke kloer. Tror ikke det smitter heller. I hvert fall ikke over Internett. Men for sikkerhets skyld tror jeg at jeg skal anbefale dere aa gaa og vaske hendene med en gang.
Habra saa lenge!
Bjoern
Fremdeles i Jericoacoara, og det kan jeg godt anbefale andre ogsaa. Det er en litt strevsom tur hit fra Fortaleza, men saa soerger det da ogsaa for at de som er her og gidder aa komme hit er en trivelig gjeng som bare smiler og er glade. Noen er glade av litt forskjellige grunner, tror jeg. For eksempel tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor overnattingsstedet mitt er saa billig. De tjener nok mindre paa rommene enn paa marihuanaskogen nederst i hagen som er grundig avskjermet fra omverdenen. Saa saann har de det her.
Jeg har ikke inntatt rare stoffer for aa faa rare ideer, altsaa. De fleste som leser dette vet at det rett og slett faller meg naturlig. Bare saa det er sagt foer jeg forteller om i dag.
Stedet her ligger midt i oedemarka, og det er mye natur det handler om. Det er en merkelig miks av enorme sanddyner og frodige enger som hele tiden flytter paa seg. Store busker stikker halvveis ut av gapet paa sandvegger paa 30 meter og mer. Og paa disse engene gresser det esler og kyr. Men litt toeft er det nok aa vaere beitedyr her, for det ligger masse bein og deler av kadavre rundtom, bare man gaar langt og lenge nok bort fra landsbyen. Og det gjoer jeg. Saa prosjektet mitt i dag, da jeg ble lei av bare aa gaa rundt i sanda og fotografere (150 bilder i dag!), ble aa bygge ei ku. Av deler jeg fant i oerkenen. Kan ikke garantere at det ikke ble med noen eselbiter ogsaa, men det ble i hvert fall en flott skapning til slutt. Vedder paa at jeg kan selge den til naturhistorisk museum. Bare passende at det kom en brasilianer til hest bort til meg og lurte paa om jeg var i slekt med Indiana Jones. Var kanskje mer hatten min enn kadaveret som gjorde det, men pytt.
Ellers kan jeg melde fra oerkenen at det maa vaere mye smaakryp der, for det vrimlet av gnagerspisende ugler. Aldri sett maken til ugletetthet. Var ganske bra med gribber ogsaa. Ikke saa rart, med tanke paa alle de kadavrene. De hang over meg hele tiden. Fra lufta saa det sikkert ut som om jeg hadde gaatt meg vill, for jeg gikk hele tiden mot den hoeyeste sanddyne jeg til enhver tid kunne se. Men det gikk bra.
Eller, bra og bra. I gaar var det flom her, etter et voldsomt regnskyll sent paa kvelden. For aa komme meg hjem var det bare aa ta av seg paa beina og vasse gjennom gatene. Skal si jeg har faatt imponerende tropiske utslett oppover leggene i dag! Pyttsann. Saa lenge det ikke kloer. Tror ikke det smitter heller. I hvert fall ikke over Internett. Men for sikkerhets skyld tror jeg at jeg skal anbefale dere aa gaa og vaske hendene med en gang.
Habra saa lenge!
Bjoern
Geriatri
Saann. Naa har jeg kommet meg ut paa landsbygda, saa naa er jeg vel trygg igjen, antar jeg. Her er det ikke mobildekning, engang. Men Internett har de massevis av. Det eneste de har mer av enn Internett er marihuana, tror jeg. Ufattelig mange sloeve hoder i denne surfehippiebyen, Jericoacoara. De er saa dumme at de til og med pruter med seg selv. Saa naa bor jeg paa et fint og rent rom med vifte i taket og eget bad og det er visstnok varmtvann der. Det var det visstnok i Fortaleza ogsaa, men noe maa ha gaatt galt, for vannet var kaldt, og jeg fikk elektrisk kjempestoet hver gang jeg kom i naerheten av krana. Men pytt. Der var det saa varmt og godt at kald dusj bare var fint. Uansett, her bor jeg for cirka 60 kroner natta, og det inkluderer en frokost som hadde kostet mer enn 60 kroner hjemme.
Jericoacoara uttales Sherry-kvakkva-ra. Men det er altfor mye aa si, saa de fleste sier bare Sherry. Her burde noen starte et konferanse-senter, og kalt det Jeri Atrium. Eller de kunne aapnet baar og kalt den Gin 'n Jeri. Eller noe. Saant kommer man bare ikke paa hvis man roeyker for mye marihuana, antar jeg.
Det har fossregnet her i dag, som ikke gjoer saa mye naar man maa sitte i buss hele dagen, helt til man kommer til der buss ikke gaar lenger, men man maa bytte til firehjulsdrevet truck for aa komme seg gjennom bushen og oerkenen. Fine greier. Fossregner fremdeles, enda det er oerken her. Eller mye sand, i hvert fall. Oerken er et sted hvor det ikke regner mer enn ekstremt lite. For eksempel som i Antarktis. Saa her er det mye sand ikke fordi det er oerken, men fordi det er mye sand her. Kanskje det har blaast over fra Afrika, ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at havet og vinden er i ferd med aa kreve sanden tilbake. Voldsomt til erosjon her. Som gir flotte klipper aa se paa og gaa langs og skli ned, saa jeg klager ikke. Men om et par hundre tusen aar maa nok Brasilkartet omskrives ganske kraftig!
Vel, alt er bra her. Takk til John Fredriksen som passer paa lakseaksjene mine, og Google som passer paa Opera og alle dere som panter tomflasker paa Tomra-automater. Denne turen gaar jeg i overskudd paa! Hadde jeg sittet hjemme hadde jeg sikkert vaert kylling og solgt meg ut av de aksjene forlengst. Saa kom ikke her og si at reising ikke er loennsomt!
Habra,
Bjoern
Jericoacoara uttales Sherry-kvakkva-ra. Men det er altfor mye aa si, saa de fleste sier bare Sherry. Her burde noen starte et konferanse-senter, og kalt det Jeri Atrium. Eller de kunne aapnet baar og kalt den Gin 'n Jeri. Eller noe. Saant kommer man bare ikke paa hvis man roeyker for mye marihuana, antar jeg.
Det har fossregnet her i dag, som ikke gjoer saa mye naar man maa sitte i buss hele dagen, helt til man kommer til der buss ikke gaar lenger, men man maa bytte til firehjulsdrevet truck for aa komme seg gjennom bushen og oerkenen. Fine greier. Fossregner fremdeles, enda det er oerken her. Eller mye sand, i hvert fall. Oerken er et sted hvor det ikke regner mer enn ekstremt lite. For eksempel som i Antarktis. Saa her er det mye sand ikke fordi det er oerken, men fordi det er mye sand her. Kanskje det har blaast over fra Afrika, ikke vet jeg. Det eneste jeg vet er at havet og vinden er i ferd med aa kreve sanden tilbake. Voldsomt til erosjon her. Som gir flotte klipper aa se paa og gaa langs og skli ned, saa jeg klager ikke. Men om et par hundre tusen aar maa nok Brasilkartet omskrives ganske kraftig!
Vel, alt er bra her. Takk til John Fredriksen som passer paa lakseaksjene mine, og Google som passer paa Opera og alle dere som panter tomflasker paa Tomra-automater. Denne turen gaar jeg i overskudd paa! Hadde jeg sittet hjemme hadde jeg sikkert vaert kylling og solgt meg ut av de aksjene forlengst. Saa kom ikke her og si at reising ikke er loennsomt!
Habra,
Bjoern
Abonner på:
Innlegg (Atom)
