I koma i Roma

Da endte jeg med å gå omtrent 585 kilometer på strekningen Fidenza-Roma. Det er litt mer enn 100 kilometer lenger enn kjappeste vei med bil, og der ligger mye av grunnen til at jeg liker Camino de Santiago bedre enn Via Francigena.

Problemet er at de gamle pilgrimsveiene i Italia har dødd og blitt erstattet av motorveier, og av veier som ikke er motorveier, men som italienerne kjører på som om de var det. Vandrerne blir dermed avspist med gjengrodde stier hvor man ofte ser spor av gamle vertshus og vannpumper, men det finnes hverken vann eller husrom i dem lenger. Og når man endelig kommer ut av tornekrattet av en sti, så går man med hjertet i halsen på en vei blant gærne sjåfører som kjører fort og tett og som kutter svinger så mye de kan.

Jeg skal ikke si at det er er under at jeg fremdeles er i live, men det er et mirakel at så mye som ti pilgrimer hver dag kommer seg levende frem til Vatikanet og krever sitt testimonium av fader Don Bruno. Han påstod i hvert fall at så mange gjør det, selv om jeg ikke så flere enn meg der i dag. Går man helt fra England, sier ryktet at man får bli med Bruno ned i kjelleren i Peterskirken og kikke på liket til Sankt Peter. For 585 kilometer får man tydeligvis bare se den ene langfingeren hans, utstilt i en monter i skattkammeret ved siden av. Og etterpå slipper man å stå i kø, men får tasse rett inn i kirka via sakristiet, og det er jo mer lønn for dette pilgrimsstrevet enn man antagelig kan vente i himmelen.

Men jeg holdt på å bli gal av alle menneskene i Peterskirken, altså. En uendelig strøm av folk som ikke skjønte hva de var der for, og ikke forstod hva de så på, og som ikke ville klart seg i en time utenfor Turistland uten å få sammenbrudd av et eller annet slag. Supert for Roma, som drar inn masse penger på dette, men rasjonelt sett er det vanvittig at så mange mennesker fra så godt som hele kloden skal dra til det samme stedet og marsjere i takt mellom "attraksjoner" som forlengst har mistet sin betydning og funksjon. 

Likevel mistenker jeg at når jeg har fått jobbet med bildebunken fra denne reisen, så finner jeg antagelig noen lyspunkter som kan anbefales. Ikke i første rekke fra Roma, men kanskje litt fra her også. Det er bare akkurat nå jeg sliter med å se mye positivt med byen, etter uker med bare små, koselige landsbyer, glefsende hunder, sure grunneiere, pizza med blå muggost, og, hm, vel, jeg skal kikke på bilder, jeg, så kommer jeg tilbake med flere detaljer. Nå er jeg bare sliten og tenker ikke helt klart.

Dagens artige sammenheng: Arena er romersk for sand. Vi kaller arenaer for det fordi man i Colosseum alltid la på noen centimeter med sand om morgenen, sånn at alt blodet fra folk og dyr skulle trekke ned i underlaget i stedet for å flyte og skvette rundtom. Tøft.