For to år siden gikk jeg pilegrimsveien gjennom Spania, Camino de Santiago, og det var en super opplevelse. Ganske slitsomt, men for hver dag følte jeg meg litt sterkere, jeg fikk se livet gå sin gang på mange små steder jeg aldri hadde hørt om, og ved vandringens ende ventet det en mestringsfølelse som gjorde godt.
Jeg er fremdeles innbitt ateist, men nå skal jeg ut på hellig sti igjen. På søndag flyr jeg til Milano. Mandag morgen tar jeg toget videre til Fidenza. Der skaffer jeg meg et pilegrimspass, og så gyver jeg løs på Via Francigena, den gamle pilegrimsveien fra Canterbury til Roma, når det er 60-70 mil igjen av den. Så nå er det snart tid for å sette på téen, Pave!
I den grad det å laste iPad-en full av podcaster er å forberede seg til turen, så er jeg godt forberedt. Jeg starter uansett antagelig bedre enn forrige gang, da det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å løpe halvmaraton i Oslo.
I tillegg slipper jeg å starte denne turen med å krysse Pyrenéene. Jeg har kikket på kartet, og det ser ut som en skikkelig kosetur. Jeg skal gå gjennom Lombardia, Parma, Emilia-Romagna, Liguria, Toscana og Lazio frem til Roma. Alle disse synes jeg det fint går an å legge til "-skinke" bakpå, og det må jo være et godt tegn. Ellers vet jeg ikke helt hvor jeg skal, men jeg gleder meg til å se hvordan de har det i Poggibonsi, som er det artigste stedsnavnet jeg har funnet foreløpig. Der passer riktignok ikke -skinke så bra å legge til, men -is synes jeg funker greit.
Via Francigena er ikke så tilrettelagt for pilegrimer som Camino de Santiago, så det kan godt bli mer soving utendørs denne gangen. Kanskje like greit, med tanke på alle jordskjelvene i området nylig.
Men italienerne vil veldig gjerne at folk skal komme og gå tur og bruke penger hos dem også, og jeg har funnet et par steder langs ruta hvor det i de neste ukene skal konkurreres om å ta best vare på de få pilegrimene som kommer innom. Noen her hjemme er bekymret for at jeg skal bli tatt FOR godt vare på, men det har hun tenkt å sikre meg/seg mot ved å gi meg en hjemmelagd hårklipp før jeg drar. Må bare finne en passende bolle først, antar jeg.
Jeg tar uansett med hatt.
Med litt flaks finner jeg litt Internet langs ruta, og i så fall hører dere fra det som da er igjen av meg etter hvert. (Jeg regner ikke med å legge på meg noe særlig i sommer.)
Halleluja.
 |
| Akkurat sånn er det |
I den grad det å laste iPad-en full av podcaster er å forberede seg til turen, så er jeg godt forberedt. Jeg starter uansett antagelig bedre enn forrige gang, da det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å løpe halvmaraton i Oslo.
I tillegg slipper jeg å starte denne turen med å krysse Pyrenéene. Jeg har kikket på kartet, og det ser ut som en skikkelig kosetur. Jeg skal gå gjennom Lombardia, Parma, Emilia-Romagna, Liguria, Toscana og Lazio frem til Roma. Alle disse synes jeg det fint går an å legge til "-skinke" bakpå, og det må jo være et godt tegn. Ellers vet jeg ikke helt hvor jeg skal, men jeg gleder meg til å se hvordan de har det i Poggibonsi, som er det artigste stedsnavnet jeg har funnet foreløpig. Der passer riktignok ikke -skinke så bra å legge til, men -is synes jeg funker greit.
 |
| Omtrent her er jeg! |
Men italienerne vil veldig gjerne at folk skal komme og gå tur og bruke penger hos dem også, og jeg har funnet et par steder langs ruta hvor det i de neste ukene skal konkurreres om å ta best vare på de få pilegrimene som kommer innom. Noen her hjemme er bekymret for at jeg skal bli tatt FOR godt vare på, men det har hun tenkt å sikre meg/seg mot ved å gi meg en hjemmelagd hårklipp før jeg drar. Må bare finne en passende bolle først, antar jeg.
Jeg tar uansett med hatt.
Med litt flaks finner jeg litt Internet langs ruta, og i så fall hører dere fra det som da er igjen av meg etter hvert. (Jeg regner ikke med å legge på meg noe særlig i sommer.)
Halleluja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar