lørdag, mars 01, 2008

Sett og hoert i sandkassa

Hoioi!

Fremdeles i Jericoacoara, og det kan jeg godt anbefale andre ogsaa. Det er en litt strevsom tur hit fra Fortaleza, men saa soerger det da ogsaa for at de som er her og gidder aa komme hit er en trivelig gjeng som bare smiler og er glade. Noen er glade av litt forskjellige grunner, tror jeg. For eksempel tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor overnattingsstedet mitt er saa billig. De tjener nok mindre paa rommene enn paa marihuanaskogen nederst i hagen som er grundig avskjermet fra omverdenen. Saa saann har de det her.

Jeg har ikke inntatt rare stoffer for aa faa rare ideer, altsaa. De fleste som leser dette vet at det rett og slett faller meg naturlig. Bare saa det er sagt foer jeg forteller om i dag.

Stedet her ligger midt i oedemarka, og det er mye natur det handler om. Det er en merkelig miks av enorme sanddyner og frodige enger som hele tiden flytter paa seg. Store busker stikker halvveis ut av gapet paa sandvegger paa 30 meter og mer. Og paa disse engene gresser det esler og kyr. Men litt toeft er det nok aa vaere beitedyr her, for det ligger masse bein og deler av kadavre rundtom, bare man gaar langt og lenge nok bort fra landsbyen. Og det gjoer jeg. Saa prosjektet mitt i dag, da jeg ble lei av bare aa gaa rundt i sanda og fotografere (150 bilder i dag!), ble aa bygge ei ku. Av deler jeg fant i oerkenen. Kan ikke garantere at det ikke ble med noen eselbiter ogsaa, men det ble i hvert fall en flott skapning til slutt. Vedder paa at jeg kan selge den til naturhistorisk museum. Bare passende at det kom en brasilianer til hest bort til meg og lurte paa om jeg var i slekt med Indiana Jones. Var kanskje mer hatten min enn kadaveret som gjorde det, men pytt.

Ellers kan jeg melde fra oerkenen at det maa vaere mye smaakryp der, for det vrimlet av gnagerspisende ugler. Aldri sett maken til ugletetthet. Var ganske bra med gribber ogsaa. Ikke saa rart, med tanke paa alle de kadavrene. De hang over meg hele tiden. Fra lufta saa det sikkert ut som om jeg hadde gaatt meg vill, for jeg gikk hele tiden mot den hoeyeste sanddyne jeg til enhver tid kunne se. Men det gikk bra.

Eller, bra og bra. I gaar var det flom her, etter et voldsomt regnskyll sent paa kvelden. For aa komme meg hjem var det bare aa ta av seg paa beina og vasse gjennom gatene. Skal si jeg har faatt imponerende tropiske utslett oppover leggene i dag! Pyttsann. Saa lenge det ikke kloer. Tror ikke det smitter heller. I hvert fall ikke over Internett. Men for sikkerhets skyld tror jeg at jeg skal anbefale dere aa gaa og vaske hendene med en gang.

Habra saa lenge!

Bjoern

Ingen kommentarer: