Da har Internet aapnet igjen.
Jo, det var den gangen jeg skulle proeve aa ta ut penger av minibanken. Foerst maatte jeg argumentere meg forbi to karer med automatgevaer som stod der og skulle passe paa at ingen brukte minibanken. Det var den enkle delen. Saa kom jeg til minibanken, som villig tok imot kortet mitt, og spurte meg om litt av hvert foer jeg til slutt fikk kjoere inn koden min og oppgi et beloep jeg ville ha ut.
SAA stod det plutselig "Thank you for your business. We confiscate your card, please ask the office for new card". Og saa spyttet automaten ut kortet mitt, men ingen penger. "Det var artig", tenkte jeg, og dum som jeg er proevde jeg en gang til. Denne gangen skjedde det samme, bortsett fra at automaten til slutt blinket noe i morse ved at hele skjermen kom og gikk i groennfarger. Da det sluttet aa blinke sa automaten "IMPORTAN MESSAGE: 1YY%& GPB#98 AT6". Og saa spyttet den ut kortet mitt. Jeg lurer paa hvem den meldingen var til.
Saa jeg fikk aldri ut noen penger, men heldigvis har jeg lassevis av dollar med meg, saa jeg faar saa mange skitne Egypt-penger (kilde nummer 1 til "matforgiftning" i dette landet) jeg bare vil ha. Vasker hendene mine ganske ofte, ja.
I natt skal jeg opp paa Sinai-fjellet for aa se paa gaerne kristne og soloppgangen. Blir sikkert bra, selv om jeg skal reise med Prematur Travel Agency. Haaper vi ikke skal innom en bordell paa veien, eller hva de naa mener med aa kalle seg noe saant.
Bjoern
søndag, oktober 29, 2006
lørdag, oktober 28, 2006
Folkeliv i Egypten
Jaha. Jeg fant til slutt en som ville selge meg billett til Peer Gynt-forestillingen, men da var det bare to timer til det hele skulle begynne, og jeg var fremdeles 500 kilometer fra pyramidene. Saa det ble ikke noe av det. Men jeg fikk det nest beste. Nemlig friluftskonsert med Boney M!
Og den som tror at Boney M var store i Norge paa 1970-tallet skulle bare visst hvor store de er i Sharm El Sheik i 2006! Konserten skulle begynne saann rett etter solnedgang en gang, men ingen kom paa scenen foer 22:30. Og enda hadde ingen gaatt hjem i sinne. Tvertimot. Mer og mer folk kom til, og de hoppet opp og ned og sang "On the iffer off Papylon" a cappella av hjertens lyst i time etter time.
Da stjernene endelig kom paa plass ville jubelen ingen ende ta. Saerlig blant fansen som stod fremst. Den bestaar i Egypt av fullstendig identiske unge menn (bart, kort haar, daarlige tenner og ditto skjorte). Bak dem staar litt eldre menn, med bart, kort haar, noen tenner og skjorte med noen knapper som mangler. Bak dem igjen staar en horde med unge kvinner som ikke har burka, men gjerne hijab, og i hvert fall sloer som dekker haaret. Og aller bakerst sitter konene til alle mennene som staar foran, og passer ungene og ser mest av alt ut til aa bare ville gaa hjem. Men det faar de ikke lov til. Samme hvor hoeyt ungene hyler og skriker og vil sove.
Det var en litt merkelig opplevelse aa vaere paa popkonsert med saa mange egyptere, saerlig alle spedbarna virket litt malplasserte saann rundt midnatt en torsdagskveld. Men det var liv, ja!
Boney M. er jo naatildags bare han ene som fremdeles lever, tror jeg. Han er 57 aar gammel og har ruset seg i saa mange aar at naa er han naturlig hoey til enhver tid. Han stod og bablet om peace and love hele tiden, og holdt paa aa tryne ut i menneskemengden gang paa gang, saa livvaktene maatte hoppe frem og redde ham. Og egypterne jublet.
I andre land er det jo litt vanlig aa la en soet jente komme opp paa scenen og faa danse litt med bandet. Ikke i Egypt. Her kom det opp fem-seks identiske unge menn som dreit seg fullstendig ut saavidt jeg kunne se. De homseklubbdanset saa det stod etter, og egypterne jublet enda mer. Ikke skjoenner jeg hvordan saant gaar an i dette landet, men det gjorde det.
Ellers har jeg det bare bra. Vannet er superklart, og de har 2100 fiskearter her. Jeg tror jeg har sett bare 1900 av dem, saa det er litt igjen aa gjoere foer jeg drar hjem.
En gang skal jeg fortelle om den gangen jeg proevde aa ta ut penger fra minibank her, men naa stenger Internet i Egypt, visstnok.
Habra.
Bjoern
Og den som tror at Boney M var store i Norge paa 1970-tallet skulle bare visst hvor store de er i Sharm El Sheik i 2006! Konserten skulle begynne saann rett etter solnedgang en gang, men ingen kom paa scenen foer 22:30. Og enda hadde ingen gaatt hjem i sinne. Tvertimot. Mer og mer folk kom til, og de hoppet opp og ned og sang "On the iffer off Papylon" a cappella av hjertens lyst i time etter time.
Da stjernene endelig kom paa plass ville jubelen ingen ende ta. Saerlig blant fansen som stod fremst. Den bestaar i Egypt av fullstendig identiske unge menn (bart, kort haar, daarlige tenner og ditto skjorte). Bak dem staar litt eldre menn, med bart, kort haar, noen tenner og skjorte med noen knapper som mangler. Bak dem igjen staar en horde med unge kvinner som ikke har burka, men gjerne hijab, og i hvert fall sloer som dekker haaret. Og aller bakerst sitter konene til alle mennene som staar foran, og passer ungene og ser mest av alt ut til aa bare ville gaa hjem. Men det faar de ikke lov til. Samme hvor hoeyt ungene hyler og skriker og vil sove.
Det var en litt merkelig opplevelse aa vaere paa popkonsert med saa mange egyptere, saerlig alle spedbarna virket litt malplasserte saann rundt midnatt en torsdagskveld. Men det var liv, ja!
Boney M. er jo naatildags bare han ene som fremdeles lever, tror jeg. Han er 57 aar gammel og har ruset seg i saa mange aar at naa er han naturlig hoey til enhver tid. Han stod og bablet om peace and love hele tiden, og holdt paa aa tryne ut i menneskemengden gang paa gang, saa livvaktene maatte hoppe frem og redde ham. Og egypterne jublet.
I andre land er det jo litt vanlig aa la en soet jente komme opp paa scenen og faa danse litt med bandet. Ikke i Egypt. Her kom det opp fem-seks identiske unge menn som dreit seg fullstendig ut saavidt jeg kunne se. De homseklubbdanset saa det stod etter, og egypterne jublet enda mer. Ikke skjoenner jeg hvordan saant gaar an i dette landet, men det gjorde det.
Ellers har jeg det bare bra. Vannet er superklart, og de har 2100 fiskearter her. Jeg tror jeg har sett bare 1900 av dem, saa det er litt igjen aa gjoere foer jeg drar hjem.
En gang skal jeg fortelle om den gangen jeg proevde aa ta ut penger fra minibank her, men naa stenger Internet i Egypt, visstnok.
Habra.
Bjoern
onsdag, oktober 25, 2006
Sharm og sharm, fru Blom
Jeg havnet uspesifisert i Aeddabaedda, eller noe som ligner veldig paa det, i hvert fall. Helt fint, bortsett fra at de ventet to gjester. Ok, naa har Bjoern Christian kommet, men naar kommer Toerrissen, spurte de nysgjerrig utpaa kvelden i gaar. Paa rommet mitt hadde de gjort det saa fint istand og stroedd rosenblader utover senga og alt, saa de regnet visst med at jeg skulle vaere to romantiske sjeler.
Tvertimot, vil jeg si. Er saa mange russere i Sharm El Sheik og paa hotellet at jeg ikke akkurat faar rosenroede assosiasjoner. Mer transsibirske knallroede, egentlig. Men det gaar bra. Lenge siden jeg har hoert saa mye russisk listepop som her, i hvert fall.
Og det ER veldig trygt her. Latterlig trygt. Alle steder hvor det kan oppstaa store ansamlinger av turister er det slaatt jernring rundt. Metalldetektorer i hver en hotellinngang, og alle, ogsaa egyptere, eller kanskje saerlig egyptere, maa vise legitimasjon og gjennomgaa kroppsvisitasjon foer de slipper inn i gaagatene med turistbutikker og restauranter i.
Saa jeg lever, og det kommer jeg nok til aa fortsette med.
Imorgen skal jeg snorkle!
Bjoern
Tvertimot, vil jeg si. Er saa mange russere i Sharm El Sheik og paa hotellet at jeg ikke akkurat faar rosenroede assosiasjoner. Mer transsibirske knallroede, egentlig. Men det gaar bra. Lenge siden jeg har hoert saa mye russisk listepop som her, i hvert fall.
Og det ER veldig trygt her. Latterlig trygt. Alle steder hvor det kan oppstaa store ansamlinger av turister er det slaatt jernring rundt. Metalldetektorer i hver en hotellinngang, og alle, ogsaa egyptere, eller kanskje saerlig egyptere, maa vise legitimasjon og gjennomgaa kroppsvisitasjon foer de slipper inn i gaagatene med turistbutikker og restauranter i.
Saa jeg lever, og det kommer jeg nok til aa fortsette med.
Imorgen skal jeg snorkle!
Bjoern
mandag, oktober 23, 2006
Imshallah!
Nå drar jeg til Egypt. Ramadan sluttet sist natt, så da har det vel vært spiseorgie i hele dag, og i morgen, når jeg kommer, så er sikkert alle mette og blide og fornøyde. Det blir bra.

Jeg drar til Sharm El Sheik, som er Dykkeogsnorkleland. Jeg har med meg 300 sider bokmanus på engelsk som helst skal bli en del færre sider før jeg reiser hjem igjen, så det spørs hvor mye annet enn å ligge i sola med rødpenn jeg rekker. Om noen vil be meg med på Peer Gynt-forestilling ved pyramidene og sfinxen i Kairo til helga så er jeg helt klart med.
Et par arabiske ordtak til ettertanke, mens vi venter på at jeg skal rapportere nærmere om forholdene på stedet:
* Evig solskinn skaper ørken.
* En småstein kommer fra et fjell.
Og sist ment ikke minst:
سيف السلطان طويل *
Bjørn
Jeg drar til Sharm El Sheik, som er Dykkeogsnorkleland. Jeg har med meg 300 sider bokmanus på engelsk som helst skal bli en del færre sider før jeg reiser hjem igjen, så det spørs hvor mye annet enn å ligge i sola med rødpenn jeg rekker. Om noen vil be meg med på Peer Gynt-forestilling ved pyramidene og sfinxen i Kairo til helga så er jeg helt klart med.
Et par arabiske ordtak til ettertanke, mens vi venter på at jeg skal rapportere nærmere om forholdene på stedet:
* Evig solskinn skaper ørken.
* En småstein kommer fra et fjell.
Og sist ment ikke minst:
سيف السلطان طويل *
Bjørn
mandag, september 25, 2006
fredag, september 22, 2006
Sønnasjøs igjen

Sånn. Svalbard; Been there, done that. Fine greier, men litt kaldt. På den andre siden; kulde er en god ting for den som vil varme seg. Og det vil man jo.
For å oppsummere, så foregår dager på Svalbard sånn:
1. Stå opp tidlig og spise opp all baconen på hotellet.
2. Gjøre noe kaldt og slitsomt, som likevel er verdt det.
3. Spise en haug med vafler.
4. Sitte i badstu frem til varmen har nådd helt inn og man orker å røre seg igjen etter vaffelspisingen.
5. Gå til Huset, Barentz eller et annet av Longyearbyens spisesteder og hive i seg så mye man orker av en latterlig stor porsjon ettellerannet.
6. Sove.
Gjenta.
Svalbardtur rimer altså ikke med slankekur, selv om det kan se sånn ut rent bokstavmessig.
Jeg liker likevel Svalbard veldig godt. Sikkert litt fordi det er et sånt sted som ikke ligner på andre, og sånne steder blir det lenger og lenger mellom, synes jeg. Det har til og med sin sjarm at man må leie seg ei rifle (Mauser fra krigen) bare for å kunne gå trygt opp på fjelltoppene rett i nærheten av Longyearbyen.
Ting jeg rakk å gjøre var:
* Å kjøre fem kilometer inn i fjellet og stå og glane på at kull ble utvunnet ti meter bortenfor meg av noen skikkelige buser med skjegg og nøkternt språk. ("Vess det hærre først æksplodere, nåkka det har lætt før å gjør, så sprer æksploschoon sæ i to tusen meter pærr sekunn. Å det e jææævli fort.")
* Å bruke en hel dag på å putre med en gammel skøyte innover Isfjorden omgitt av snøfall og tåke, for så å ende opp i en solfylt spøkelsesby, Pyramiden, og Nordenskiöldbreen rett på andre siden av fjorden.
* Å leke at jeg jaktet på rein på flata oppå Platåfjellet, mens jeg egentlig bare hadde våpen fordi Bjørndalen like ved ikke heter det for moro skyld.
* Å fikse radiatoren på hotellrommet sånn at jeg faktisk fikk oppleve en tropenatt på Svalbard i september, noe jeg ikke hadde ventet.
* Å oppdage at på Svalbard har snømennene ikke gulrotnese, men reinsdyrgevir.
Med mer.
Bilder følger.
Isbjørn
søndag, september 17, 2006
78 grader
Det var alt jeg klarte å få badstua på hotellet her opp i. Men siden jeg egentlig skulle bodd i ei gammel gruvebrakke så får det være greit at badstua ikke kan drepe. Det er det nok av andre ting her som kan. Automodus i massasjestolen de har her, for eksempel. Den tuller man ikke med.
78 grader er også så langt nord som jeg kom meg i løpet av dagen. 2049 kilometer fra start. Planen var å se Svalbard i høstdrakt, men da skulle jeg nok ha kommet en eller to dager tidligere. I dag tidlig var det nemlig blitt vinter her. Tre centimeter snø har lagt seg, og jeg tror ikke at vinteren trenger noen større overtalelse for å bli liggende til godt ut i juni 2007.
Pyttsann, så lenge det er fint så er det flott. Selv om det hadde vært artig å sett omgivelsene her med bare litt melisdryss på toppene, i stedet for full glasur på hele kaka, for å si det sånn.
Om det var små sjanser for å klare å få sett noen isbjørner før, så er det bortimot HELT umulig nå, med de helhvite omgivelsene her. Isbjørnfareskilt er det mer enn nok av, men om jeg skulle få se en isbjørn, så blir antagelig det første, og det siste, jeg ser av den, en kjempekjeft.
Snøscootere, derimot, de er lette å finne. Har sett minst ti sånne for hvert levende menneske jeg har sett i gatene her. Skal være meg et lurveleven når alle er ute og kjører på en gang. Skjønner godt om isbjørnene kan bli litt hissige.
De er ganske strenge her på øya. I butikken får man hverken ha med seg skytevåpen inn eller å kjøre rundt på rulleskøyter. Det er de to viktigste forbudene jeg har sett så langt, i hvert fall. Så de har sitt å stri med av samfunnsproblemer her, ja.
Ikke er det lov til å ha på seg sko inne, heller. Om du skal kjøpe sko må du antagelig vente på at det kommer en selger på døra og tilbyr deg et par. Muligens.
I morgen skal jeg vet ikke.
B.
78 grader er også så langt nord som jeg kom meg i løpet av dagen. 2049 kilometer fra start. Planen var å se Svalbard i høstdrakt, men da skulle jeg nok ha kommet en eller to dager tidligere. I dag tidlig var det nemlig blitt vinter her. Tre centimeter snø har lagt seg, og jeg tror ikke at vinteren trenger noen større overtalelse for å bli liggende til godt ut i juni 2007.
Pyttsann, så lenge det er fint så er det flott. Selv om det hadde vært artig å sett omgivelsene her med bare litt melisdryss på toppene, i stedet for full glasur på hele kaka, for å si det sånn.
Om det var små sjanser for å klare å få sett noen isbjørner før, så er det bortimot HELT umulig nå, med de helhvite omgivelsene her. Isbjørnfareskilt er det mer enn nok av, men om jeg skulle få se en isbjørn, så blir antagelig det første, og det siste, jeg ser av den, en kjempekjeft.
Snøscootere, derimot, de er lette å finne. Har sett minst ti sånne for hvert levende menneske jeg har sett i gatene her. Skal være meg et lurveleven når alle er ute og kjører på en gang. Skjønner godt om isbjørnene kan bli litt hissige.
De er ganske strenge her på øya. I butikken får man hverken ha med seg skytevåpen inn eller å kjøre rundt på rulleskøyter. Det er de to viktigste forbudene jeg har sett så langt, i hvert fall. Så de har sitt å stri med av samfunnsproblemer her, ja.
Ikke er det lov til å ha på seg sko inne, heller. Om du skal kjøpe sko må du antagelig vente på at det kommer en selger på døra og tilbyr deg et par. Muligens.
I morgen skal jeg vet ikke.
B.
onsdag, september 06, 2006
Ærlig og hederlig
Jaha. Da har det skjedd igjen. Jeg vant NESTEN en konkurranse. Denne gangen stod det bare om et par flybilletter til Helsinki, tror jeg, så det var egentlig ikke så nøye å vinne. Men hederlig omtale fikk jeg visstnok, ifølge denne siden.
Om du har lyst til å lese bidraget mitt, som er mye bedre enn det som vant, så finner du det ute på Star Tours reiseskildringer. Når jeg blir bestemor så kommer nok jeg også til å vinne noe. Må bare bli litt mer naiv og gjøre noe litt mer charter først, tydeligvis.
Molefonken og desillusjonert, jeg? Nehehei. #8D)
Om du har lyst til å lese bidraget mitt, som er mye bedre enn det som vant, så finner du det ute på Star Tours reiseskildringer. Når jeg blir bestemor så kommer nok jeg også til å vinne noe. Må bare bli litt mer naiv og gjøre noe litt mer charter først, tydeligvis.
Molefonken og desillusjonert, jeg? Nehehei. #8D)
lørdag, september 02, 2006
Advent
Julemarsipanen og adventskalendrene har ikke kommet ut i butikken ENNÅ! Hva ER det med dere, handelsstand? Jeg kunne absolutt ha trengt en sånn kalender, for nå er det bare 24 dager igjen til jul. Arbeidsdager, i hvert fall. Hurra! #8D)
Og en annen liten hurra er denne. Lonely Planet har laget en liten presentasjon av Afrika-konkurransevinnerne, så den kan man se på, om man har lyst.
Skal fremdeles til Longyearbyen om en stund. Og så blir verden sånn:

B.
Og en annen liten hurra er denne. Lonely Planet har laget en liten presentasjon av Afrika-konkurransevinnerne, så den kan man se på, om man har lyst.
Skal fremdeles til Longyearbyen om en stund. Og så blir verden sånn:

B.
onsdag, august 16, 2006
Mitt lille land
Jaha. Da er sommerferien over (heldigvis er høstferien bare tre uker unna, og den skal vare i 8 uker eller noe), og det er på tide å presentere feriebildene sine.
Her er de.
Det er litt forskjellig, men mest fra fjellturer og utkikkspunkter i Brønnøy, Vega og Sømna. God tur!
Her er de.
Det er litt forskjellig, men mest fra fjellturer og utkikkspunkter i Brønnøy, Vega og Sømna. God tur!
torsdag, august 10, 2006
Høydynamiske greier
Nå har jeg jammenmeg fått til noe flott.
Var hjemmehjemme i forrige uke, og blant annet var jeg på Nevernes, hvor det var en maleriutstilling av dødforlengesidenkunstneren Even Ulving. Inspirert av det så tenkte jeg at jeg kunne se om ikke jeg også kunne lage et fint maleri fra Brønnøysund.
Til å gjøre det tok jeg utgangspunkt i bildene
og 
Ingen av dem er noen fryd for øyet, akkurat.
Men så er det at man kan bruke for eksempel Photomatix til å lage en "High Dynamic Range"-kombinasjon av de to bildene. Og DA ble det, etter litt strev, eller mye strev, ganske så fint. Nemlig sånn:

eller, i en litt annen variant:

Så det var tøft, ja. #8D)
Du kan klikke på bildene for å få dem opp i litt større utgave.
Det blir nok ikke siste gangen jeg prøver på det.
Bjørn
Var hjemmehjemme i forrige uke, og blant annet var jeg på Nevernes, hvor det var en maleriutstilling av dødforlengesidenkunstneren Even Ulving. Inspirert av det så tenkte jeg at jeg kunne se om ikke jeg også kunne lage et fint maleri fra Brønnøysund.
Til å gjøre det tok jeg utgangspunkt i bildene
Ingen av dem er noen fryd for øyet, akkurat.
Men så er det at man kan bruke for eksempel Photomatix til å lage en "High Dynamic Range"-kombinasjon av de to bildene. Og DA ble det, etter litt strev, eller mye strev, ganske så fint. Nemlig sånn:
eller, i en litt annen variant:
Så det var tøft, ja. #8D)
Du kan klikke på bildene for å få dem opp i litt større utgave.
Det blir nok ikke siste gangen jeg prøver på det.
Bjørn
onsdag, august 09, 2006
Jeg vant, jeg vant!
Hva vant du nå da? Jeg vant en fotokonkurranse som Lonely Planet arrangerte. Pyntet litt på baksidebildet mitt fra boka:

Og vips, så var jeg en av de 12 nesten-førsteplassvinnerne for temaet Afrika. Om du har lyst til å se de andre bildene som også vant, så finner du dem her.
Og kaaanskje, kanskje vil Lonely Planet bruke bildet i en bok de skal lage om Afrika, og det hadde vært litt synd i så fall. For det bildet ble tatt med det gamle kameraet mitt (det med innebygd CD-spiller, svømmebasseng og barskap), og det tror jeg aldri i verden har nok oppløsning for deres smak.
Men jeg kan i hvert fall ta bilder, sier de. #8D)
Bjørn
Og vips, så var jeg en av de 12 nesten-førsteplassvinnerne for temaet Afrika. Om du har lyst til å se de andre bildene som også vant, så finner du dem her.
Og kaaanskje, kanskje vil Lonely Planet bruke bildet i en bok de skal lage om Afrika, og det hadde vært litt synd i så fall. For det bildet ble tatt med det gamle kameraet mitt (det med innebygd CD-spiller, svømmebasseng og barskap), og det tror jeg aldri i verden har nok oppløsning for deres smak.
Men jeg kan i hvert fall ta bilder, sier de. #8D)
Bjørn
mandag, august 07, 2006
Trollvassting
Sånn. Nå har jeg prøvd Nord-Norge sommerstid også. Lenge siden sist, men det gikk bra likevel. Omtrent sånn så det ut.

Nei, det er ikke TV-senderen på toppen av Vega, det er meg på vei opp til toppen av Vega. Jeg måtte holde armene sånn for å få vist frem hvor fulle håndflatene var av forskjellige etterlatenskaper fra dvergbartrær. Ikke sånne trær som vokser i barer hvor de arrangerer dvergkasting hver første fredag i måneden, men sånne som vokser tett oppunder tregrensa og som ikke er spesielt velvillige til å hjelpe en stakkar som har gått opp feil skar og bare klarer å komme seg opp om han kan løfte seg etter noe. For eksempel ei grein. Med barnåler på.
Vel. Nok teskje. Det var en fin tur. Og det var det dagen før og etter også. Nå skjer det kanskje ikke så mye før jeg plutselig er på Svalbard, men følg med for sikkerhets skyld.

Nei, det er ikke TV-senderen på toppen av Vega, det er meg på vei opp til toppen av Vega. Jeg måtte holde armene sånn for å få vist frem hvor fulle håndflatene var av forskjellige etterlatenskaper fra dvergbartrær. Ikke sånne trær som vokser i barer hvor de arrangerer dvergkasting hver første fredag i måneden, men sånne som vokser tett oppunder tregrensa og som ikke er spesielt velvillige til å hjelpe en stakkar som har gått opp feil skar og bare klarer å komme seg opp om han kan løfte seg etter noe. For eksempel ei grein. Med barnåler på.
Vel. Nok teskje. Det var en fin tur. Og det var det dagen før og etter også. Nå skjer det kanskje ikke så mye før jeg plutselig er på Svalbard, men følg med for sikkerhets skyld.
mandag, juli 24, 2006
Big in Trøndelag
I serien av mine utspekulerte PR-fremstøt har vi nå kommet til Trøndelagsregionen. Adresseavisen lagde en finfin sak på boka og på meg, og den kan du lese her.

Det eneste som var litt dumt med den artikkelen er at jeg i full fart måtte finne på et sted jeg tenkte å dra til neste gang, og da bare datt "Kilimanjaro" ut av meg. Det høres litt slitsomt ut. Men det gjør egentlig det meste her i leiligheten min midt på dagen i hetebølge-Oslo, så det er sikkert ikke så farlig.
Men før det skal jeg helt sikkert en tur til Svalbard. Det er gratis vafler der!

Det eneste som var litt dumt med den artikkelen er at jeg i full fart måtte finne på et sted jeg tenkte å dra til neste gang, og da bare datt "Kilimanjaro" ut av meg. Det høres litt slitsomt ut. Men det gjør egentlig det meste her i leiligheten min midt på dagen i hetebølge-Oslo, så det er sikkert ikke så farlig.
Men før det skal jeg helt sikkert en tur til Svalbard. Det er gratis vafler der!
tirsdag, mai 30, 2006
Scener fra et sardonisk forhold
Omtrent sånn så jeg ut, eller i hvert fall kjente jeg meg etter å ha gått den der femmila på Sardinia.

Det, og flere enda hyggeligere bilder fra turen har jeg lagt ut nå. Her, for eksempel.
God fornøyelse.
Bjørn
Det, og flere enda hyggeligere bilder fra turen har jeg lagt ut nå. Her, for eksempel.
God fornøyelse.
Bjørn
søndag, mai 21, 2006
Sommer i Sardinia
Huhei,
Alt gaar fint her ute i Middelhavet. Folk smiler og snakker rart og virker ganske avslappede. Bortsett fra at de er veldig noeye paa aa foelge trafikkreglene. Saerlig den om at det er paabudt aa ha armen tredd gjennom en hjelm naar man kjoerer moped.
Jeg hadde ikke helt skjoent hvor stor oey dette egentlig er, tror jeg. I gaar tok jeg bussen til Bosa, en finfin, liten by soer for Alghero, hvor jeg har base. Og du store allmektige saa bilsyk jeg ble. Halvannen time med naer-spy-opplevelse paa skolebussen, omgitt av 7-12-aaringer som hoiet og skrek og ikke syntes det var noe problematisk i det hele tatt at bussen konstant svingte seg gjennom haarnaalsvinger. Ojojoj. Jeg lovte meg selv at det var siste bussturen jeg tok paa denne oeya, saa dermed maatte jeg gaa hjem.
Det var langt, det.
Cirka fem mil senere var jeg tilbake paa hotellet, god og stoel. Tok bare cirka ti timer. Men det var en fin tur. Veldig likt Big Sur, fine veien langs kysten soer for San Francisco, for de som har proevd den.
Og i dag har jeg vaert paa Cavalkada, eller hva det het. I hvert fall denne oeyas svar paa 17. mai. Gatene i Sassari fulle av folk i bunad og korps og rabiate hester. Blitzen min gikk nesten varm.
Men i hvert fall, drar hjem paa onsdag.
Bjoern
Alt gaar fint her ute i Middelhavet. Folk smiler og snakker rart og virker ganske avslappede. Bortsett fra at de er veldig noeye paa aa foelge trafikkreglene. Saerlig den om at det er paabudt aa ha armen tredd gjennom en hjelm naar man kjoerer moped.
Jeg hadde ikke helt skjoent hvor stor oey dette egentlig er, tror jeg. I gaar tok jeg bussen til Bosa, en finfin, liten by soer for Alghero, hvor jeg har base. Og du store allmektige saa bilsyk jeg ble. Halvannen time med naer-spy-opplevelse paa skolebussen, omgitt av 7-12-aaringer som hoiet og skrek og ikke syntes det var noe problematisk i det hele tatt at bussen konstant svingte seg gjennom haarnaalsvinger. Ojojoj. Jeg lovte meg selv at det var siste bussturen jeg tok paa denne oeya, saa dermed maatte jeg gaa hjem.
Det var langt, det.
Cirka fem mil senere var jeg tilbake paa hotellet, god og stoel. Tok bare cirka ti timer. Men det var en fin tur. Veldig likt Big Sur, fine veien langs kysten soer for San Francisco, for de som har proevd den.
Og i dag har jeg vaert paa Cavalkada, eller hva det het. I hvert fall denne oeyas svar paa 17. mai. Gatene i Sassari fulle av folk i bunad og korps og rabiate hester. Blitzen min gikk nesten varm.
Men i hvert fall, drar hjem paa onsdag.
Bjoern
mandag, mai 15, 2006
Mai ot på tor
Egentlig bare tester jeg en ny sak, en bloggposte-plugin som heter Performancing. Men når jeg først er i gang så kan jeg jo like godt si noe fornuftig også.
Eller, fornuftig og fornuftig. Jeg kan i hvert fall berette at nå har et bilde fra Sevilla, som jeg tok på en Interrail-tur for et par år siden, plutselig blitt tatt med i samlingen med arabiske bad som den sveitsisk-syriske såpeprodusenten Aleppo Colors har lagt ut på Nettet.

Eller, fornuftig og fornuftig. Jeg kan i hvert fall berette at nå har et bilde fra Sevilla, som jeg tok på en Interrail-tur for et par år siden, plutselig blitt tatt med i samlingen med arabiske bad som den sveitsisk-syriske såpeprodusenten Aleppo Colors har lagt ut på Nettet.
De spurte om lov først, så det er selvfølgelig helt greit. Men litt sært, kanskje... ?
Pyttsann. Og så drar jeg antagelig til et sted ved Middelhavet om få dager. Om jeg gjør det så finner du det ut ved å følge med her.
Fortsatt fin mai!
Bjørn
Pyttsann. Og så drar jeg antagelig til et sted ved Middelhavet om få dager. Om jeg gjør det så finner du det ut ved å følge med her.
Fortsatt fin mai!
Bjørn
lørdag, april 15, 2006
Heter ikke Bra-sil for ikkeno

Sånn. Har nå brukt halve påsken på å gå igjennom alle bildene fra den ferskeste Brasilturen min, så nå kan alle som vil "være med" tilbake til Brasil få se. Her, for eksempel.
Legger på bildetekster så snart jeg synes det er på tide.
Bjørn
tirsdag, april 04, 2006
Communicado
Hoi,
Det tar 17 timer å komme seg fra stranda i Natal til Briskeby. Omtrent like lang tid som det tar å reise fra Brønnøysund til Briskeby med buss, ferge og tog, når toget er litt forsinket. Så da er det jo bare rett og rimelig at det koster omtrent det samme også.
Kommer nok bilder her snart. Bare vent.
Mulig jeg blir litt sen på jobben i dag. For eksempel kanskje jeg kommer i morgen.
B.
Det tar 17 timer å komme seg fra stranda i Natal til Briskeby. Omtrent like lang tid som det tar å reise fra Brønnøysund til Briskeby med buss, ferge og tog, når toget er litt forsinket. Så da er det jo bare rett og rimelig at det koster omtrent det samme også.
Kommer nok bilder her snart. Bare vent.
Mulig jeg blir litt sen på jobben i dag. For eksempel kanskje jeg kommer i morgen.
B.
mandag, april 03, 2006
Ciao!
Saa er jeg i Natal igjen, og om tolv timer saa gaar det fly hjemover. Har brukt siste dag godt, og ligget paa magen i Atlanterhavet og spilt doed/trestokk mens haiene patruljerte under meg. Har sin sjarm, det. Jeg ogsaa, tydeligvis. De to siste dagene paa oeya fikk jeg knapt gaa tur i fred, alle paa oeya hadde visst hoert om han fyren med den rare hatten og den rare portugisisken, fra bacalhao- og a-ha-landet, saa alle stoppet i strandbilene sine og insisterte paa at jeg maatte sitte paa med dem heller enn aa gaa. Har virkelig maattet staa paa for aa faa gaatt hver meter med vei de hadde paa oeya, men jeg fullfoerte verket like foer avgang inn til fastlandet i dag.
Men naa er det altsaa hjem til haiene paa Aker Brygge i stedet. Haaper det ikke er lenge til paaske. Drikker meg full (som i fullt fordoeyelsessystem) paa cupuaçu-juice i kveld, for naa blir det nok en stund til neste gang.
En takk gaar til smaasparerne paa Oslo Boers, som ser ut til aa ha finansiert denne reisen for meg. #8D)
Vi sees/snakkes,
B.
Men naa er det altsaa hjem til haiene paa Aker Brygge i stedet. Haaper det ikke er lenge til paaske. Drikker meg full (som i fullt fordoeyelsessystem) paa cupuaçu-juice i kveld, for naa blir det nok en stund til neste gang.
En takk gaar til smaasparerne paa Oslo Boers, som ser ut til aa ha finansiert denne reisen for meg. #8D)
Vi sees/snakkes,
B.
Abonner på:
Innlegg (Atom)